Overgivelse

Personlige erfaringer knyttet til Ellen G. Whites kapittel om overgivelse i boken “Veien til Kristus”. Den eneste mulighet til seier over synd ligger i en fullstendig overgivelse til Gud. For Kristus i oss, er det ingen vanskelighet å lyde Guds bud. I kapitlet nevnt fremholdes det klart hvordan vi kan foreta en overgivelse som medfører at Kristus tar opphold i hjertet. Jeg skal i denne lille artikkelen fortelle hvordan jeg selv opplevde det. La det med engang være sagt at min erfaring ikke nødvendigvis behøver å være noe mønster for din. Men resultatet av din erfaring må føre til det samme som min. Det er mange år siden nå, at jeg begynte å vurdere min åndelige stilling. Utadtil var det nok ikke mye å sette fingeren på, men mine onde tilbøyeligheter plaget meg. Da jeg i hvert fall delvis var våknet opp, gikk jeg til Gud med problemene og ba om hjelp. Deretter tok jeg kampen opp mot synden i meg. Jeg gikk inn for å avvise alle tanker og tilskyndelser til det onde. Da jeg tok opp kampen mot synden, tok synden kampen opp mot meg, til en grad som jeg aldri tidligere hadde opplevd. Den var så påtrengende at det må oppleves for å kunne forstås. I denne tiden ba jeg mye til Gud, men hadde ikke inntrykk av at det hjalp noe. Jeg sa ikke til Gud at hvis du ikke hjelper, så gir jeg opp, som jeg hadde gjort ved en tidligere anled-ning. Denne gang sa jeg: “Hvis det er slik kristenlivet skal være, en forbitret daglig kamp med synden, så er jeg innstilt på å fortsette til mine dagers ende”. Det fortsatte ikke så lenge, men varte likevel en stund. Så gjorde Gud det klart for meg at årsaken til mine problemer var at jeg befant meg i Laodikeatilstanden. Det var både overraskende, men også håpefullt. Jeg hadde overhodet ikke tenkt på det. Så jeg sa til Gud: “Når du sier at jeg er en laodikeer så godtar jeg det, men jeg forstår det ikke”. Jeg ba derfor om at han måtte vise meg en vei ut av denne tilstanden. Så gjorde han det klart for meg at det var nødvendig med en full og hel overgivelse av meg selv til ham. Da tok jeg betenk-ningstid - i flere dager. Hvem vet hva Gud kunne finne på, hvis jeg overlot hele styringen til ham? Etter hvert gikk det opp for meg at dette var spørsmål om frelse eller fortapelse for mitt vedkommende. Sa jeg nei nå, var det over og ut. Ikke uten en viss beven sa jeg til Gud at jeg godtok hans betingelser og overlot min sak til ham. Det ble ingen forandring av den grunn. Jeg fortsatte å be og ga stadig uttrykk for at jeg var innstilt på å overlate meg betingelsesløst i hans hender. Han åpenbarte for meg visse reservasjoner som jeg ikke var klar over selv, og ryddet vekk de hindringer som enda måtte finnes. Så var det en sabbats ettermiddag, jeg satt og leste i romerbrevet kapittel 7 og 8. Det var en familie som jeg pleide være hos hver lørdagskveld og ha bibelstudier med, og den kvelden skulle vi beskjeftige oss nettopp med disse to kapitlene i romerbrevet. Mens jeg satt og leste var det plutselig som om jeg forsto dette på en helt ny måte og jeg kjente at det foregikk en forandring inne i meg. Jeg følte at “noe” tok meg i besittelse og jeg fikk en sterk forvissning om at jeg tilhørte Gud og at all min synd var tilgitt. Jeg følte en forunderlig kraft og at synden hadde mistet sin makt. Jeg begynte å ane betydningen av ordet: “Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov,” som det sto i Bibelen den gang. En overveldende erfaring. Så begynte jeg å tenke. Kan dette være riktig? Jeg hadde jo hørt i all min tid at det er umulig å komme i et slikt forhold til Gud at en er i fullstendig harmoni med hans bud og vilje. Har den onde endret kampmetoder for å føre meg på villspor og få meg til å slutte å være på vakt? Nærmere granskning av Bibelen overbeviste meg om at det jeg opplevde måtte være fra Gud. For å leve uten å synde er det absolutt ingen som kan, uten ved den iboende Hellige Ånd. Men det betyr ikke at noen av oss kan regne seg å være syndfri, for den onde natur er der hele tiden og forsøker å gjøre seg gjeldene. Den holdes imidlertid nede ved den Hellige Ånds kraft, så lenge han, Ånden, har herredømme i hjertet, Som Paulus sier: “Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg”. Nå forsto jeg Laodikeabudskapet. Nå visste jeg meningen ned å være ussel, ynkelig, fattig, blind og naken, Nå hadde jeg opplevd å kjempe den håpløse Romerne 7- kampen. Men jeg visste også hva Romerbrevets kapittel 8 betød, og hadde erfart oppfyllelsen av Jesu løfte: “Om noen hører min røst og åpner døren vil jeg gå inn til han og holde nattverd med ham og han med meg”. Derfor vil jeg på det innstendigste anbefale at du følger den oppskriften du finner i boken “Veien til Kristus”, av Ellen G. White. (Lesere som ikke har denne lille men utrolig viktige boken, kan få den tilsendt gratis ved å kontakte MVV redaksjonen.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 52 (16. årgang) 2 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no