SADUKEERE, FARISEERE OG JESUS

Det religiøse lederskapet på Jesu tid

Av Elin Haugvik Berglund

I følge Josephus var det tre religiøse retninger på hans tid (som også var Jesu tid) For blant judeerne er det tre former for filosofi. Nå, fariseerne er en sekt, sadukeerne en annen, men fakisk er det en tredje, kalt eseere, som ser ut til å ha den mest ærbødigste disiplin”. Josephus, Jewish War 2.119 Josephus, Jewish War 2.119 Disse ulike fraksjonene kom til etter hjemkomsten fra det babylonske fangenskap, og mer konkret i makkabeertiden i Judea. Mye av debatten og uenighetene kom av lære og hvem som skulle være øverstepresten i tempelet, og derved lederen for det israelske folket.  Da romerne, ved Pompei, invaderte Israel og gjorde landet til en romersk provins, var en vesentlig grunn at fariseernes tilhengere og sadukeerne ikke kunne bli enige om lederskapet. De store læremessige debattene handlet om uenighet vedrørende den orale Torah (den uskrevne loven også kalt fedrenes tradisjoner.) Fariseerne var partiet som ble støttet mest av jødene. De ble tolkerne av Skriften for grasrota. Og de hadde ressursene  til å gjøre folkelig den uskrevne loven kalt “fedrenes tradisjoner” Middelklassen og vanlige folk, selv om de ikke var fariseere selv, ble avhengige av deres veiledning og praktiseringen av det som de påskyndet. ”For nå ønsker jeg å forklare at fariseerne overførte til folket noen regler i tråd med fedrene, som ikke var skrevet i lovene til Moses. Og pga av det, så ble det avvist av sadukeerne. De sier at det er kun nødvendig å holde lovene som er skrevet ned, men det er ikke nødvendig å holde lovene som (bare) er fra fedrenes tradisjoner.  Som en konsekvens av dette; har det oppstått kontroverser og store uenigheter mellom dem. Sadukeerne blir bare akseptert av de velstående og har ingen popularitet. Men fariseerne har massene som allierte. Josephus, Antiquities 12.297-298 Sadukeerne på Jesu tid («Tilhengere av Sadok», kong Salomos yppersteprest):              Dette var et politisk og religiøst parti for de aller høyeste prester og embetsmenn. De levde i en slags forståelse med de romerske okkupantene, og fikk beholde sin makt i tempelet.      I motsetning til fariseerne avviste sadukeerne alle nye dogmer innen senjødisk tro, men de avviste også troen på oppstandelsen selv om den er nevnt hos f.eks profeten Daniel. Det var kun mosebøkene som gjaldt. Ypperstepresten Kaifas var sadukeer og medlem av sadukeernes mektigste familie - ledet av den avsatte ypperstepresten Annas. Det var også sadukeerne og deres familie som hadde ansvaret for tempelet og derved de beryktede tempelbasarere, hvor Jesus to ganger veltet bordene i hellig vrede. Det var sadukeerne Jesus utfordret direkte da han renset tempelet. Salg av offerdyr var deres monopolrett. Denne handling ble derimot sikkert satt pris på av fariseerne. Josephus beskriver Annas (eller Ananus), sønn til Annas i det nye testamente, som “en stor  hamstrer av penger, veldig rik, og som plyndrer med åpen kamp de vanlige prester for deres inntekter”. Talmud har også skrevet en forbannelse som en rabbi i Jerusalem (Abba Shaul) uttalte over yppersteprestens familier   (inkludert Annas`familie), Tempelbasarene er bekreftet i Talmud: Tre år før Jerusalems ødeleggelse, forsvant basarene til Annas familien.  Og det er utrykkelig sagt, at det var på grunn av deres syndige grådighet hvilket karakteriserte deres handel. …“ Om både griskheten og korrupsjonen til denne øversteprestfamilien har både Josephus og rabbinerne gitt et fryktelig bilde. Jesus sa: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! I Talmud kan vi lese en overlevert klagesang overfor sadukkeernes brutalitet på denne tiden: Abba Saul ben Betnith og Abba Jose ben Johanan av Jerusalem sa: “Ve over meg fra Boethus hus! Ve over meg fra deres staver. “ Ve over meg fra Qadros hus ! Ve over meg fra deres penner!” “ Ve over meg fra Elhanans hus! (gresk: Ananus eller Annas) Ve over meg fra deres hus av viskere!” “ Ve over meg fra Elishas hus! Ve over meg fra deres penner!” “ Ve over meg fra Ishmael ben Phiabis hus! For de er øversteprester og deres sønner,  kasserere og deres svigersønner er tempeloffiserer.” “Og deres tjenere kom og slo oss med kjepper!” Tosefta, Menachoth 13.21  Fariseerne Josephus skriver også: Nå, mens fariseerne elsket hverandre og praktiserte full enighet i sine forsamlinger, så oppførte sadukeerne seg mer aggresivt selv iblant sine egne. Og de var røffe i debatter i blant dem selv og overfor andre. Fariseerne levde sparsommelig, og ga seg ikke over til noen luksus. For de fulgte hva Ordet i deres autoritet bestemte og sa var godt. De trodde at å holde alt hva Gud ønsket å gi råd om var verdt å kjempe for. De var opptatt av å si riktige ord og leve riktig. Da Jesus var i tempelet som 12 åring er det sansynlig at han traff to av Israels store læremestre; Hillel og Shammai. Det står at de var forundret over hans forstand og alle svarene Hans.Luk.2:47-48 I hele Shammai’s levetid, var det ledende rådet for jødene, kalt Sanhedrin, influert av fariseerne, som både han selv og Hillel tilhørte. Hillel tjenestegjorde som rådets president. Shammai ble visepresident etter at esseeren Menahem forlot sin plass i rådet. Etter at Hillel døde rundt 10 eller 20 e.Kr. tok Shammai hans plass som rådets president. Det ble ikke valgt noen ny visepresident fra minoriteten. Shammais hus ble derfor enerådende og gjorde det mulig for Shammai å få vedtatt sine 18 vedtekter som var i overenstemmelse med hans egne ideer. Det nøyaktige innholdet av Shammai’s vedtekter er ikke kjent, men overveldene indikasjoner tyder på at de var laget for å styrke jødenes identitet ved å insistere bl.a på en streng overholdelse av seperasjon mellom jøder og hedninger (andre folkeslag). Hillels skole var ikke enige i dette. I Bibelen kan vi lese hva Jesus mente om fariseernes vedtekter: Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud for deres vedtekters skyld? For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;  men dere sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til tempelet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.  Dere har gjort Guds lov til intet for deres vedtekters skyld….. men forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære For dere setter Guds bud til side, og holder fast på menneskers forskrifter (vedtekter). Matt 12:2  + Matt 15:3  +6 Mark 7:6-9 Det var fariseerne som var folkets lærere og ble kalt rabbi. Jesus sa derimot: Men dere skal ikke la dere kalle rabbi; for en er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden deres far; for en er deres far, han som er i himmelen. Heller ikke skal dere la dere kalle lærere; for en er deres lærer, Kristus Jesus sa også; Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, dere som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjørdere ham til et helvedes barn, to ganger verre enn dere selv er! Ve dere, dere blinde veiledere. Debatt mellom de ulike skoler Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne. Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine. Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.  Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.  Shammai var svært nøye med at alle ekstra vedtekter skulle holdes på sabbaten. Hillel var for at man skulle gjøre godt. Jesus brøt ikke et eneste av sin fars bud heller ikke sabbaten. Han brøt menneskenes vedtekter. Talmud er den muntlige overleveringen samlet og nedskrevet et par hundre år etter Kristus, men den var høyst levende på Jesu tid. Vår rabbi underviste:Det skjedde at en spesiell fremmed kom til Shammai og sa til han: --”Hvor mange Toraher er det for deg?” Han fortalte ham: ”To! En skreven Torah og en muntlig Torah.”. ”Han sa til ham: ”Jeg vil stole på deg når det gjelder det skrevne, men jeg vil ikke stole på deg når det gjelder det muntlige. Jeg vil bli en proselyt dersom du tilbyr å undervise meg (bare) fra den skrevne Torah.” Shammai irettesatte ham og jaget ham i sinne. (Den fremmede) kom så foran Hillel som gjorde han til en proselytt.  Den første dagen sa Hillel til ham; --”Aleph, Beth, Gimel, Daleth [= ABCD]” Neste dag snudde han bokstavene rundt. (Disippelen) sa da til (Hillel): --”men i går så fortalte du meg det ikke slik (Hillel) sa til han: “Stolte du da på hva jeg sa?  Stol på meg på samme måte --- Babylonian Talmud, Shabbath 31a Jesus er i mest harnisk over Shammais hus, “Abraham er vår far”, sa de. Jesus svarte: “Hvis dere var Abrahams barn, ville dere ha gjort Abrahams gjerninger. Men nå forsøker dere å drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten som jeg har hørt fra Gud. Abraham gjorde ikke slik. ”Vi er ikke født i hor.” sa de. Dette var et rykte som gikk på den tiden og siden; at Jesus var avlet i hor og var sønn av en romersk soldat. Jesus overhører deres ryktespredning og forteller dem at han var før Abraham. De endte med at de tok opp steiner for å kaste på han. Joh 7:39-47 Mange år senere inviterte Shammais tilhengere sammen med selotene til et møte med Hillels tilhengere. De ble så arge på dem at de drepte alle Hillels tilhengere. I Shammais vedtekter var det særlige forbud mot å blande seg med hedningene, men også der var Hillel uenig. De mente at: Ett rettferdig SANHEDRIN ville ikke stoppe en hedning fra å komme til tempelområdet (dog, bare til forgården for hedningene) begrunnet ut fra teksten: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk. (Isaiah 56:7)  Mange jødiske kommentatorer har sett mye likhet mellom Jesus og Hillel. Bare på et eneste punkt er Jesus enig med Shammai. Det er i spørsmålet om skilsmisse. Mens Hillel og andre syntes det var uproblematisk å gi en kvinne skilsmissebrev dersom hun sågar brente suppen, mente Shammai at det kun var for hors skyld at en mann kunne skille seg fra sin kone. Hillel sa en gang; det onde dere ikke vil at andre skal gjøre mot dere skal dere heller ikke gjøre mot dem. Jesus sa; det dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem.” Mens Hillel døde etter at Jesus hadde vært i tempelet som 12 åring, levde Shammai til år 30 e.Kr og kan teoretisk og svært sannsynlig vært president i Sanhedrin (rådet) da de dømte Jesus til døden. Gamaliel, Hillel’s barnebarn, innehadde posisjonen som president i Sanhedrin etter Shammais død. Han var mer moderat enn Shammais tilhengere. Da Sanhedrin nå ville drepe apostlene sto Gamaliel fram og stoppet dem ved å si; Israelittiske menn, vokt dere vel for hva dere vil gjøre med disse menneskene……han avslutter sin tale med å si; Hvis det er av Gud, kan dere ikke tillintegjøre det. Se til at dere ikke må bli funnet å være i strid med Gud.” Ap.gj. 5;35.39.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 54 (17. årgang) 1 / 2009

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no