Gud kunne ikke elske oss mennesker uten samtidig å tilby oss hjelp når vi sliter og lider på grunn av vår falne og syndige natur.
Budskapet ”Jeg elsker deg” kan vel bare ha legitimitet når fokus, interesse og intensitet er samlet og rettet mot personen som er mottaker av formidlingen. Sann kjærlighet har ikke egne behov og lyster som utgangspunkt. Det er den andre som fanger all vår oppmerksomhet. Det er denne personen vi ønsker å være sammen med, ha nærhet til, gjøre glad, snakke med, fortelle andre om, lytte til og lære ennå bedre å kjenne. Vi fascineres av vår elskedes tanker, ideer, ønsker og behov. Vi lengter etter å ha kvalitetstid med vedkommende og drømmer om neste anledning til å møtes. Mange steder i Bibelen brukes ekteskapet og nærforholdet mellom kvinne og mann som symbol og illustrasjon på forholdet Gud ønsker å ha til sitt folk. Et forhold som er intimt, nært, personlig og gjensidig.
Guds kjærlighet dokumentert.
Den største og mest dramatiske demonstrasjon på Guds kjærlighet, er handlingen å gi sin egen Sønn til soning for vår synd. ”For så høyt har Gud elsket verden”, er budskapet i Joh. 3:16. ”Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg”, Jer. 31:3, er erklæringen han møter sitt folk med, og han beviste det med handling. ”Ja, han elsker sitt folk”, leser vi i 5. Mos. 33:3, og selv om det er lenge siden han sa det, kom denne påstanden fra en Gud som ikke forandrer seg. Det var på grunn av ”sin kjærlighet og medlidenhet han løste dem ut”, Jes. 63:9 og ingen ting ”kan skille oss” fra denne kjærligheten, Rom. 8:35. Det er lett for Gud å elske, for han ”er kjærlighet”, 1.Joh. 4:8. Denne holdningen er ikke noe Gud tar fram i visse situasjoner, for han kan ikke annet enn å elske. Til sitt folk sa han: ”Herren elsket deres forfedre”, 2. Mos. 4:37 og til oss alle er budskapet: ”Herren elsker dere”, 5: Mos. 7:8.
Vår kjærlighet dokumentert.
Alle kan påstå at de elsker. Budskapet kan isoleres til ord, men disse ordene alene beviser selvfølgelig ikke noe. En papegøye kan lære å si: ”Jeg elsker deg”, men er neppe i stand til å følge opp budskapet med en holdning, mentalitet, valg, prioritering og liv. Gud bekrefter sin kjærlighet ved å handle. Han ga, gjorde og utførte gjerninger som var i harmoni med den kjærligheten han var i besittelse av.
Jeg elsker deg Jesus
Jeg elsker deg Jesus!
Gud kunne ikke elske oss mennesker uten samtidig å tilby oss hjelp når vi sliter og lider på grunn av vår falne og syndige natur.
Budskapet ”Jeg elsker deg” kan vel bare ha legitimitet når fokus, interesse og intensitet er samlet og rettet mot personen som er mottaker av formidlingen. Sann kjærlighet har ikke egne behov og lyster som utgangspunkt. Det er den andre som fanger all vår oppmerksomhet. Det er denne personen vi ønsker å være sammen med, ha nærhet til, gjøre glad, snakke med, fortelle andre om, lytte til og lære ennå bedre å kjenne. Vi fascineres av vår elskedes tanker, ideer, ønsker og behov. Vi lengter etter å ha kvalitetstid med vedkommende og drømmer om neste anledning til å møtes. Mange steder i Bibelen brukes ekteskapet og nærforholdet mellom kvinne og mann som symbol og illustrasjon på forholdet Gud ønsker å ha til sitt folk. Et forhold som er intimt, nært, personlig og gjensidig.
Guds kjærlighet dokumentert.
Den største og mest dramatiske demonstrasjon på Guds kjærlighet, er handlingen å gi sin egen Sønn til soning for vår synd. ”For så høyt har Gud elsket verden”, er budskapet i Joh. 3:16. ”Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg”, Jer. 31:3, er erklæringen han møter sitt folk med, og han beviste det med handling. ”Ja, han elsker sitt folk”, leser vi i 5. Mos. 33:3, og selv om det er lenge siden han sa det, kom denne påstanden fra en Gud som ikke forandrer seg. Det var på grunn av ”sin kjærlighet og medlidenhet han løste dem ut”, Jes. 63:9 og ingen ting ”kan skille oss” fra denne kjærligheten, Rom. 8:35. Det er lett for Gud å elske, for han ”er kjærlighet”, 1.Joh. 4:8. Denne holdningen er ikke noe Gud tar fram i visse situasjoner, for han kan ikke annet enn å elske. Til sitt folk sa han: ”Herren elsket deres forfedre”, 2. Mos. 4:37 og til oss alle er budskapet: ”Herren elsker dere”, 5: Mos. 7:8.
Vår kjærlighet dokumentert.
Alle kan påstå at de elsker. Budskapet kan isoleres til ord, men disse ordene alene beviser selvfølgelig ikke noe. En papegøye kan lære å si: ”Jeg elsker deg”, men er neppe i stand til å følge opp budskapet med en holdning, mentalitet, valg, prioritering og liv. Gud bekrefter sin kjærlighet ved å handle. Han ga, gjorde og utførte gjerninger som var i harmoni med den kjærligheten han var i besittelse av.
Jesus ønsker å bo i vårt hjerte og sinn ved sin Ånd. “Se jeg står for døren og banker”. Glemmer vi å invitere Han inn er alle våre anstrengelser slitsomme og forgjeves.
Vi behøver heldigvis ikke å gruble over hvordan vi kan bevise vår kjærlighet til Jesus. Også her har ord alene ingen verdi. La oss lese hva Jesus selv sier om hvordan vår kjærlighet til ham kan stadfestes: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud”, Joh. 14:15. Kan du gi en informasjon som er mer klar, ryddig og lett forståelig? Husk at det er Jesus selv som sier det. Han fortsetter: ”Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet”, Joh. 15:10. Også apostelen Johannes formidler dette budskapet. ”For dette er kjærlighet til Gud at vi holder hans bud”, og så legger han til: ”og hans bud er ikke tunge”. Tenk det!
Ordet ”tung” på grunnteksten betyr: slitsom, vanskelig, krevende og det å bære noe som veier mye. Hvorfor er ikke lydighet mot Guds hellige bud vanskelig eller ”tungt”? Av den gode grunn at det ikke er vi, altså du og jeg, som på en dyp, ekte og indre måte, kan lyde budene. Og da glemmer vi selvfølgelig ikke Jesu undervisning i bergprekenen, nemlig at Guds bud kan brytes i skjulte tanker og hemmelige lyster. Ingen kan, selv med all sin egen viljekraft og egne beslutninger, lykkes i å være samstemt med Guds bud. Hvis vi tror dette er noe vi skal få til eller klare, har vi misforstått hele frelsesplanen. For det er ingen mennesker som har styrke, makt eller evner til å lyde dem! Med en fallen natur som hele tiden står Guds prinsipper imot, er det umulig for oss å holde Guds bud.
Kristus i oss.
Det er Jesus som skal holde sin Fars bud/lov inni oss når han får lov til å bo i vårt hjerte og sinn ved sin Ånd. Det er våre tanker, vår mentalitet og våre handlinger som lyder budene, men kilden og kraften til det er den iboende Kristus. Det er derfor lydighet ikke er en tung byrde, for det er ikke noe slit for Jesus å holde sin Fars bud, enten det skjdde i hans eget liv når han var her på jorden, eller det skjer i våre liv når han blir tillatt å være Herre der. Bibelen lærer ikke at Jesus holdt sin Fars bud i sitt liv, slik at vi kan slippe å la ham holde dem i vårt.
Bibelens oppskrift er: (1) Hvis vi har lært Jesus å kjenne, kan vi ikke annet enn å elske ham. (2) Hvis vi derfor elsker ham fordi vi har lært ham å kjenne, vil vi lyde hans bud. (3) Grunnen til at det er slik, er at ingen av oss kan kjenne Jesus uten at Jesus tar bolig i oss. (4) Når han har tatt bolig der og får lov til å fortsette å bo der, vil han holde sin Fars bud i oss. At vi holder Guds bud i våre liv ved Jesu kraft, er derfor virkningen av at vi kjenner ham fordi han bor i oss. Forholdet mellom å kjenne ham og lyde Guds bud er forholdet mellom årsak og virkning. Det er derfor Johannes kan skrive: ”Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud”, 1. Joh. 2:3. Og da blir det også helt logiske å hevde: ”Den som sier: Jeg kjenner ham! Og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham”, 1. Joh. 2:2. Da passer det også å si: ”Dette er kjærligheten, at vi vandrer etter hans bud”, 2.Joh. v. 6.
Kristus i oss. 
