Matteusevangeliets hebraiske røtter

Skrev jøden og apostelen Levi Matteus sitt evangelium på det hebraiske språk? Er det dette originalmanuskriptet som er funnet? Hvilke forskjeller er det mellom dette hebraiske manuskriptet og de greske oversettelsene? Den tidlige kirkemannen, Papias, skrev at “Matteus skrev ned “det uttalte” på hebraisk og enhver oversatte det slik han kunne (Eusebius, H.E. [the History of the Church], 3.39; cf. 3.24) Matteus publiserte et skriftlig evangelium for hebreerne i deres eget språk, mens Peter og Paulus forkynte evangeliet i Roma og grunnla en menighet der. Etter at de var døde, formidlet også Markus, Peters disippel og fortolker, i skriftlig form alt det Peter forkynte. Så skrev Lukas…og til slutt Johannes. (Irenaeus, Against Heresies, 3.1.2; cf. Eusebius, H.E., 5.8.) Pantaenus, ca. år 180, en tidlig misjonær og bibelforsker, reiste til India for å forkynne evangeliet. Der oppdaget han at apostelen Bartelomeus hadde vært der før og lagt igjen Matteus` evangelium «på det hebraiske språket». (Eusebius, H.E., 5.10; . Jerome, Lives of Illustrious Men, Chapter XXXVI.) Origen, som levde mot slutten av det andre århundre, skrev i sin Matteuskommentar at han bare aksepterte de fire evangeliene, for de var de eneste autentiske evangeliene på jorden, Han bekrefter også at det første skrevne evangeliet var skrevet av eks tolleren Matteus og var publisert for jødiske troende på det hebraiske språk. Det neste evangelium var Markus som fulgte Peters instruksjoner. Den neste var Lukas som skrev til alle de hedninger som var kommet til troen. Til slutt av de alle kom Johannes..” (Origen sitert i Eusebius, H.E., 6.25). Matthew, også kalt Levi, apostel og tidligere toller, forfattet et Kristi evangelium som først ble offentliggjort i Judea på hebraisk for de omskårne som trodde. Men senere ble det oversatt til gresk av andre. Den hebraiske utgaven, som Pamphilius så flittig har samlet. er blitt bevart til denne dag i biblioteket i Cesarea. «Jeg har også hatt anledningen til å få manuskriptet beskrevet til meg av Nazarerne i Beroea, en by i Syria, da de bruker denne», skriver Jerome i Lives of Illustrious Men, Chapter III. De tidlige arabiske, persiske og syriske manuskriptene hevdes også å være oversatt direkte fra den hebraiske utgaven av Matteusevangeliet.   Øyenvitner til JESUS Fantasiske nye manuskriptbevis rundt opprinnelsen til evangeliene Dr. Carsten Peter Thiede og Matthew D’Ancona “Datert til ca år 60 e.Kr. 3 fragmenter av papyrus som inneholder Matteus evangeliet! Julaften 1994 dukker tre små papyrus fragmenter opp på forsiden av The Times i London. Skredet av innsendte brev til redaktøren gjorde at verden forsto at Matthew dÀncona`s historie var like stor som oppdagelsen av dødehavsrullene. Stormen av telefoner mottatt av Dr. Carsten Peter Thiede, vitenskapsmann og velrennomert papyrolog, sto bak historien, og den internasjonale striden spredte seg som ild i tørt gress, gir oss en liten innsikt i hvorfor Magdalen papyrusen har sendt kristenheten inn i en heftig debatt over bibelen. Thiede og dÀncona forteller historien om to forskere som for ett århundre siden snublet over de eldste kjente overleveringer av det nye testamentet, – håndfaste bevis som bekrefter at Matteus evangelium er en øyenvitneskildring av Jesus. Det hele startet i 1901, da Charles B. Huleatt kom over tre biter av et manuskript på et antikvitetsmarkedet i Luxor, Egypt. Han donerte papyrusbitene til sin alma mater, Magdalen College i Oxford, England, hvor de ble oppbevart i en åpen sommerfuglkasse, sammen Oscar Wilde’s ring. I nesten et århundre la besøkende omtrent ikke merke til Matteusfragmentene, opprinnelig datert til 180-200 e.kr., men etter at Dr. Thiede daterte dem på nytt til ca. rundt 60 e.kr (med ny vitenskapelig kunnskap om papyrologi), begynte folk å flokke seg til biblioteket med ønske om å få se en kopi av et evangelium datert til det første århundre. Men hva handler all uroen om? Hvordan kan tre papyrusfragmenter være så viktig? Hvordan kom Thiede fram til denne radikale tidlige datering? Og Hva betyr dette for den alminnelige kristne? Nå finnes svarene på disse spørsmålene. Magdalen-papyrusene samstemmer med tradisjonen som sier at Matteus faktisk skrev evangeliet som bærer hans navn, og at han skrev det innenfor en generasjon etter Jesu død, og at historiene i evangeliene om Jesus faktisk er sanne! Noen vil avvise det Thiede hevder, andre vil omfavne dem, men ingen kan ignorere Jesu øyenvitner. De levde ennå da dette evangeliet ble skrevet. De som er omtalt i evangeliene var fortsatt der! Oppbevart av spansk jøde? I 1385 skrev den spanske jøden Shem Tob ben Shaprup en bok han kalte “Even Bohan”. Den ble skrevet som en motsigelse til kristenhetens paulinske gren. Han brukte i boken et manuskript på hebraisk og ikke på gresk. Han likte ikke alltid det han fant der, men kunne ikke ødelegge manuskriptene da de inneholdt Gud hellige navn HaShem eller YHWH. Shem Tob’s Matteus er det eldste kjente komplette kopi vi har av et evangelium på hebraisk. Det er stappfullt med ordspill, bokstavrim og ordforbindelser som langt overgår det som er funnet i den greske teksten, men som er i full harmoni med hebraisk måte å formulere seg på. Noen av forskjellene mellom den greske og hebraiske teksten er veldig påfallende, og får en til å tenke over hvordan originalen så ut, og om dette manuskriptet virkelig reflekterer det originale Matteusevangeliet. Mange som har studert det hevder at man her observerer at Jesu lære er mer myk, medlidende og jødisk enn de greske kopiene. Men for all del, frelsen kan vi finne i en hvilken som helst bibel, den er åpenbart for alle som søker Gud og oppriktig ber Guds Ånd veilede, uansett nyanser som har gått tapt i oversettelser. Men det er fascinerende å møte et evangelium som kanskje er mest likt originalmanuskriptet. La oss se på et lite utvalg av noen av ulikhetene Den greske kommer først i kursiv, deretter den hebraiske teksten. Matt 5:4. Gresk: «Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet» Hebraisk: “Salige er de som venter ...” Matt 5:17. Gresk: «Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle». Hebraisk: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å utøve og gjenopprette». Matt 6: 8. Gresk: «Vær derfor ikke lik dem! For deres Far vet om alt dere trenger før dere ber Ham. Hebraisk: “Faderen vet dine ord “ (ikke det dere trenger) Matt 6:10. Gresk: Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden». Hebraisk: «Må ditt rike bli velsignet». Matt. 6:11. Gresk: «Gi oss i dag vårt daglige brød». Hebraisk: «Gi oss vårt brød kontinuerlig (hele tiden)..” Matt 6:24. Gresk: “Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Hebraisk: “Du kan ikke tjene Gud og verden.” Matt. 7:20. Gresk: «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene». Hebraisk: «På deres frukter, det er deres dyder (gjerninger), skal du kjenne dem». Matt.10:36. Gresk: «Og en manns husfolk skal bli hans fiender». Hebraisk: “Fienden vil bli dine elskede” Matt. 10:37. Gresk: «Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd». Hebraisk: «Han som elsker far og mor høyere enn meg (ikke sønn eller datter) Er jeg ikke passende (skikket) for. “ Matt.11:21. Gresk: “Tyrus og Sidon”. Hebraisk: “Tyre og Sodom” (ikke Sidon». Matt.11:25. Gresk: «På den tid tok Jesus til orde og sa: ...åpenbart det for umyndige». Hebraisk: «På den tid tok Jesus til orde og sa......har åpenbart det for de ydmyke” (ikke umyndige) “Jeg vil hjelpe deg å bære åket”, sier Jesus I den hebraiske teksten Matt. 11:28. Gresk: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!» Hebraisk: “Jeg vil hjelpe deg å bære åket”. Matt.12:1. Gresk: «På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Og disiplene Hans var sultne og begynte å plukke kornaks og spise». Hebraisk: «Begynte å knuse kornet og de knuste kornet mellom sine hender”. (Dette mangler i vår bibel. Det er betydningsfullt for det var ikke det at de spiste men at de “jobbet” med å knuse kornet.) Mange gamle fortellinger sier at apostelen Levi Matteus virket i hele Etiopia, og ble drept i Egypt. Noen sier at han var i Persia. Denne steinen markerer Matteus grav som skal befinne seg i Georgia i Kaukasus. Matt.12:12. Gresk: ”Hvor mye mer verd er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.” Hebraisk: ”Så mye mer er et menneske verdt enn det. Derfor er det tillatt og nødvendig for et menneske å gjøre godt på sabbaten.” Matt.12:36. Gresk: «Men Jeg sier dere at hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag». Hebraisk: “For Jeg sier dere at for alle ord et menneske taler vil han måtte framtvinge regnskap for på dommens dag.» Matt:13:7. Gresk: (Om såmannen) «Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Hebraisk: “Tornene vokste opp og formørket det.” Matt. 13:21. Gresk: «Han har likevel ingen rot i seg, og holder bare ut en stund. For når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, snubler han med en gang». Hebraisk: “Han er uten rot og er forvirret og når vanskeligheter og trengsler kommer til dem forårsaker Satan at deres hjerte glemmer». Matt.13:37. Gresk: «Han svarte og sa til dem: Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen». Hebraisk: «Den som sår frøene er menneskene” (ikke menneskesønnen) Matt.13:58. Gresk: «Og Han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro». Hebraisk: “Han ønsket ikke å gjøre noen tegn pga at deres tro var liten.” Matt.15:23. Gresk: «Og Hans disipler kom og bad Ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.” Hebraisk: ”Hvorfor forlater du denne kvinnen som roper etter oss?” (Som gir det motsatte budskapet.) Matt.16:11. Gresk: «Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!” Hebraisk: “Ta dere i vare for fariseerenes oppførsel.” Matt.17:3. Gresk: «Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham». Hebraisk: “Og da, Moses og Elijah, mens de snakket med han, ble åpenbart for dem, fortalte de Jesus alt det som ville skje med Ham i Jerusalem. Peter og hans følgesvenner sov. De sov, men sov ikke, de var våkne, men ikke våkne. De så Hans kropp og de to menn sammen med Ham.” (Dette mangler i den greske versjonen.) I følge Jesu uttalelser i matteusevangeliet lærte ikke fariseerne det de skulle. Hvordan kunne da Jesus si at de skulle gjøre alt de sa? Matt 17:15. Gresk: “Herre, miskunn Deg over min sønn, for han plages av månesyke og lider meget. For han faller ofte i ilden og ofte i vannet». Hebraisk: “Min sønn er plaget av en ond ånd.” (Etter vers 17 er det et tillegg i det hebraiske Matteusevangeliet, hentet fra Markus evangeliet, men likevel forskjellig. «Da førte de gutten til Ham. Da ånden så Ham, rev den straks i ham. Han falt til jorden og veltet seg, og han frådet om munnen”. (Mark. 9:20. “Jesus så på han, satan dominerte han,…”) Mark. 9:21. Gresk: «Så spurte Jesus hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han sa: Fra barndommen». Hebraisk: «Jesus spurte..”Hvor lenge har denne satan besatt ham? Barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!” Matt.18:11. Gresk: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt». Hebraisk: «Menneskesønnen har sluttet å frelse fienden». (The son of man has stopped saving the enemy.) Matt.18:18. Gresk: «Sannelig sier Jeg dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen». Hebraisk: ”Hvert løfte du binder …og hvert løfte du løser...” (skal være bundet/løst i himmelen) Det er løftene vi gir som Gud gjør oss ansvarlige for siden et brutt løfte representerer en usannhet. Matt.18:19. Gresk: «Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gjort for dem av Min Far i himmelen». Hebraisk: “Hvis to av dere ønsker å gjøre fred på jorden, alt dere ber om vil være deres fra Min Far» …Dette løftet om bønnhørelse dreier seg om at to mennesker ønsker å skape fred (forsoning) med hverandre på jorden. Da stiller Gud opp. Matt 19:6. Gresk: «Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.” Hebraisk: «Alt Skaperen har sammenføyd er det umulig for mennesket å skille.” (Forskjellen er mellom ordene skal ikke og kan ikke.) Matt. 23:2-3. Gresk: “De skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ stol. Derfor skal dere holde og gjøre alt det de ber dere om å holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres, for de sier det, men de gjør det ikke». Hebraisk: I følge Jesu uttalelser i Matteusevangeliet, lærte ikke fariseerne og de skriftlærde det de skulle. Hvordan kunne da Jesus si at de skulle holde alt det de ba dem om? Jesus sa blant annet at de lærte bud som var menneskebud (15:16), at de var blinde veiledere (15:14). Det hebraiske evangeliet sier derimot i samme vers.“De kloke og fariseernes sitter på Mose stol, og nå, alt som han (Moses) vil si til dere bevar det og gjør det, men deres (fariseernes) forordninger og gjerninger skal dere ikke gjøre/følge, fordi de sier og gjør ikke”. Det hebraiske Matteusevangeliet viser forskjellen på «han» som er Moses, og «dem» som er fariseernes og de skriftlærde. Matt. 24:14. Gresk: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme». Hebraisk: «Evangeliet vil bli forkynt…..som en vitnesbyrd (om) vedrørende meg… “ Matt. 24:15. Gresk: «Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - den som leser, han forstå det». Hebraisk: «Dette er antikrist og ødeleggelsens vederstyggelighet». Matt. 25:46. Gresk: «Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.” Hebraisk: «Evig straff» er ikke i den hebraiske teksten, men “evig avsky” Matt. 26:13. Gresk: «Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.” Hebraisk: «Det hun har gjort vil bli fortalt til Mitt minne, (Altså om meg.) Matt. 28:9. Gresk: «Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se da møtte Jesus dem og sa: Fryd dere.» Hebraisk: Jesus hilser dem ved å si: «Må HaShem (navnet) frigjøre dere,” som er en typisk jødisk hilsen. Matt. 28:19-20. Gresk: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Hebraisk: ”Gå, og lær dem å gjøre alt det jeg har befalt dere for alltid”. (Resten av verset finnes ikke i det hebraiske manuskriptet.) Sluttkommentar: Andre manuskripter som er funnet på hebraisk: du Tillet, er oppkalt etter den katolske biskop i Brieux France. Manuskriptet skal være funnet i Roma blant jøder i 1553. Munster, etter Sebastian Munster. Manuskriptet skal være konfiskert i 1537 også fra jøder. Munster skal ha fyllt in deler som manglet men laget ingen notater om hvor han har gjort tilføyelsene. Shem Tob og du Tillet er ikke alltid i overenstemmelse med hverandre, heller ikke Shem Tob og Munster.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 50 (15. årgang) 3 /2007

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no