Et evig evangelium Det opprinnelige, sanne, tidløse, uforanderlige og evige evangelium er hva all bibelsk forkynnelse burde formidle. Dette evangeliet er ikke bare en beskrivelse av Guds kjærlighet til mennesket og hva Gud av den grunn gjorde for å kunne tilgi den angrende synderen. De gode nyhetene er at Skaperen kan og vil gjenskape dem som tror og tar imot dette evangeliet, slik at de ikke lenger behøver å være syndens slaver. Å frelse betyr å redde. Det betyr at den som er reddet ikke lenger er nødt til å befinne seg i den farlige situasjonen personen ble reddet fra. Redningsselskapets båter kjører ofte forbi huset vårt hvor vi bor på Karmøy. Ved en aksjon er ikke en skipsbrudden reddet før vedkommende er trukket opp av vannet og ikke lenger behøver å frykte en våt død.   I overført betydning innebærer det at et evige evangelium nødvendigvis må inneholde nåde, løfter og kraft om et endret liv i tillegg til en forsikring om at all angret og bekjent synd kan tilgis og slettes. Hva vi enn velger å kalle syndefallet, var det Adam og Evas ulydighet som forårsaket at synden fikk inntog hos menneskeheten. Våre første foreldre var ikke ulydige mot Skaperen fordi de hadde sluttet å elske Ham. De elsket Gud og var trygge i hans nærhet. Synden ble til da de valgte å la seg rive med og bli forført av et tilbud om å handle uavhengig og i opposisjon til Guds vilje. De hadde, som Guds engler også har, en fri vilje til selv å bestemme hvilke holdninger de ville gi grobunn og hvilke handlinger de ville utføre. Da de fulgte ”slangens” forslag, handlet de selvstendig ut fra egen vurdering i stedet for av prinsipp å velge å lyde Gud. Glem aldri at lydighet har å gjøre med valg. Det første menneskepars ulydighet ga oss alle en syndig natur i arv. Et skille mellom Skaperen og det skapte ble synlig og menneskets mentalitet ble gudsfientlig. Samtidig mistet synderen evne til å stå imot synden og ble derfor dens slave. Guds redningsplan måtte derfor, på grunn av sakens natur, inkludere både tilgivelse og en forandring av synderens forhold til synd og ulydighet. Hvis dette aspektet ikke var med i Guds plan, ville det jo ikke vært en redningsplan. Og takk Gud! Det er nettopp hva det evige evangelium tilbyr. Oppriktig anger, bekjennelse og oppgjør sørger for at tilgivelsens nåde rydder opp i all fortid. En guddommelig og mirakuløs kraft tilføres deretter den tilgitte synderen, slik at vedkommende ikke er nødt til å falle i den samme synden igjen og igjen. Denne kraften til motstand mot synd er ikke en automatisk prosess hvor et Guds barn uten videre blir immun mot fristelser. Det er i stedet resultatet av en vedvarende gjentatt fullstendig overgivelse av selvet til Guds Ånds kontroll. Den falne naturen vil til enhver tid gjøre seg gjeldende om ikke Guds Ånd er Herre i livet. I noen kristne miljøer hører vi at det forkynnes et evangelium som lover garantert frelse uten vedvarende og daglig overgivelse. En slik forkynnelse representerer ikke det evige evangelium. Nåden til seier reduserer ikke tilgivelsesnåden og tilgivelsen er ikke i stedet for nåden til seier i møte med indre og ytre fristelser. Guds tilbud er komplett og fullstendig, men det må hele tiden tas imot i et nært forhold til Jesus. I Åp. kap. 14 er det evige evangelium beskrevet og kalles i vers 6 i dette kapitlet nettopp ”Et evig evangelium”. Kristne som i sitt miljø er opplært til å tro at tilgivelsen er hele frelsen, vil neppe kjenne igjen korsets budskap i dette kapitlet. Men det er nettopp Guds ufattelige kjærlighet til oss når han ga sin egen Sønn på korset for å frelse oss, som er dynamikken i den voldsomme endringen som er omtalt i dette evangeliet, og som Bibelen kaller å bli født på ny. Fokus i det evige evangelium er hva som skjer med synderen når det guddommelige frelsestilbudet aksepteres. I omtalte kapittel i den siste boken i Bibelen, blir resultatet av å ta imot det evige evangelium beskrevet som en appell eller definisjon som identifiserer fruktene av Jesu gjerning i et frelst menneskes hold-ning og liv. Vi inviterer våre lesere til å granske disse versene i Johannes Åpenbaring. Alle som har latt Golgatas frelsesgjerning rense sjelen vil ifølge Åp. 14:6-12: Ha stor respekt og aktelse  for det Gud ønsker. -Gi Gud ære for alt han gjorde, gjør og vil gjøre, også i deres egne liv. -Vite at Guds dom må forholde seg til en gitt og kjent standard, ellers ville den vært tilfeldig og urettferdig. -Tilbe Gud som Skaper og opprettholder av alt liv på en slik måte Bibelen lærer at sann tilbedelse skal finne sted. -Forlate trosfelleskap som er infiltrert med Babylons ubibelske og falske lære og advare andre mot å bli i slike ideologiske miljøer, siden alt det falske skal gå til grunne ved Herrens gjenkomst. De som befinner seg der vil gå til grunne med sin ubibelske tro. Ha respekt for Gud (Åp. 14:7) I flere bibeloversettelser blir grunntekstens phôbêö i Åp. 14:7, oversatt med ordet frykt. Appellen er altså nød-vendigheten av å frykte Gud. Men dette ordet betyr også: Å være på vakt, være oppmerksom, være nøye, være påpasselig samt å vise respekt og aktelse. Da er det lettere å få med seg det egentlige budskapet. Det betyr ikke at vi skal være redde for Gud, men at vi skal være nøye og påpasselige med å vise ham den respekt og aktelse som tilkommer Skaperen og opprettholderen av alt liv. Vi skal være lydige. Ordspråkene 8:13 definerer for oss hva det vil si å ha denne respekten og aktelsen for Gud. Det står: ”Å frykte Herren er å hate det onde”. I samme bok leser vi også: ”Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herrren”, Ord. 14:2. Hva betyr det altså å frykte Gud? Det innebærer at den holdning Gud selv har til synd, også blir den frelstes holdning. Om Guds Sønn står det: ”Du har elsket rettferd og hatet urett”, Sal 45:8 og Heb. 1:9. Det samme vil prege alle som har tatt imot Jesu frelse og derfor har respekt for Gud. Salmisten skriver også: ”Den som elsker Herren, hater det onde”, Sal. 97:10. I Ord. 6:16-19 er nevnt flere ting Herren hater. Fellesnevneren er ulydighet og synd. Som konklusjon kan vi hevde at å frykte Gud betyr å elske ham så høyt at vi tar imot den kraft han tilbyr slik at vi kan lyde ham. Gi ham ære (Åp. 14:7) Den neste frukten av å ha tatt imot frelsen i Jesu korsdød, er å gi Gud ære. Verken respekt og aktelse eller ære kan vises kun med ord. Det er ikke snakk om en verbal hyllest i tale eller sang. Du ærer ikke Gud ved å si eller synge at du ærer han. Uttrykket ærefrykt kombinerer både respekt og ære og formidler igjen budskapet at vi tar Gud på alvor. Å ære Gud uten å lyde ham er umulig. Et barn ærer ikke sine foreldre ved ulydighet. Igjen må vi konkludere at også denne frelsesfrukten av det evige evangelium ender opp med viljen til å lyde Gud i alt og den guddommelig kraften til å være lydig. Timen for Guds dom er kommet. (Åp. 14:7) Herren skal dømme absolutt alle, men alle blir ikke fordømt. ”Vi skal alle fram for Guds domstol”, skriver Paulus i 2.Kor.5:10. Den høyeste Gud har overgitt dommen til sin Sønn, (Joh. 5:22), som også er vår Frelser. Alle som tror og hører hans ord (å høre betyr å lyde) blir ikke anklaget i dommen, men går fri. Hvis en mor sier til barnet sitt; ”kan du da ikke høre hva jeg sier!”, er det ikke et spørsmål for å finne ut om barnet hører lyden av morens stemme. Det er en appell om å være lydig. Hvem er det altså som ikke kommer til dom? Den som tror og har mottatt Guds kraft til å lyde hans vilje. Når det evige evangelium lyder, er Herren allerede engasjert i å finne ut hvem som tror og lyder og hvem som ignorerer Guds vilje. Det sto at Guds doms time er (nå) kommet. Alle mennesker må velge hvem som skal være Herre i sine liv. Tilbe ham som Skaper av alt. (Åp.14:7) Det fjerde nøkkelordet i definisjonen av det evige evangelium, er tilbedelse. Grunntekstens prôskunêô betyr; å underkaste seg, bøye seg ned, lyde, beundre og vise respekt. Gud trenger ikke tilbedelse, men vi mennesker trenger å tilbe Ham og vite hvor vi kommer fra og hvem som er kilden og årsaken til at vi er til. Alle religioner har i seg elementer av tilbedelse, men den eneste sanne Gud, Skaperen, viser oss hvordan han ønsker at de skapte skal tilbe ham. Gud brukte seks dager på å skape og han avsluttet skaper-uken på den syvende dagen med å hvile (1. Mos. 2:2.) Alle Guds bud er funnet på leirtavler (bl.a. på de sumeriske tavlene) lenge før Gud plasserte dem på steintavler og ga dem til Moses. Sabbatsdagen var Guds tilbedelsesdag helt fra begynnelsen. Til evig tid – hver uke – skulle den sjuende dagens hellighet og tilbedelsen av den eneste sanne Gud på denne dagen, minne alle om å legge hverdagens gjøremål til side og ha en spesiell avtale med Skaperen på denne dagen. Derfor helliget og velsignet han hviledagen, fordi den var satt til side for tilbedelse. Det sømmer seg for Guds barn å tilbe Ham på den måten han ber oss tilbe. Også denne frukten av frelsen og overgivelsen kan sammenfalles i ordet lydighet. Johannes skriver at det ikke er mulig å kjenne Gud uten å lyde hans hellige lov, 1. Joh. 2:3. Det står også at enhver som mener seg å kjenne Gud uten å lyde hans lov, er en løgner, 1. Joh. 2:4. Men denne apostelen er ennå klarere i sin teologi. Han lærer at det å lyde Guds lov, de ti bud, er selve dokumentasjonen og beviset på at vi elsker Gud. Og hva finner du i midt i Guds lov? Sabbatsbudet som identifiserer hvem Skaperguden er og hvordan han ønsker å bli tilbedt. Igjen blir vi sittende med ordet lydighet som nøkkelord i tilbedelsen.  Babylon er falt (Åp. 14:8) Den femte sentrale budskapet i det evige evangelium er erklæringen om at det falske og ubibelske skal tilintetgjøres. Falske religioner, falsk kristendom, hedenske tilbedelsesformer og usannhet skal lukes ut av Guds univers. Men da må alle som er forført av det falske bli advart og gitt en appell om å forlate religionene og systemene Gud skal ødelegge. ”Kom ut fra henne mitt folk”. er appellen i Åp. 18:4. Det skulle innebære at Herren har noen der han kaller sitt folk, men han kan ikke redde dem om de fortsetter å være i Babylon. Konklusjon. Å frykte Gud betød å lyde ham. Å gi Gud ære betyr å lyde ham. Å tilbe Gud betyr å lyde ham. Å forlate Babylon er å lyde ham. Dommen vil ramme de som ikke lyder ham. Som alt nevnt ble synd til da Adam og Eva var ulydige. Hvis synden skal utslettes og ikke mer ha dominans over noe menneske, må de frelste motta en guddommelig kraft til ikke mer å være ulydige. Derfor må fruk-ten av det evige evangelium være mennesker som velger å lyde Gud i alt og evangeliet må også gi de troende en kraft til å kunne være lydige. Adam og Eva hadde en fri vilje til å lyde og til å være ulydige. De frelste vil ikke i himmelen eller på den nye jord bli fratatt sin frie vilje. Det er derfor han bare vil slippe mennesker inn i sitt rike, som har valgt å være lydige. Det evige evangelium gir kraften og motivasjonen til å gi Gud både den respekt, ære og tilbedelse han har rett på, fordi han er skaper og opprett-holder av alt. Og det er ved lydighet vi viser om vi elsker Gud og har tatt imot det evige evangelium.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 55 (17. årgang) 2/ 2009

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no