Åndelig takhøyde

Åndelig takhøyde Hvorfor i all verden skal vi gjøre døren høy og porten vid? Valgspråket som brukes som banner av enkelte er hentet fra Bibelen. Hvordan skal vi tolke den bibelske appellen “gjør porten høy og døren vid.” Kunnskapen om Gud og hans vilje som tilbys i Skriften, har sin opprinnelse hos Gud selv. Forklaringen er at profetene og apostlene ikke skrev av egen vilje, det de selv mente. De forkynte sitt budskap ”drevet av Den Hellige Ånd”, 2. Pet.1:21. Det må være slik når: ”Hele Skriften er innåndet av Gud”, 2. Tim. 3:16. Selv om Bibelens bøker bærer navnet til personene som skrev, er det Gud selv som er forfatteren og kilden til informasjonen. Sant nok er ”sekretærens” bakgrunn, vokabular og målgruppe på mange måter synlige i budskapene fra Herren, men Guds Ånd hadde hele tiden et overoppsyn. Et eksempel er boken vi kaller Johannes Åpenbaring, men som Guds Ord kaller Jesu Kristi Åpenbaring, kommunisert ved en engel til profeten Johannes og videre til de kristne menighetene, Åp.1:1.   Vi står like foran den største og mest etterlengtede hendelse i menneskehetens historie. Hvem får i følge Bibelen være med? Gjør porten vid. Det er ingen tvil om at Guds menighet både skal ha og har plass for alle som vil ta imot Jesu nåde og kraft og la seg frelse og skilles fra sin synd. Da er selvfølgelig ikke din og min mening om sannheten eller om Gud et tema. Da vil vi aldri drømme om å endre Jesu lære til noe som ”klør i øret” eller på annen måte møter egne behov. Da blir vi i stedet opptatt av å lære å forstå og bringe videre det Jesus forkynte. Når det i Bibelen står: ”Løft hodene, dere porter... dere evige dører..., Sal. 24:7-10, er det ikke for å gi plass til våre egne trospreferanser. Utvidelsen har ikke til formål å dra inn i menighetens tro og lære ideene som får flest stemmer når teologenes komiteer foretar en demokratisk avstemming av hva som er guddommelig sannhet. Teksten i Salme 24 fortsetter med budskapet: ”Så herlighetens konge kan dra inn”. Det er hva Gud selv representerer som skal ha plass i menighetens prioriteringer. Det er hans budskap, og hans alene, som skal lyde fra kristne talerstoler. Gjør porten høy og bred slik at Bibelens sannheter kan finne plass i forkynnelse og liv. I Ord.17:19 finner vi det kryptiske budskapet: ”Den som gjør sin dør høy, søker sin egen undergang”. Jeg tror ikke det er helt galt å trekke denne anmodningen inn i temaet som omtales her. Hvis jeg gjør min egen preferansedør høy, slik at alle ideer som kommer min vei eller har sin kilde i mine egne refleksjoner, kan sluttresultatet bli riktig tragisk. Folkets kirke. I Danmark kalles som kjent statskirken for folkekirken. Vi har selv bodd flere år i dette nabolandet, og har lest flere medieinnlegg hvor folkekirken ikke ble definert som en institusjon som skal bringe Guds budskap og sannheter til hele folket. Ideen er derimot at kirken er forpliktet i sin forkynnelse å reflektere det folket ønsker at kirken skal stå for. For å spissformulere situasjonen, kunne da ”folket” teoretisk sett bestemme at de ønsket seg en kirke som sluttet å snakke om denne Jesuspersonen og i stedet for eksempel adopterte de svært så respektable parolene til humanetisk forbund. Anstendig atferd og fornuftig relasjonsetikk ville da ta plassen for frelsesbudskapet. Fjerner vi Kristus fra forkynnelsen, har vi selvfølgelig ikke lenger med kristendom å gjøre. “..hadde de forholdt seg til Guds budskap i Bibelen ville det vært umulig å bedra dem..” Tilpasset forkynnelse. Dette samme problemet kan dukke opp i alle kirkesamfunn og er ikke kun knyttet til statskirkene. Under press fra den økumeniske blokken, må mange protestantiske trossamfunn nå revurdere sin tro og lære, og finne ut om de har særtrekk i sin forkynnelse som ikke deles med flertallet av andre kirkesamfunn. Hvis de vil unngå å bære sektstemplet, blir de invitert til å fjerne eller nedtone særegne dogmer som ikke har plass i den felleskirkelige trosalliansen. Vi vet om protestantiske kirkesamfunn som har gitt etter for dette presset, selv om sannhetene som ble definert å være ”særegne” hadde solid bibelsk forankring og selv om endringene de til slutt aksepterte, åpner døren til alvorlig utroskap mot Guds sannheter. Den siste menigheten Når Jesus snart kommer igjen for å hente dem som venter på Guds rike, lærer ikke Bibelen at en samlet tverrkirkelig kristenhet står parat for å være med hjem. I stedet beskrives en global kristen trosallianse som har samlet seg rundt en ideologi som står Herren imot, Åp.13:12.14. Hvordan skal det bli mulig? Svaret gis i vers 14. Menneskeheten blir forført. Det betyr at de blir lurt, narret, bedratt og manipulert. Hvordan kan så mange mennesker la seg lure? Fordi det religiøse systemet som forfører dem har makt til å produsere overnaturlige tegn, mirakler og mektige gjerninger. Det er bibelteksten selv som forteller oss det. Disse undergjerningene utføres av onde åndsmakter som respons på de kristnes bønner til og tilbedelse av Jesus. Igjen må vi stille spørsmålet: Hvordan er det mulig? Bibelen forteller at de bli forført av Guds fiende, som har utgitt seg for å være Kristus og som har framstått som en lysets engel. Men hvorfor forsto de ikke bedraget i tide? Fordi de hadde akseptert en takhøyde for sin kristendom, som etter hvert rommet omtrent alt det ulike mennesker hadde som preferanse. Hadde de forholdt seg til Guds budskap i Bibelen, ville det vært umulig å bedra dem. Hvor gikk de feil i sin kristne ideologi? Først og fremst lyttet de til forkynnelse som sa at alle overnaturlige mirakler utført i en kristen menighet når medlemmer ber i Jesu navn, er fra Gud. Herren selv forteller i sitt Ord at det aldeles ikke er tilfelle. Hadde de sluttet å ”sette sin lit til mennesker”, Jer. 17:5, og i stedet forholdt seg til Guds Ord, ville de ikke latt seg forføre. Glem aldri at det er Jesus selv, i Jesu Kristi Åpenbaring, som sier at de er blitt forført. Det er også Jesus som i Matt. 7:22.23 informerer oss om at det er kristne menigheter som lærer at den troende er løst fra loven, som til slutt vil havne i en situasjon hvor djevelen utfører mirakler på deres møter når de ber til Jesus. Selv er de overbeviste om at det er Guds Ånd som utfører alle miraklene og undergjerningene, men Jesus må fortelle dem at han aldri noen gang har kjent dem eller akseptert deres tilbedelse. De argumenterer med Guds Sønn og minner han på at de har profetert i hans navn, drevet ut onde ånder i hans navn og i hans navn gjort mange kraftige gjerninger. Men responsen er at det ikke er Jesus som sto bak. Vi vet at dette lyder helt utrolig, men det er Jesus som sier det. Grunnen til dette gigantiske bedraget, sier han, er at de trodde de var løst fra forpliktelse til å motta guddommelig kraft til å lyde Guds hellige lov. I noen norske Bibler står Jesu forklaring omtalt som ”dere som gjorde urett”. På grunnteksten står det det "dere som levde i ”anomia” – som betyr lovløshet. De trodde seg løst fra Guds lov, derfor kunne ikke Guds Ånd beskytte dem mot djevelens bedrag. En tøff men nødvendig erkjennelse. Det er ingen tvil om at vi lever i endetiden. Omtrent alle kirkesamfunn synes å gjenkjenne Bibelens beskrivelser av tegnene på Jesu komme. På det området er det enighet. Det er heller ingen tvil om at Jesu omtale av alle de kristne som ”på den dagen” tror de tilber Jesus mens de egentlig er blitt forført, også gjelder endetiden. Da er vi vel forpliktet, er vi ikke, til å se oss omkring og observere det som finner sted i kristenheten og samkjøre det med Jesu beskrivelse? Hvor er de mange troende som har et veldig fokus på mirakler, tegn, undre og kraftige gjerninger samtidig som de forfekter en teologi og lære som hevder at de frelste er løst fra den loven Gud ga på Sinai (se 2.Mosebok. 20 kap.) Nøyaktig det er trosrammen Jesus identifiserer når han beskriver dette endetidsbedraget. Hvem er det som annonserer og selger ”mirakelmøter” med ”helbredelser og kraftige gjerninger” som dokumentasjon på at Guds Ånd er til stede? Tør du på alvor ta til deg Jesu advarsler? Hvem er det som lar dogmedøra til sin menighet være så høy og vid at omtrent alt aksepteres, bare det har i seg et snev av noe overnaturlig og mirakuløst? Vi ønsker ikke å trekke konklusjonene for våre lesere, men vi videreformidler informasjonen fra Guds Ord. Hver enkelt av oss må selv gjøre et valg og be Guds Ånd om hjelp og veiledning. Tilbake:   Mens Vi Venter - Nr. 50 (15. årgang) 3 /2007 Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no