Israelske arkeologer sier at de har oppdaget et steinbrudd som forsynte kong Herodes med de steinene han trengte for å renovere det andre tempelet i bibelsk periode.”Dette er første gang vi har funnet et sted hvor steiner er hentet til å bygge murene rundt templet” sier Yuval Baruch en arkeolog som Israel Antiquities Authority har brukt i utgravningen. Steinbrudd viser hvor kjempestore blokker er hentet ut. Hver stein veide mer enn 20 tonn. baruch sier at mynter og potteskår funnet på stedet er datert til ca. 19 år f.Kr. En jernstang brukt til å splitte steinen med er også funnet.
Bevis for at Babylonernes kongelige evnukk eksisterte!
(Kilde: Israel NN.com)
Under et rutinemessig besøk til Britisk Museum ble det oppdaget et viktig arkeologisk funn, og bevis for at det gamle testamentet er riktig. Britiske aviser raporterer at dr. Michael Jursa fra Vienna, expert på Det gamle Babylon, oppdaget en liten leirtavle som gir bevis på Det gamle testamentets opphav. Selv om tavlen ble oppdaget i nærheten av Bagdad på 1920 tallet, er det ikke før nå at noen har greid å oversette den.
Da han leste tavlen sto det at en donasjon med gull ble gitt av “den ledende evnukken til kong Nebukadnesar” en mann kalt Nabu-sharrussu-ukin. Dr. Jursa gjenkjente navnet fra noe annet han hadde lest. Han slo raskt opp i Jeremia kap. 39, hvor han fant navnet listet som en av Nebukadnesar’s første ministre, som tok del i ødeleggelsen av det første tempel for ca. 2,500 år siden. I Bibelen står navnet hans litt annerledes skrevet (Samgar) Nevo Sarsekim. (Dette har med oversettelser av navn til andre språk, her hebraisk, å gjøre.)
Irving Finkel, nestleder i det Britiske Museums mellom-østen avdeling, ble veldig ivrig da fikk se dette funnet. “Dette er en fantastisk oppdagelse”, sa han til ”The Telegraph”. Hvis Nevo-Sarsekim fantes, hvilke andre mindre betydningsfulle personer i Det gamle testamentet var da også ekte? En ubetydelig detalj i Det gamle testamentet, viser seg å være riktig og sant. Hele beretningen i Jeremia får en ny styrke.
I et intervju med ”The Times” sier Irving Finkel: “Dette er en tavle som fortjener å bli kjent,”siden den beviser sannheten i Det gamle testamentet”. Dr. Jursa uttaler: “Dette er en utrolig spennende overraskelse. Å finne en slik tavle, hvor en person er navngitt i Bibelen for å gi en daglig betaling til templet i Babylon, og som samtidig angir en nøyaktig dato, er helt usedvanlig”. Dr. Jursa har besøkt Museet i over 15 år for å studere en samling med mer enn 100,000 skrifttavler. Å lese og sette sammen alle disse bitene er et møysommelig arbeid”,
sier han til ”The Times”, og mer enn halvparten er ennå ikke publisert. På tavlen finnes bl.a. følgende omtale: ”Gjeldende 1,5 minas (0.75kg) gull. Eiendommen til Nabu-sharrussu-ukin, den ledene evnukken, sendt via evnukken Arad-Banitu til templet Esangila. Arad-Banitu har levert det til Esangila, under tilstedeværelse av Bel-usat, sønn av Alpaya. Den kongelige livvakt, og Nadin, sønn av Marduk-zer-ibni. Måneden XI, dag 18, år 10 av Nebukadnesar, kongen av Babylon.
(Alt er ikke tatt med her.)
Ø Geza Vermes, professor emeritus av jødiske studier ved universitetet i Oxford, sa etter å ha lest tavlens innhold: ”Da kan i hvert fall ikke Bibelen være bare oppdiktet”.
Fra Bibelen:
Jer. 39:3. Da kom alle lederne til babyloner-kongen inn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser av Samgar-Nebo, rabsarisen (lederen for eunukkene ) Sarse-kim (Nabu-sharrussu- ukin. Her mangler bare fornavnet ”nabu” som er en tittel og et gudenavn) , og rabmagen (lederen for magerne) Nergal-Sareser, sammen med alle de andre lederne til babyloner-kongen.
Ordet hoffmann i våre norske bibler er oversatt fra evnukk, altså kastrerte menn. I Dan. 1:3. pålegger kongen, Aspenas, den øverste (rab) av sine hoffmenn (evnukker -cariyc), å ta med seg noen av Israels barn, noen som var av kongelig slekt og noen av de fornemme mennene.
Mange mener også at Daniel og hans venner ble kastrerte da de ankom hoffet, slik det var vanlig både i det babylonske og senere medio-persiske riket. Dette var også profetert av profeten Jesaja til kong Hiskia: ”De skal føre bort noen av dine sønner som skal komme fra deg, som du skal bli far til. De skal bli tatt og satt til hoffmenn (engelske og hebraisk bibel: evnukker) i slottet til kongen i Babylon.” 2. Kong. 20:18.
BIBELEN OG ARKEOLOGI
BIBELEN OG ARKEOLOGI
Steinbruddet til Herodes tempel er funnet
Israelske arkeologer sier at de har oppdaget et steinbrudd som forsynte kong Herodes med de steinene han trengte for å renovere det andre tempelet i bibelsk periode.”Dette er første gang vi har funnet et sted hvor steiner er hentet til å bygge murene rundt templet” sier Yuval Baruch en arkeolog som Israel Antiquities Authority har brukt i utgravningen. Steinbrudd viser hvor kjempestore blokker er hentet ut. Hver stein veide mer enn 20 tonn. baruch sier at mynter og potteskår funnet på stedet er datert til ca. 19 år f.Kr. En jernstang brukt til å splitte steinen med er også funnet.
Bevis for at Babylonernes kongelige evnukk eksisterte!
(Kilde: Israel NN.com)
Under et rutinemessig besøk til Britisk Museum ble det oppdaget et viktig arkeologisk funn, og bevis for at det gamle testamentet er riktig. Britiske aviser raporterer at dr. Michael Jursa fra Vienna, expert på Det gamle Babylon, oppdaget en liten leirtavle som gir bevis på Det gamle testamentets opphav. Selv om tavlen ble oppdaget i nærheten av Bagdad på 1920 tallet, er det ikke før nå at noen har greid å oversette den.
Da han leste tavlen sto det at en donasjon med gull ble gitt av “den ledende evnukken til kong Nebukadnesar” en mann kalt Nabu-sharrussu-ukin. Dr. Jursa gjenkjente navnet fra noe annet han hadde lest. Han slo raskt opp i Jeremia kap. 39, hvor han fant navnet listet som en av Nebukadnesar’s første ministre, som tok del i ødeleggelsen av det første tempel for ca. 2,500 år siden. I Bibelen står navnet hans litt annerledes skrevet (Samgar) Nevo Sarsekim. (Dette har med oversettelser av navn til andre språk, her hebraisk, å gjøre.)
Irving Finkel, nestleder i det Britiske Museums mellom-østen avdeling, ble veldig ivrig da fikk se dette funnet. “Dette er en fantastisk oppdagelse”, sa han til ”The Telegraph”. Hvis Nevo-Sarsekim fantes, hvilke andre mindre betydningsfulle personer i Det gamle testamentet var da også ekte? En ubetydelig detalj i Det gamle testamentet, viser seg å være riktig og sant. Hele beretningen i Jeremia får en ny styrke.
I et intervju med ”The Times” sier Irving Finkel: “Dette er en tavle som fortjener å bli kjent,”siden den beviser sannheten i Det gamle testamentet”. Dr. Jursa uttaler: “Dette er en utrolig spennende overraskelse. Å finne en slik tavle, hvor en person er navngitt i Bibelen for å gi en daglig betaling til templet i Babylon, og som samtidig angir en nøyaktig dato, er helt usedvanlig”. Dr. Jursa har besøkt Museet i over 15 år for å studere en samling med mer enn 100,000 skrifttavler. Å lese og sette sammen alle disse bitene er et møysommelig arbeid”,
sier han til ”The Times”, og mer enn halvparten er ennå ikke publisert. På tavlen finnes bl.a. følgende omtale: ”Gjeldende 1,5 minas (0.75kg) gull. Eiendommen til Nabu-sharrussu-ukin, den ledene evnukken, sendt via evnukken Arad-Banitu til templet Esangila. Arad-Banitu har levert det til Esangila, under tilstedeværelse av Bel-usat, sønn av Alpaya. Den kongelige livvakt, og Nadin, sønn av Marduk-zer-ibni. Måneden XI, dag 18, år 10 av Nebukadnesar, kongen av Babylon.
(Alt er ikke tatt med her.)
Ø Geza Vermes, professor emeritus av jødiske studier ved universitetet i Oxford, sa etter å ha lest tavlens innhold: ”Da kan i hvert fall ikke Bibelen være bare oppdiktet”.
Fra Bibelen:
Jer. 39:3. Da kom alle lederne til babyloner-kongen inn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser av Samgar-Nebo, rabsarisen (lederen for eunukkene ) Sarse-kim (Nabu-sharrussu- ukin. Her mangler bare fornavnet ”nabu” som er en tittel og et gudenavn) , og rabmagen (lederen for magerne) Nergal-Sareser, sammen med alle de andre lederne til babyloner-kongen.
Ordet hoffmann i våre norske bibler er oversatt fra evnukk, altså kastrerte menn. I Dan. 1:3. pålegger kongen, Aspenas, den øverste (rab) av sine hoffmenn (evnukker -cariyc), å ta med seg noen av Israels barn, noen som var av kongelig slekt og noen av de fornemme mennene.
Mange mener også at Daniel og hans venner ble kastrerte da de ankom hoffet, slik det var vanlig både i det babylonske og senere medio-persiske riket. Dette var også profetert av profeten Jesaja til kong Hiskia: ”De skal føre bort noen av dine sønner som skal komme fra deg, som du skal bli far til. De skal bli tatt og satt til hoffmenn (engelske og hebraisk bibel: evnukker) i slottet til kongen i Babylon.” 2. Kong. 20:18.
Esekiel tavlene
Ble funnet i graven til profeten Esekiel i Kafr Al-Kafil i Irak (kalt KIFL i dag - , en by ca 150 km sör for Bagdad). Tavlene er nå plassert i Yad Ben Zvi instituttet i Jerusalem, Israel. Det er 66 marmor og svarte tavler i basalt (som er en veldig hard stein.)
Talmud refererer en muntlig tradisjon som sier at den originale Esekiels boken ble begravet sammen med profeten og lagt igjen der for å bli åpenbart i de siste dager.
Tavlene stemmer til fullkommenhet med Esekiels bok som vi har i dag. De eneste små ulikhetene er ubetydelige som f.eks.stavelse av navn, og viser bare at den er av svært tidlig dato. Den er skrevet med arameisk skrift, som var skrivespråket jødene benyttet etter den assyriske bortføringen og det babylonske fangenskap var et faktum. Historien om Esekieltavlene spenner seg over en periode på ca. 40 år.
Under 2 verdenskrig var David Hacohen ansvarlig for Solel Bonchs byggeoperasjoner i Syria og Libanon. Han var fasinert av antikviteter i stein, hvilket førte til at han fikk tak i mange.
Senere fortalte en libanesisk ingeniør ham at det eksisterte noen marmortavler hvor kapitler av Esekiels bok var ingravert i gammel arameisk skrift.
Tavlene var i eie hos en kvinne som hadde kjøpt dem av sin svigerfar, også en antikvitetssamler. Denne kvinnen, som var fransk, ønsket å returnere til sitt hjemland, men tavlene var altfor tunge til å frakte med seg i disse krigstider. Etter å ha snakket med en prest om dem, ble hun overbevist om at det rette var å returnere dem til Israel, da tavlene var viktige for det jødiske folk.
Bokstavene på tavlene er fortreffelige og er ingravert av kunstnere og mestere i skrift på den tiden. Noen tror det kan ha vært profeten selv som skrev.
