Nådens kraft Et bibelstudium om Guds nåde Nåde er ikke en holdning Gud møter oss mennesker med når han ser gjennom fingrene med vår svakhet og synd. Nåde er noe Gud alltid er på samme måte som han alltid er kjærlighet. Ingen mennesker fortjener noe fra Gud. Hva enn Herren stiller opp med for oss, er det i utgangspunkt ufortjent. Det er ikke automatikk i det at vi lever, det er nåde fra livgiveren. Vi har ikke i oss selv noen rett til å være til, det er alt av nåde. En synder fortjener ikke noe annet enn å gå fortapt i sin synd. Et av Bibelens mest detaljerte og innholdsrike beskrivelser av Guds nåde, finner du i Titus 2:11-15. Her får vi både vite hva nåde er og hva den gjør. Sitat:“For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdlige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg”. Titus 2:11-15. Det er vanlig for oss kristne å be om og takke for Guds nåde. Vet vi hva vi ber om og takker for? Kan det være at Gud hører vår bønn og møter oss med mye nåde, men at vi avviser eller omtolker hans nåde, fordi vi ikke vet hva den inneholder og tilbyr? I dette bibelstudiet skal vi gå litt i dybden på nøkkelbegrepene i de alt siterte versene fra Paulus brev til Titus. Vi ser systematisk og i rekkefølge på uttrykkene Paulus benytter, og konsulterer samtidig grunnteksten for å finne rett betydning. Velger du nådens vei? Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som NÅ er., For Guds nåde. (Det greske ordet for nåde, er charis.) Ordet er i Bibelen oversatt på forskjellig måte fordi det - i sin sammenheng med andre ord – kan kommunisere ulike meninger. Det kan bety både gave, nytelse, glede og takknemlighet. Strongs bibelleksikon summerer ordets sentrale mening i grunnteksten som: ”Divine influence upon the heart and its reflection in the life”. Oversatt: ”Guddommelig inflytelse på menneskehjertet og dens (altså nådens) virkning (påvirkning) i menneskets liv”. Nådeordet formidler ikke kun en isolert gudsholdning, men en gudsingripen, slik at den som tar imot Guds nåde, opplever praktisk endring i sin væremåte, mentalitet og livshandling. Nåden bringer det guddommelige inn i våre liv. Alle mennesker. Selv om Guds nåde åpenbares og tilbys absolutt alle mennesker og selv om den har i seg kraft til å lede alle til frelse fra synd, betyr selvfølgelig ikke det at alle lar seg nå av tilbudet og derfor kan frelses. Guds frelse begynner når den tas imot ikke ved at den tilbys. Opptukter (Gresk paidiòn.) Ordet betyr: trene, oppdra, korrigere, vise og tukte. Når Guds nåde - ved Guds Ånds iboen i sinnet – griper inn i alle aspekter av den troendes praktiske liv, vil denne nåden vise oss hva som er Guds vilje. Den vil både korrigere oss når vi følger våre egne lyster eller preferanser og instruere eller undervise oss i hva som er Guds plan. Nåden vil trene oss opp i å kjenne igjen Guds vilje og påvirkning og samtidig tukte (korrigere oss og gjøre at vi møter konsekvenser) når vi forlater den smale vei.   “HER MØTER VI EN ENORM PÅSTAND OM GUDS NÅDE” Fornekte.(Gresk arnêômai.) Bibelverset vi studerer sier altså at Guds nåde opptukter, trener, oppdrar og korrigerer oss for en spesiell hensikt, som er å kunne fornekte det som er i opposisjon til Guds vilje. Uttrykket betyr: ”å ta avstand fra”. Noe som igjen innebærer at nåden formidler fra Gud til et fallent menneske, kraft til å avvise, fornekte og si nei til det som ikke er i harmoni med Guds vilje, plan og sannheter. Det er altså Guds nåde som sies å ha en slik mirakuløs virkning. Merk deg at et menneske som i seg selv ikke har noen slik kraft eller evne, får en slik kraft uttrykt i sitt eget liv ved å motta Guds nåde. Ugudelighet (Gresk asêbêia.) Uttrykket formidler det motsatte av gudelighet og er i Bibelen også noen steder oversatt med ordene ond og uren. Vi blir minnet om at det er mottagelsen av Guds nåde som forårsaker at et menneske fornekter eller tar avstand fra det som bryter med Guds prinsipper. Verdslige/kjødelige lyster. (Gresk êpithumia.) Her blir det som Guds nåde opptukter og oppdrar oss til, definert og beskrevet som verdslige lyster. Ordet forklares i diverse leksika å formidle budskapet: ”En indre lengsel etter det ulovlige eller en dragning mot det som står Guds vilje imot.” Hvis vi går rett inn i denne beskrivelsen og tør ta den på alvor, leser vi at et fallent menneskes dragning mot og lyst til synd, på grunn av en syndig natur, vil påvirkes og endres om Guds nåde blir tatt imot og får lov til å gjennomsyre hjerte og sinn. Leve sedelig. (Gresk sôphrônôs.) Fremdeles er det nådens virkning i et menneskes liv som omtales. Ordet sedelig betyr ganske enkelt: moderat, selvkontroll og det å eie et balansert og sundt sinn. Det engelske ordet ”soberly” dekker godt betydningen. Du skal ikke forvente noe grovt, ufint, ekstremt, fanatisk, kverulerende eller ubalansert fra en person som har tatt imot Guds nåde. Nådekraften forandrer karakteren i alle mennesker når dens inflytelse slipper til. Det røffe, enten det er genetisk nedarvet eller utviklet ved miljø og modeller, vil ble endret under nådens påvirkning. Livgiveren kan forandre livet. Leve rettferdig. (Gresk dikaiôs.) Det står ikke ”tro på, håpe på eller lengte etter rettferdighet. Nådens effekt i menneskelivet vil lede den troende til å leve, handle og ferdes rettskaffent. Målesnoren for det rette i motsetning til det som er urett, er selvfølgelig Guds vilje, prinsipper, lov og sannheter. Ved påstanden: “I den verden som nå er”, møter vi en enorm påstand om Guds nåde. Er det i himmelen eller på den nye jord et menneskes karakter kan og skal endres i samsvar med alt nevnte egenskaper? Hvor og når er det Guds nåde skal instruere oss om Guds vilje? Når kan vi bli gitt kraft til å fornekte og ta avstand fra all verdslighet og synd? Når skal Guds nåde utvikle i oss rettferdighet og rettskaffenhet? Jo, sier Bibelen, i den syndige verden som nå er, mens vi har en fallen og syndig natur. Nåden former og utvikler en ren karakter i en fallen natur. legger apostelen til ordet irettesett? Fordi da som nå vil en forkynnelse som synliggjør kraften i Guds nåde, bli møtt med motstand og kritikk. Fra hvem? Verdslige mennesker? Selvfølgelig ikke. Motstanden kommer fra kristne som ønsker å tolke Guds nåde som kun tilgivelse for synd og som ikke er interessert i å motta guddommelig kraft til et endret liv. Hvis behagelige skjødesynder blir pleiet, vil nådekraften oppleves som en trussel. Med Skriftens myndighet blir Titus bedt om å formane og irettesette alle som forkynner en lære som begrenser kraften i Guds nåde. La ingen forakte deg. (Forakte er fra det greske pêriphrônêô.) Betydningen er: undervurdere, ignorere, forakte, håne, neglisjere og latterliggjøre. De som framlegger budskapet i Titus 2:11-15, vil i svært mange kristne miljøer bli foraktet, hånet og spottet. Bare prøv det. Responsen lar ikke vente på seg. En billig og lett frelse, hvor karakterendring ikke hører med, krever naturlig nok en billig og lett nåde. Bibelens og Guds nåde møter ikke dette behovet. Den er alt for stor til det. Tilbake:   Mens Vi Venter - Nr. 50 (15. årgang) 3 /2007 Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no