Mange har kanskje hørt dette utsagnet i denne artikkelens overskrift, og vi vet alle hva budskapet formidler. Uten unntak blir denne setningen benyttet for å unnskylde synd i alle dens former og for å normalisere moralske feil, fravær av Åndens frukter og tilstedeværelsen av verdslighet. Uttrykket blir bekreftelsen på en tilstand Paulus omtaler, når han beskriver troende som: ”har et skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”, 2. Tim. 3:5.
Tro alene og ikke noe mer.
Har du møtt forklaringene som gjerne kommer hvis du prøver å dele med noen av dine medkristne de positive, fantastiske og oppmuntrende løftene i Bibelen, som viser at Gud har langt mer å tilby oss enn det vi har tatt imot hvis vi aktivt og bevisst unnskylder synd i våre liv? Svaret preges som regel av en teologi som bl.a. inneholder følgende element: ”Men Gud er da nådig og overser våre fall og svakheter. Det var jo derfor han døde på korset, slik at vi kan bli frelst av tro alene”. Det som ikke sies men som hører med til denne mentaliteten, er en fortsettelse som i praksis heter: ”uten at jeg tillater Guds Ånd å ta bolig i mitt hjerte og sinn slik at min karakter endres”. Selvfølgelig sies ikke disse siste ordene, men budskapet er likevel tindrende klart. Ideen er at hvis vi tror på Jesus så blir vi frelst uten at ”gjerninger”, (som da i praksis betyr liv, lydighet, handling, væremåte og mentalitet), behøver å være annerledes enn de var før vi begynte å tro på Jesus. Med andre ord: Vi har de samme interesser som før, det samme livsfokus, hverdagen ser likedann ut, vi lever på samme måte, vi bruker tiden nå som vi gjorde før. Og det blir med det indre som med det ytre. Ble vi lett hissige og irritable før frelsen, er vi hissige og irritable som frelste troene. Hvis vi hadde et lettsindig forhold til sannheten, var smarte og hadde ”spisse albuer” før frelsen, har vi de samme karaktertrekkene som frelste. Stolthet og arroganse før frelsen er med oss slik at vi blir stolte og arrogante troende. Usedvanlig god kontakt med menighetsmedlemmer fra mange ulike kirkesamfunn, på grunn av at vi gir ut ”Mens Vi Venter”, med tilsammen mange tusen lesere av bladets trykte utgave og lesere på internett de siste 15 årene, gir oss god dokumentasjon for at det som her beskrives er korrekt.
Skal det være forskjell på kristne og ikke-kristnes atferd?
De fleste av bibelens forfattere hevder at en kristen skal gripe tak i Guds kraft og være mer en bare menneske. Når det guddommelige griper fatt i menneskets vilje til å gjøre det gode, skal resultatet være et nytt og bedre menneske. Dette kalles en ny fødsel. Hvis dette ikke skjer, har man ikke opplevd en sann omvendelse eller så er man kommet i et stadie i livet hvor man har behov for en ny omvendelse.
Endringsløs frelse.
Selv om dagens populære kristenhet vektlegger en frelse av tro alene (som tolkes å bety at du blir frelst ved alene å tro at du er det), uten endring av mentalitet, karakter og liv, er ikke dette en sann definisjon på den frelse Gud tilbyr i Bibelen. Hvor ofte har vi ikke møtt store doser av hykleri, misunnelse og baktalelse i kristne miljøer vi kjenner godt, selv om Guds Ord forteller oss at nettopp hykleri, misunnelse og baktalelse er helt utenkelige og uforenlige med det å være en gjenfødt og troende kristen, 1. Pet. 2:1. Hva kommer det da av at mye synd er blitt svært normalisert som akseptabel i de fleste kristne menigheter? (Selvfølgelig med unntak av flaggsyndene homofili og abort.) Her menes naturlig nok ikke et fall som angres, bekjennes og gjøres opp med en bønn om tilgivelse fra Gud og mennesker. Et slikt nederlag er vel i denne sammenheng ganske uproblematisk, for da blir jo Jesu tilbud både trodd og handlet på med troens gjerning. Årsaken til at bevisst og aktiv synd blir normalisert og ufarliggjort, er en forkynnelse som ignorerer Skriftens løfter om et nytt liv og som samtidig neglisjerer synliggjøringen av kraften i Jesu korsdød. I tillegg blir åndsfylde omdefinert til føleri og stemning i stedet for et nærvær av Åndens frukter i livet. Mye av det teologiske problemet til dette bedraget er også at personlig synd (syndeskyld) blir forklart å være en medfødt tilstand som er uavhengig av gudsforhold og valg. Da må en gjenfødt kristen være syndens slave og trell, selv med Jesus boende i seg ved Den Hellige Ånd. Og da menes det at gudsforholdet ikke kan gjøre noe fra eller til, fordi personlig syndeskyld er knyttet til det å ha en fallen natur. Og siden vi alle har det, har vi selvfølgelig ikke bruk for noen av løftene om seier over synd her og nå i Guds kraft.
Bibelens frelse er fra synd.
Peter skriver at vi er ”kjøpt fri fra den dårlige ferd som vi har arvet fra fedrene”, 1. Pet. 1:18. Hva betyr det? Jo, at selv nedarvede trekk og miljøarv kan endres når Jesus ved sin Ånd bor i vårt sinn og styrer tanker og følelser. I neste vers sier apostelen at dette kan skje på grunn av ”Kristi dyrebare blod”, vers 19. Jesu død på korset gjør det faktisk mulig for oss å ”dø bort fra synden”, 1. Pet. 2:24. Rom. 6:2. Det er ikke sant, selv om det forkynnes fra mange talerstoler, at Jesus seiret og døde for at jeg ikke behøver å seire over synd i mitt liv ved å dø bort fra den. Dette er et falskt evangelium selv om det er aldri så populært. Det ”jordiske i oss må dø”, Kol. 3:5. Ved Guds kraft kan vi alle ”avstå fra kjødets lyster”, 1. Pet.2:11, og vi kan motta styrke fra Gud til å følge i Jesu fotspor, ”han som ikke gjorde synd”, 1.Pet. 2:22.
Vi er jo bare mennesker!
Vi er jo bare mennesker!
Eller kan vi være noe mer enn det?
Mange har kanskje hørt dette utsagnet i denne artikkelens overskrift, og vi vet alle hva budskapet formidler. Uten unntak blir denne setningen benyttet for å unnskylde synd i alle dens former og for å normalisere moralske feil, fravær av Åndens frukter og tilstedeværelsen av verdslighet. Uttrykket blir bekreftelsen på en tilstand Paulus omtaler, når han beskriver troende som: ”har et skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”, 2. Tim. 3:5.
Tro alene og ikke noe mer.
Har du møtt forklaringene som gjerne kommer hvis du prøver å dele med noen av dine medkristne de positive, fantastiske og oppmuntrende løftene i Bibelen, som viser at Gud har langt mer å tilby oss enn det vi har tatt imot hvis vi aktivt og bevisst unnskylder synd i våre liv? Svaret preges som regel av en teologi som bl.a. inneholder følgende element: ”Men Gud er da nådig og overser våre fall og svakheter. Det var jo derfor han døde på korset, slik at vi kan bli frelst av tro alene”. Det som ikke sies men som hører med til denne mentaliteten, er en fortsettelse som i praksis heter: ”uten at jeg tillater Guds Ånd å ta bolig i mitt hjerte og sinn slik at min karakter endres”. Selvfølgelig sies ikke disse siste ordene, men budskapet er likevel tindrende klart. Ideen er at hvis vi tror på Jesus så blir vi frelst uten at ”gjerninger”, (som da i praksis betyr liv, lydighet, handling, væremåte og mentalitet), behøver å være annerledes enn de var før vi begynte å tro på Jesus. Med andre ord: Vi har de samme interesser som før, det samme livsfokus, hverdagen ser likedann ut, vi lever på samme måte, vi bruker tiden nå som vi gjorde før. Og det blir med det indre som med det ytre. Ble vi lett hissige og irritable før frelsen, er vi hissige og irritable som frelste troene. Hvis vi hadde et lettsindig forhold til sannheten, var smarte og hadde ”spisse albuer” før frelsen, har vi de samme karaktertrekkene som frelste. Stolthet og arroganse før frelsen er med oss slik at vi blir stolte og arrogante troende. Usedvanlig god kontakt med menighetsmedlemmer fra mange ulike kirkesamfunn, på grunn av at vi gir ut ”Mens Vi Venter”, med tilsammen mange tusen lesere av bladets trykte utgave og lesere på internett de siste 15 årene, gir oss god dokumentasjon for at det som her beskrives er korrekt.
Skal det være forskjell på kristne og ikke-kristnes atferd?
De fleste av bibelens forfattere hevder at en kristen skal gripe tak i Guds kraft og være mer en bare menneske. Når det guddommelige griper fatt i menneskets vilje til å gjøre det gode, skal resultatet være et nytt og bedre menneske. Dette kalles en ny fødsel. Hvis dette ikke skjer, har man ikke opplevd en sann omvendelse eller så er man kommet i et stadie i livet hvor man har behov for en ny omvendelse.
Endringsløs frelse.
Selv om dagens populære kristenhet vektlegger en frelse av tro alene (som tolkes å bety at du blir frelst ved alene å tro at du er det), uten endring av mentalitet, karakter og liv, er ikke dette en sann definisjon på den frelse Gud tilbyr i Bibelen. Hvor ofte har vi ikke møtt store doser av hykleri, misunnelse og baktalelse i kristne miljøer vi kjenner godt, selv om Guds Ord forteller oss at nettopp hykleri, misunnelse og baktalelse er helt utenkelige og uforenlige med det å være en gjenfødt og troende kristen, 1. Pet. 2:1. Hva kommer det da av at mye synd er blitt svært normalisert som akseptabel i de fleste kristne menigheter? (Selvfølgelig med unntak av flaggsyndene homofili og abort.) Her menes naturlig nok ikke et fall som angres, bekjennes og gjøres opp med en bønn om tilgivelse fra Gud og mennesker. Et slikt nederlag er vel i denne sammenheng ganske uproblematisk, for da blir jo Jesu tilbud både trodd og handlet på med troens gjerning. Årsaken til at bevisst og aktiv synd blir normalisert og ufarliggjort, er en forkynnelse som ignorerer Skriftens løfter om et nytt liv og som samtidig neglisjerer synliggjøringen av kraften i Jesu korsdød. I tillegg blir åndsfylde omdefinert til føleri og stemning i stedet for et nærvær av Åndens frukter i livet. Mye av det teologiske problemet til dette bedraget er også at personlig synd (syndeskyld) blir forklart å være en medfødt tilstand som er uavhengig av gudsforhold og valg. Da må en gjenfødt kristen være syndens slave og trell, selv med Jesus boende i seg ved Den Hellige Ånd. Og da menes det at gudsforholdet ikke kan gjøre noe fra eller til, fordi personlig syndeskyld er knyttet til det å ha en fallen natur. Og siden vi alle har det, har vi selvfølgelig ikke bruk for noen av løftene om seier over synd her og nå i Guds kraft.
Bibelens frelse er fra synd.
Peter skriver at vi er ”kjøpt fri fra den dårlige ferd som vi har arvet fra fedrene”, 1. Pet. 1:18. Hva betyr det? Jo, at selv nedarvede trekk og miljøarv kan endres når Jesus ved sin Ånd bor i vårt sinn og styrer tanker og følelser. I neste vers sier apostelen at dette kan skje på grunn av ”Kristi dyrebare blod”, vers 19. Jesu død på korset gjør det faktisk mulig for oss å ”dø bort fra synden”, 1. Pet. 2:24. Rom. 6:2. Det er ikke sant, selv om det forkynnes fra mange talerstoler, at Jesus seiret og døde for at jeg ikke behøver å seire over synd i mitt liv ved å dø bort fra den. Dette er et falskt evangelium selv om det er aldri så populært. Det ”jordiske i oss må dø”, Kol. 3:5. Ved Guds kraft kan vi alle ”avstå fra kjødets lyster”, 1. Pet.2:11, og vi kan motta styrke fra Gud til å følge i Jesu fotspor, ”han som ikke gjorde synd”, 1.Pet. 2:22.
“DET ER HÅPLØST”
Det samme problem idag som på Jeremias`tid?
............ Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, og gjør deres veier og deres gjerninger bedre.
Men de sier: “Det er håpløst! Derfor vil vi følge våre egne tanker, og hver og en av oss vil følge sitt eget harde og onde hjerte.”
Derfor, så sier Herren: Spør nå blant hedningefolkene: Hvem har hørt slikt som dette? Jomfruen Israel har gjort noe svært grusomt.
Forlater vel snøen bergflatene i Libanon? Kan det kalde vannet svikte, det som kommer strømmende langt borte fra.
Men Mitt folk har glemt Meg, de har brent røkelse for tomme avguder. De har snublet på sine veier, de eldgamle stier, så de vandrer på stier og ikke på hovedveien.
Slik la de sitt land øde og gjorde det til evig spott. Hver den som går forbi det, forskrekkes og rister på hodet.
Jeg skal spre dem som en østavind framfor fienden. Jeg skal vende dem ryggen, ikke ansiktet, på deres ulykkes dag.
Og hva Jeremias sa brydde de seg lite om:
Da sa de: “Kom og la oss legge planer mot Jeremia. For loven er ikke gått tapt fra presten, og ikke råd fra den vise, og ikke ord fra profeten. Kom og la oss bruke tungen til å angripe ham, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.” Jer 18,18
Et nytt menneske.
Bibelens gamle, ekte og solide frelsesbudskap lover oss syndere en himmelsk kraft i våre liv, slik at ”det gamle menneske blir korsfestet” (det dør), Rom. 6:6. Da vil det gamle, syndige livet forsvinne, 2.Kor. 5:17. Budskapet Gud møter oss med er så knittrende klart og lett forståelig at ingen behøver å bli ledet vill av falsk forkynnelse om hva frelsen innebærer. Legg merke til hvor tydelig Paulus forklarer det nye livet: ”Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Og bli fornyet i deres ånd og sinn, og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten”, Ef. 4:22-24.
Vi er godt kjent med at alle disse sterke løftene fra Guds Ord av noen blir knyttet til ”egne gjerninger” og ”egen kraft”. Vi har naturlig nok ikke møtt noen som mener det og som samtidig tror på løftene om seier, for de vet selvfølgelig at det er snakk om en kraft Jesus har med seg når han ”tar bolig i oss”, 2. Kor.12:9. Ingen har kraft i seg selv til å motstå noen synd og til å oppleve ekte og indre motivert seier over fristelser. Jesus gjentar sin seier i oss når han bor i oss ved sin Ånd. Hvis vi skulle velge ikke å slippe han inn eller la han fortsette å bo i oss, vil seieren og kraften forsvinne som dugg for solen. Det er derfor Bibelens frelse er knyttet til et aktivt og vedvarende Jesusforhold. Det er også derfor vi ikke må tro på mytene som uttrykkes i parolene: ”En gang frelst alltid frelst” og ”en gang falt alltid falt”.
De største løfter.
De nye skapningene Gud kan gjøre oss til, er i, ved og gjennom Kristus, 2 Kor. 3:6. Da kan vi også leve ”det nye livet”, Rom. 6:4. Kanskje en av de meste enestående løftene Herren møter oss falne syndere med, finner du i 2. Peter 1:4. Der står det at Gud har ”gitt oss” (det betyr at han tilbyr oss hvis vi er villige til å ta imot det han tilbyr) ”alt som er nødvendig” – forklart som ”de største og mest dyrebare løfter for at vi ved dem (løftene) kan få del i guddommelig natur, etter at vi har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten”.
Klarer du å fatte hva Guds Ord forteller deg i disse versene? Gud gir og vi må velge å ta imot. Der har du kilden og kraften. Du kan bare glemme vår hjelpeløshet og svakhet, for det er ikke tema her. Nå har Gud tatt over. Det han tilbyr er løfter som defineres som: ”de største og mest dyrebare”. Er de det for deg eller ser du på dem som et forstyrrende element i din måre å være kristen på? Hva er innholdet i disse løftene? Jo, gjennom dem lover Gud å endre vårt indre menneske på en slik måte at guddommelig natur utvikles i oss i stedet for at vi skal være tvunget til å slave under og lyde den falne og syndige naturen. Men når kan en slik utrolig dyp overgivelse og omvendelse finne sted? Svaret Bibelen gir er: ”etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten”.
“VED GUDS KRAFT KAN VI ALLE AVSTÅ
FRA KJØDETS LYSTER”“
Gud gir oss en kraft vi ikke har i oss selv, til å slippe bort fra verdens fordervelse som alle på en naturlig måte har en lengsel etter på grunn av den falne naturen. Her omtales fenomenet synd! Gud kan – her og nå – sette oss fri fra å ha lyst til synd, selv om denne lysten kommer innenfra. Han kan med andre ord endre oss! Da og bare da kan vi gripe (ta imot) de fantastiske store og mest dyrebare løftene, som kan gi oss del i guddommelig natur.
Jesus kom for å frelse oss FRA våre synder, og erstatte det gamle livet med et helt nytt. Det vil merkes i våre omgivelser.
Absolutt ingen som “bare er mennesker” vil bli tillatt å komme inn i Guds rike.
Å være og forbli en kristen gir ikke rom for at alt som var til stede i livet før Jesus ble Frelser og Herre, fremdeles er der etterpå.
Det er riktig tragisk å høre troende som faktisk mener at hvis Guds kraft er så stor når vi er helt overgitt til ham og Gud derfor kan forårsake en så dramatisk endring av vår karakter når Jesus bor i oss, da trenger vi ikke frelsen og forsoningen, slik at Jesu døde forgjeves! Budskapet i Bibelen er jo at det nettopp er Jesu korsdød, og den alene, som gjør frelsen og denne dype forandringen mulig! Vi har i mange år prøvd å forstå hvordan det går an ikke å forstå Skriftens lære og oppskrift for seier over synd. Den eneste konklusjon vi har kommet til, er at de som misforstår Guds Ord på dette området, er helt overbeviste om at seier over synd ikke er Guds gjerning i oss. De har på en måte fratatt Guds Ånd muligheten til å ta bolig i et menneske.
..OG LAR GUDS ÅND VÆRE HERRE I LIVET,
ER DET UMULIG Å VÆRE “BARE ET MENNESKE”.
Hvis vi er helt overgitt til Kristus og lar Guds Ånd være Herre i livet, er det umulig å ”bare være et menneske”. Årsaken til det er at da vil Guds kraft, Guds styrke, Guds natur, Guds prinsipper og Guds vesen komme til syne i et menneskes karakter, selv om naturen er fallen. Straks vi slipper Guds hånd og selv tar over styringen, og med en gang vi slutter hele tiden å overgi oss til Herrens kontroll, vil vi igjen ”bare være et menneske”.
Vi gjentar til slutt det fantastiske løftet fra 2. Peter 1:4. ”Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om han som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at vi ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden, den som kommer av lysten”.
Mange har kanskje hørt dette utsagnet i denne artikkelens overskrift, og vi vet alle hva budskapet formidler. Uten unntak blir denne setningen benyttet for å unnskylde synd i alle dens former og for å normalisere moralske feil, fravær av Åndens frukter og tilstedeværelsen av verdslighet. Uttrykket blir bekreftelsen på en tilstand Paulus omtaler, når han beskriver troende som: ”har et skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”, 2. Tim. 3:5.
