MISJON & VITNESBYRD 

MISJON & VITNESBYRD  Vi vet nå hvorfor Becky ble overbevist om at vi skulle velge Atlanta som mellomstopp på vår tur til Tennessee der vi skulle fortelle om drømmene jeg hadde hatt. Da vi ankom Atlanta, hadde vi to timer til rådighet. Vi bestemte oss for å gå omkring på flyterminalen en stund. Da vi ankom vår “gate”, B30, hadde vi fortsatt rundt 45 minutter til boarding time. Becky satte seg ned for å hvile. Jeg kjente jeg ville gå mer så jeg gikk nedover mot den andre enden av terminalen. Da jeg kom ca. midtveis la jeg merke til en Delta kunde service counter med fire kvinner som satt der. Da jeg kom nærmere hørte jeg en stemme si til meg: “Gå bort og snakk med agenten” Hvem av dem, tenkte jeg i mitt sinn. Igjen hørte jeg stemmen si: ”Gå bort og snakk med agenten”. Jeg undret på hva jeg skulle si. For tredje gang hørte jeg stemmen si:”Gå og snakk med agenten”. Siden jeg ikke var sikker på om dette var virkelig eller ei, gikk jeg stille forbi kvinnene til enden av terminalen. Jeg tenkte ”var dette bare innbilning eller hørte jeg virkelig stemmen?” Jeg kom tilbake til B1, snudde og gikk nå direkte tilbake til B30. Da jeg nærmet meg Delta kundekontor igjen, hørte jeg på nytt stemmen: ”Gå og snakk med agenten” Jeg undret meg igjen over hvem av dem. Så hørte jeg: Gå og du vil komme til den riktige.” Jeg tenkte: La meg gå og få tak i billettene hos Becky” Jeg følte det ble riktig. Så hørte jeg, ”men skynd deg.” Jeg gikk fort bort og hentet våre billetter og sa til Becky at jeg trengte å gjøre noe, men at jeg kom snart tilbake. Jeg gikk fort tilbake til kontoret og stilte meg i køen. Det var to personer foran meg. Jeg spurte meg selv nok en gang hvem av de fire jeg skulle kontakte. Stemmen sa: ”Stå og vent til du blir tilkalt.” Jeg oppdaget at det var ingen i køen bak meg. To minutter senere oppdaget jeg at jeg var på vei til agenten ytterst til venstre. Jeg spurte meg selv; ”hva skal jeg si?” Svaret lød: Jeg vil gi deg ordene.” Jeg gikk fram til agenten og hun hilste på meg. Jeg sa: Jeg er på vei tilbake til Sacramento. Jeg var invitert dit for å fortelle om en drøm jeg har hatt.” Hun så på meg med undring og spurte, ”Var den om himmelen?” Jeg stirret på henne og kan bare beskrive det på denne måten. Munnen min klar til å snakke, men hjernen min sto en stund stille. Jeg svarte, ”Ja, min kone og jeg ble invitert til å fortelle om en drøm jeg har hatt om himmelen.” Hun svarte: ”Jeg tror på drømmer.” Jeg spurte om hun ville gi meg sin e-mailadresse så ville jeg sende henne en kopi av drømmen. Da fortalte hun meg at hun hadde bedt hele dagen. Hun trengte å treffe en forkynner, fordi hennes datter hadde fått beskjed om diagnosen kreft med spredning. Jeg ba henne skrive ned datterens navn og sa at hun ville bli holdt fram for Gud i bønn av mange mennesker. Hun begynnte å gråte og sa: ”Pris Jesus, pris Jesus!” De to agentene på henes høyre side begynnte også å gråte, siden de hadde overhørt samtalen og kjente til hennes datters situasjon. Så spurte agenten hva hun kunne gjøre for meg. Jeg tok hånden hennes og holdt den mens jeg sa: Elizabeth, Jesus kommer og Gud har hørt din bønn om din nød. Hvis det er Guds vilje, så vil din datter bli helbredet. Her er e-mailen vi fikk fra Elizabet noen få uker senere. ”Takk så mye for deres bønner!!! Vi har hatt sykdom i familien og jeg er utkjørt etter å prøve meg med to jobber. Kreften ble funnet på bare et lite spesifikt sted. Hun vil fortsatt ha en operasjon og terapi, men det er ingen spredning. Gud er god! Jeg takker Gud for at det fortsatt finnes mennesker som ber. Jeg tror på mirakler og jeg holder fast i Hans løfter. Han vil aldri forlate meg eller svikte meg. Han vil være med meg inntil enden. Jeg håper du og din familie har det bra. Jeg har fortalt mennesker rundt meg om din drøm. Må Gud fortsette å velsigne deg!! Igjen, vær så snill og TAKK alle menneskene for deres bønner. Bønn hjelper!! Gud velsigne deg......Liz Tilbake:   Mens Vi Venter - Nr. 50 (15. årgang) 3 /2007 Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no