Matvarekrisen en “stille tsunami”
Verdens matvareprogram sammenligner den voksende matvarekrisen med en “stille tsunami”, som kan kaste over 100 millioner mennesker ut i sult og fattigdom.
Filippinene er ett av mange som er rammet av den økende matvarekrisen. Direktør Josette Sheeran i Verdens matvareprogram (WFP) sier at verdenssamfunnet må handle like raskt og sjenerøst som etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, der 250.000 mennesker omkom og ti millioner ble nødlidende. Dette er sultens nye ansikt, millioner av mennesker som ikke var i den verste sultkategorien for seks måneder siden, men som er det nå, sier Sheeran og ber om tiltak i stor skala fra det globale samfunnet. Vi trenger både øyeblikkelige tiltak og mer langsiktige opplegg for å avverge en katastrofe, sier Sheeran. Det vi opplever nå, rammer flere mennesker på alle kontinenter. Stadig flere mennesker har ikke råd til å kjøpe mat til seg og sine, og underernæring vil påføre barn lidelser for resten av livet. Prisen på basismatvarer som hvete, ris og mais er mer enn doblet de siste sju ukene, og har ført til voldsomme opptøyer flere steder i verden, blant annet i Haiti, Kamerun, Indonesia og Mosambik.
Produserer drivstoff framfor mat
En årsak til prisveksten er dårligere avlinger som følge av klimaendringer. En annen årsak er bruken av enkelte matprodukter i produksjon av biodrivstoff, som igjen skal redusere utslipp av klimagasser.
Paradokset er at biodrivstoff, som er ment å skulle bidra til reduserte utslipp av klimagasser, fører til at store områder av dyrket mark ikke lenger brukes til matproduksjon, men til produksjon av drivstoff.
Den forrige britiske statsministeren, Gordon Brown, som var vert for møtet om matkrisen, har sagt at Storbritannia vil gå inn for å endre EUs mål for økt bruk av biodrivstoff dersom slikt drivstoff bidrar til økte matvarepriser. EU har vedtatt en målsetting om at biodrivstoff skal utgjøre 10 prosent av transportdriv-stoffet innen 2020. Den målsettingen ligger fast, til tross for kritikken om at biodriv-stoff bidrar til å presse opp matvareprisene, hevdes det i en rapport fra EU.Matvarekrisen blir værre?
Millioner av mennesker over hele verden står foran en sultkatastrofe forårsaket av den nåværende matkrisen. I følge eksperter, vil krisen vedvare så lenge de som dominerer kornmarkedet forblir uvillig i å endre sine handlinger. Biodrivstoff tar maten ut av munnen på sultende mennesker, og gir dem til drivstoff for verdens rikeste konsumenter. I året 2007 steg hveteprisene med 77 % og ris med 16 %. Dette var noen av de høyeste prishopp noen sinne. Men i år har hastigheten i prisforhøyelse steget ennå mer. Siden januar 2008, har prisen på ris steget med over 140%.
Josette Sheeran, sier, … “Denne krisen er forskjellig fra tidligere kriser. Den kom absolutt samtidig i mange land. Det er første gang dette skjer siden tidlig på 70-tallet, og den berører mennesker som ikke vanligvis rammes av sultkatastrofer.” BusinessWeek April 28, 2008
Så hva er det som skjer?Det er mye snakk om biodrivstoffet som hovedårsak, siden stadig fler bønder nå dyrker biodrivstoff i stedet for mat, forårsaket av ulike initiativ fra regjeringshold. Men dette er absolutt ikke den eneste faktor til dette verdensvide problemet. Andre faktorer som utpeker seg er den økende velstand i China og India. Dette innebærer at de ønsker seg en vestlig levestandard rik på korn, kjøtt og melkeprodukter. Dette fører til panikkjøp av kornimportører. En annen faktor er befolkningseksplosjonen, hvor vi nå kan legge til en befolkningsvekst på 78 millioner mennesker pr. år. Klimaendringer i 2007 har videre ødelagt store avlinger i Australia og reduserte avlinger i flere europeiske land. Økende oljepriser må også ta en del av skylden, da bensin er nødvendig i jordbruket og for transport av mat. Noen ganske få observatører mener at ingen av disse årsakene er den viktigste. De mener at denne situasjon er planlagt, bevisst og menneskeskapt, for å frambringe en masseutryddelse for å bevare de få menneskers levestandard for de få som har innflytelse og makt.
I Januar 2008 hadde BBC en utsendelse i sitt program “The Things We Forgot to Remember, (Ting vi glemte å huske). Her medvirket nobelprisvinneren i økonomi Professor Amartya Sen, blant flere, og fortalte om sult-katastrofen i Bengal i 1943-1945, der 6-7 millioner mennesker døde da prisen på ris ble fordoblet. Den katastrofen ble aldeles ikke forårsaket av matmangel, men ble skapt av planlagte politiske vedtak.Kilder: Dr. Mercola link: Jonathan Gray og VG. Linker på nett:
* Farm Program Pays $1.3 Billion to People Who Don’t Farm
* The Future of Food -- You NEED to Watch This Video!!!En prodigal “fortapt” nasjon?
(Prodigal er en person som bruker, eller har brukt, sine penger på en sløsefull og ekstragavant måte, og er det ordet som er oversatt i norske bibler med “fortapt” i historien om den fortapte eller bortkomne sønnen som kom hjem igjen.)“Vi brenner mat. Er det mulig å gjøre noe så dumt? Vi lever i et samfunn hvor Gud og Guds ting er vurdert som idioti. Det er som tatt rett ut av romerbrevets første kapitel. “For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sann-heten nede i urettferdighet. For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige, det gjelder Hans evige kraft og Hans guddommelighet, disse kan kjennes ut fra de gjerninger som er gjort. Slik er de uten unnskyldning. For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, eller takket, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket. Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige. Rom.1:18-22.
Dette minner om historien om den fortapte sønn. Les igjennom lignelsen, men bytt ut ordet sønn med ordet nasjon. Luk. 15:13. Ikke mange dager etterpå samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte. Og der sløste han bort alt han eide i et nedbrytende liv. Luk. 15:14-16. Men da han hadde brukt opp alt, ble det en svær hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Og han sendte ham ut på markene for å mate svin. Og han spiste seg gjerne mett på de skolmene som grisene åt av, for ingen gav ham noe.
Kan dette være det siste signal fra Gud? Ber Han oss om å komme hjem? Da han spiste skolmene til grisen “kom sønnen til seg selv”. Må det sult til for at vi skal snu? Er Amerika blitt en “fortapt” nasjon? Vi er borte, men kan vi bli funnet? I såfall må vi dytte oss selv ut av den moralske møkkabingen.”
(Ved Coach Dave Daubenmire. April 17, 2008. NewsWithViews.com)
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 52 (16. årgang) 2 / 2008 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no