GUD - HVEM ER DU?  

Vi har mottatt mye respons fra bladets lesere grunnet våre artikler om treenighets-dogmet. Mange ser selvfølgelig at treenigheten ikke er en bibelsk lære, men andre nevner bl.a. Joh. 1:1, Jes. 9:6 og Kol. 2:9 som de antar er i harmoni med denne læren. Vi hevder at treenighetslæren ikke er å finne noe sted i Guds Ord, og da selvfølgelig heller ikke i nevnte bibeltekster. Kasus. Anta at en bibeltekst grammatisk riktig kan tolkes på to forskjellige måter. Èn av tolkningsmåtene motsier klart og tydelig andre skriftsteder. Den andre tolkningen gjør at teksten harmonerer med resten av Bibelen. Da hevder sunn teologi at den tolkningen som passer med helheten skal velges. (Kontekst-harmoni eller kryssordprinsippet.) Det betviles at det finnes en eneste seriøs teolog som ikke kjenner dette tolkningsprinsippet. I mine teologistudier på både Newbold College i England samt på Columbia Union College og Loma Linda Universitetet i USA, ble denne tolkningsregelen terpet igjen og igjen. Det er jo nettopp på grunn av denne forståelsen at bibeltro kristne kan veilede andre som tolker flere bibeltekster feil, fordi de ikke kjenner helhetsprinsippet. Både Bibelens budskap om sabbaten, tilstanden i døden og lovens rolle, vil og må misforståes om denne innsikten ikke er til stede. La oss prøve ut dette prinsippet vedrørende læren om guddommen.                                                                        (1) Er Faderen den eneste og sanne Gud som noen bibeltekster hevder?                   (2)Er Faderen og Sønnen og Ånden tilsammen den eneste sanne Gud?                                                                     (3) Hvis alle tre til sammen er den eneste og sanne Gud, hvorfor kalles da Jesus i   Bibelen for sønnen til den eneste sanne Gud?                                                          (4) Hvis Faderen alene er den eneste sanne Gud, hvorfor kalles da også hans Sønn for Gud i Bibelen? Hvem er da Bibelens Gud? Det som står i parantes er min kommentar. ”Så er det for oss bare èn Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er (i tillegg til den eneste Gud som er Faderen) bare èn Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham. (Ordene av og ved kommuniserer at Faderen skapte alt ved Sønnen.), 1. Kor. 8:6. Den neste setningen Paulus skriver er: ”Men ikke alle har denne kunnskap”, vers 7. Påstanden til Paulus må i sannhet bekreftes. Det er mange lignende bibelvers, så vi kan ta med et eksempel til: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og (i tillegg til å kjenne han som er den eneste og sanne Gud, at de også kjenner), ham du (”du” henleder altså til han som er den eneste sanne Gud) utsendte, (som er en annen enn den eneste sanne Gud, nemlig:) Jesus Kristus”, Joh. 17:3. Denne bibelteksten, sammen med en rekke andre fra det nye testamentet, som formidler samme mening, er entydige i erklæringen om at Faderen alene er den eneste sanne Gud! Når vi da finner bibelvers som gir tittelen Gud til Guds Sønn, kan vi - på grunn av alt nevnte tolkningsprinsipp, øyeblikkelig vite at vi ikke under noen omstendighet kan tolke disse andre bibelversene slik at de kommer i meningskonflikt med påstanden om at den eneste og sanne Gud faktisk er Faderen alene.  Da blir det jo både helt naturlig og nødvendig å lete etter bibelsk dokumentasjon på at tittelen Gud også gis en annen betydning enn omtalen av Den Sanne, 1.Joh. 5:20. Den eneste sanne Gud, Joh. 17:3. Den gamle av dager, Dan. 7:9.13.22 eller Den høyeste Gud. La oss se på de omtalte versene noen bruker for å støtte treenighetsdogmet bl.a. Joh. 1:1, Jes. 9:6 og Kol. 2:9 Dette er Joh. 1:1 på grunnteksten. Fra en engelsk kilde. (Numrene representerer Strongs leksikon.) In (1722) beginning (746) was (2258) the (3588) Word (3056) and (2532)  The (3588) Word (3056) was (2258) with (4314) the (3588) God (2316)  And (2532) God (2316) was (2258) the (3588) Word (3056) The same (3778) was (2258) in (1722) beginning (746) with (4314) the (3588) God (2316) ”I begynnelsen var Ordet (ho lôgos - Guds Sønn - med bestemt artikkel) og (dette) Ordet (altså den samme Guds Sønn) var med/hos Guden (tòn theôn – Faderen – med bestemt artikkel), og Ordet (Guds Sønn) var Gud (theôs, ikke Guden – tôn theôn). Merk deg betydningen som formidles når den bestemte artikkel står hvor den er å finne i grunnteksten. Merk deg også betydningen når den bestemte artikkel er utelatt, som den er i en rekke oversettelser. Det er en klar teologisk forskjell i denne teksten mellom Guden (The God) og den som blir gitt rett og makt til å bære tittelen Gud uten å være Guden. Noen argumenterer med at vi ikke kan oversette dette verset slik det står i grunnteksten, siden det ville gi Jehovas Vitner rett. Utrolig! Uttalelsen formidler vilje til å forfalske Skriften for å unngå at et kirkesamfunn får rett i noe, selv om mange av oss mener at Jehova vitner også har en del problemer med andre sider av sin teologi, hvis bibelen er fasiten. Om en hindu forteller meg at vann er vått, tror jeg det, men ikke fordi det sies av en hindu. Jeg tror det fordi det er sant. Sannhet har da visselig ennå egenverdi. Hvem er Gud?                                                                                                                Tittelen Gud er altså gitt Jesus flere steder i Bibelen. Eksempler er: Jes. 9:6. Sal. 45:8. Heb. 1:8 og Joh. 1:1. La oss se på Jes. 9:6 ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt… Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig (Mektig) Gud, Evig Far, Fredsfyrste”, (Jes. 9:6.) I samsvar med alt omtalte tolkningsprinsipp, må dette verset være i full harmoni med vers som: ”Så er det for oss bare èn Gud – Faderen.” Det representerer et forsøk på å forfalske Guds Ord, hvis vi ignorerer en klar bibelsk uttalelse, for å kunne vri en annen tekst til å ha en mening den i bibelens totale sammenheng ikke har. At Guds Sønn i sannhet kan kalles både Under og Rådgiver burde være uproblematisk for alle som kjenner evangeliet. At han videre er Far for ”de barn Gud har gitt meg”, Heb. 2:13, er like innlysende. ”Når da barna fikk del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det..”, vers 14. Vi er hans barn og han er vår Far. Er Kristus Veldig/Mektig? Han er sannelig langt mer enn mektig, han er gitt all makt! Det sier han jo selv: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord”, Matt. 28:18. All makt! Allmakt! Uttrykket allmakt kommer fra det greske pantokrator, som er satt sammen av de to ordene pas og kratos, all og makt. Faderen, den gamle av dager, den høyeste Gud, ga sin Sønn all makt. Hvem ga den? Den eneste sanne Gud, Faderen! Gjør det Guds Sønn til den eneste sanne Gud som pavekirken og treenighetslæren hevder? Nei! Han kan bære alle sin Fars navn for; Mitt navn er i Ham. 2 Mos. Se også Åp 5. Hva med tittelen Gud? Ordet Gud er ikke et identitetsbærende egennavn for Den Høyeste Gud eller Den gamle av dager. Ordet Elohim er grammatisk sett et flertallsord, (hebraisk êlôhîym, ord 430 i Strongs.) Ordet er i Bibelen brukt om både engler, dommere, vanlige mennesker, Guds Sønn og om den ène mektige Gud Fader. Noen vektlegger ordets flertallsform, og hevder at dette må tolkes til å bety ”tre guder i èn som likevel ikke er tre” eller ”en Gud som åpenbarer seg i tre forskjellige hypostaser, vesener eller personer”. Men slik ordet benyttes i Skriften, holder ikke dette argumentet. Ordet brukes også om enkeltpersoner. I debatt med sinte fariseere, nedtoner Jesus betydningen av ordet Elohim. Han sier: ”Når loven (en del av det gamle testamentet) har kalt dem som Guds ord kom til (altså vanlige mennesker) for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig, hvordan kan dere da si til Ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn”, Joh. 10:35.36. De som argumenterer med at èlôhîym gjør Jesus til den høyeste Gud eller at ordet betyr at både Faderen, Sønnen og Ånden til sammen og hver for seg er den eneste sanne Gud, gjør samme tenkefeil som fariseerne og kan derfor nyttiggjøre seg Jesu korrigering.  Hvorfor begrenser Jesus flertallsordet èlôhîym på denne måten? Fordi han selvfølgelig visste at dette ordet ikke er navnet på den eneste sanne Gud, men er en posisjonsbeskrivende tittel, og betyr mektig, den mektige, veldig stor og myndig. Derfor passer denne tittelen i høyeste grad også på Faderens Sønn, siden han av sin Far har mottatt all makt og er mektig. Fariseerne misforsto Jesu erklæring om å være ett med Faderen og Jesus måtte korrigere dem. De misforsto i tillegg bruken av ordet êlôhîym, og Jesus måtte rette på det også. Hele guddommens fylde.                                                                                                Om Jesus skriver Paulus: “For i ham bor hele guddommens fylde legemlig”, Kol. 2:9. Betyr det at Jesus derfor er den eneste og sanne Gud? For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham” Kol. 1:19. Hvem sin fylde tok bolig i Jesus? Gud Faders fylde. ”Gud er Kristi hode”, 1. Kor. 11:3. Men det var ikke bare i Guds Sønn Faderen lot sin fylde ta bolig. Bibelen lærer at ved et nært forhold til Gud, kan hele Hans fylde bo i oss. En bibeltekst må tolkes i sin sammenheng for å gi rett mening. Ingen av oss blir omdannet til den eneste og sanne Gud ved at hele Faderens fylde tar bolig i oss. Ei heller Guds Sønn. ”Og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde”, Ef. 3:19. Katekismer og troserklæringer som har tatt til seg den katolske treenighetslæren, og derfor benytter uttrykkene Gud, den evige Sønn og Gud, den evige Ånd, avviker fra Bibelens lære om guddommen. De forfalsker i sin teologi Bibelens budskap om hvem som er den sanne Gud. Skriftens vitnesbyrd er at Kristus er Gud Faders Sønn fra evighet av og at Den Hellige Ånd er Guds og Kristi Ånd, like evige som Faderen og Sønnen. Det er ikke uvesentlig at protestantiske kirkesamfunn vedtar troserklæringer som både er ubibelske og samtidig samstemte med det mest sentrale og grunnleggende dogmet pavekirken hevder all katolsk lære bygger på. Kun kristne bevegelser som aksepterer det katolske treenighetsdogmet blir i dag regnet som ortodokse og evangeliske i den økumeniske samlingen mot endetidens verdenskirke. De som ikke tilpasser seg dette kravet blir betraktet som sekter. Da blir det like fristende for kirkeledere å tilpasse seg som det var for Israel i gammeltestamentlig tid og justere sin lære etter dogmene til folkeslagene omkring dem. Religionsblandingen dette sviket resulterte i var en vederstyggelighet for Herren. Meg er gitt all makt i himmel og på jord; sa Jesus. ”Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort er døden. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle”, 1. Kor. 15:24-28.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 54 (17. årgang) 1 / 2009

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no