Mens Vi Venter

 

 

Tiden når plagene faller

Når plagene faller møter vi Guds vrede uten nåde. ”Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden,» - ”Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares”.- ”Jeg sender mot dem sverd, hunger og pest, til de blir utryddet fra den jord jeg gav dem og deres fedre”. Åp. 16:1, Rom. 2:5. Jer. 24:10.
 

Plagene over uomvendte syndere er et resultat av Guds vrede og av at Herrens beskyttelse trekkes vekk. Men mange av dem forårsakes også av katastrofer som Gud tillater og som er menneskeskapte. Når Guds beskyttelse og velsignelser ikke lenger holder en syndig verden oppe, vil all elendighet slippes løs. Djevelen kan uhemmet herje med dem som han har under sin kontroll. ”Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden”, Ord. 11:4. Som plagene i Egypt, kommer Gud til å la plager ramme jordens innbyggere. Plagene vil være globale, men alle plagene kan ikke være alle steder, da ville alt liv bli utryddet lenge før vi kom til de siste plagene.

Når døren stenges slipper ingen inn.                                                                                            Når den første plagen faller vet vi at døren inn til det aller helligste er stengt. Det betyr at Jesus Kristus vår øversteprest ikke lenger gjør en forsonende tjeneste for vår synd. Tilgivelse kan derved ikke lenger oppnås. Alle dem som velger å leve nær Jesus og holde fast ved Guds bud og Frelserens tro, vil ved Den Hellige Ånds kraft fortsette å leve slik den lille tiden som er igjen til Jesu kommer. Åp. 14:12
Vi har klare paralleller som viser at Gud handlet slik også i fortiden. Noa forkynte i 120 år og mennesker hadde en sjanse til å bli med inn i arken da den var ferdig. Deretter ble døren stengt en uke før regnet begynte og ”alle kilder i det store dyp brast”, 1. Mos. 7:10.11. Fra da av var det ingen mulighet til frelse for dem som sto utenfor. Alle som ikke trodde på Guds appell omkom. På samme måte blir nådens dør også stengt en stund før Jesus kommer igjen. Kristus vil at vi skal komme til ham av kjærlighet og ikke av frykt. Derfor tigger og ber Han om at vi: ”Finner ly under hans beskyttende vinger”, Sal. 61:5. For alle som ikke gjør det, vil konsekvensene komme. Det er av kjærlighet han ber oss lyde Ham for bare da kan vi frelses. Slik var det også under Jerusalems ødeleggelse. De som fulgte Jesu advarsler om å forlate byen på et gitt tidspunkt, ble reddet.
Også de fem jomfruene som ikke var beredt, som Jesus fortalte om i lignelsen i Matt. kap. 25, møtte en lukket dør. En dag vil det bli for sent. Da blir det synlig hvem som virkelig ventet på brudgommen og derfor er forberedt og hvem som ikke er det. Oljen i lignelsen om jomfruene er det som får lyset til å brenne. ”Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet, og døren blev lukket. Matt. 25:10. Den store testen kommer like før nådedøren stenges. Denne lignelsen gjelder for alle de som lever og venter på Jesu komme like før det skal skje.

Når den første plagen faller vil vi vite at det er for sent for verden.                               Guds sanne barn har på dette tidspunkt lagt ned all virksomhet. Blader og tidsskrifter som Mens Vi Venter blir ikke utgitt lenger. Internettsider over hele verden som har forkynt bibelens budskap og advart mennesker mot å ignorere Guds sannheter, slutter sin virksomhet. TV- programmer som har forkynt det ekte evige evangelium, slutter å sende. Advarslene og kallet om å komme ut fra Babylons villfarelse opphører. Men mange kristne som ikke har forstått Bibelens profetier og som ikke var veiledet av Guds Ånd og derfor heller ikke var beredt, vil ikke forstå at nådedøren er lukket. De vil fortsette som før, men det vil gå opp for mange etter hvert når Guds plager rammer jorden. Falske pastorer og prester vil fortsette med sine tomme ritualer, bønner og fester, men uten noen velsignelser.

Guds vredesdag vil vare i ett år                                                                                         Alle hennes plager skal komme på èn dag. En profetisk dag er lik 1 år (se Esek. 4:6). Det er denne dagen (året) det snakkes om i Rom. 2:5, Ord. 11:4 og  Jes 13:9.11.13 ”Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørken og utslette dens syndere….. Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross, ….... jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
Det er også mot slutten av denne tiden at Jesus kommer med dette rådet, som også gjelder endetiden: ”Men be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!” Jesu ord skulle bekrefte at alt vil skje innen ett år er omme, Matt. 24:20.
Den første plagen angir altså at nådedøren er stengt. Tempelet i himmelen blir fylt med røyk (Åp.16:1), det indikerer at alles skjebne er avgjort, den undersøkende dommen som viser hvem som er beredt er over, men ikke den utøvende dommen, for den kommer nå... og avslører hvem som er beseglet og hvem som ikke er det. Plagene rammer ikke dem som nå er beseglet av Gud. Budskapet lød: ”Kom ut så dere ikke skal få del i hennes plager”. Denne advarselen kommer derfor FØR plagene faller”. Åp. 18:1.

Den første plagen.                                                                                                                                        ”Det kom en ond og farlig byll på de mennesker som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde”, Åp.16:2. Dyrets merke er ikke en microship operert inn på kroppen. Denne populære ideen er et Satans påfunn for å trekke vekk oppmerksomheten fra hva det hele dreier seg om, nemlig tilbedelse og lydighet, se Åp. 13:12. Alle som tilber Gud rett vil ha alle hans bud skrevet i sinnet (pannelappen) og i sin hånd (gjerning). Det hele dreier seg om å tilbe himmelen og jordens skaper. ” Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land!.. å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte, Sal. 143:10 40:9. Det avgjørende kjennetegnet på dem som ikke har Dyrets merke er at de ”holder Guds bud og har Jesu tro”, Les Åp.14:12.

Et eksempel på hvor lett en plage kan bli pandemisk, ser vi akkurat nå under svineinfluensaen. Den spres veldig fort over hele jorden. Vi hørte først om den i Mexico i slutten av mars 2009. I april ble de første tilfellene hos mennesker i andre land rapportert. Selv om alt tilsynelatende ble gjort for å stoppe den, var det allerede for sent. Smitten var brakt videre. 19. april spredte viruset seg til USA og 11. juni erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi.

Svartedøden var på mange måter lik beskrivelsen av den første plagen. Smertefulle byller dekket hele kroppen og 75 millioner mennesker døde på få år. Fra Østen via Krimhalvøya feide den innover Europa og kom først til Italia i 1347. Svartedøden rammet for eksempel det bysantisk riket så hardt at det aldri kom til hektene igjen. Pesten gjorde ottomanernes frammarsj enkel. Der de kristne fullstendig døde ut i en landsby, var det alltid tyrkiske nomader som kunne ta over. Selv sønnen til keiseren i Konstantinopel døde av pesten. Mange historikere mener at det var pesten som førte til det bysantiske rikets endelige fall, ved å gjøre ottomanernes invasjon lettere.

I Italienske byer rammet denne pesten hardt. Mellom 45% og 75% av innbyggere i Florence  døde på ett år. 1/3 døde de første 6 månedene. Hele byens administrasjon, infrastruktur og økonomiske system kollapset.  Kirkene sluttet å fungere. De katolske prestene døde og ingen kunne gå til skriftemål. Biskoppene døde og det gjorde også de som tok over deres arbeid og de neste som tok over etter dem. Det siste kjente offeret for svartedøden i Norge, var faktisk Stavangerbispen som døde 7. januar 1350. På 2 år drepte denne pesten halve Norges befolkning. 

Vil historien gjenta seg?                                                                                                                   Like før og under Svartedøden var den europeiske økonomi i vanskeligheter. Mongoler og Ottomanere hadde avkuttet viktige handelsruter, og enkelte deler av Europa var på randen av depresjon. På toppen av det hele endret klimaet seg med kaldere og våtere vær, noe som forårsaket små avlinger. Det ble mange steder rapportert om alvorlig hungers-nød. Den katolske kirke opplevde også kriser. Mens inkvisisjon og forfølg-else mot katarene nådde sitt høyde-punkt i denne tiden, mente likevel mange geistlige at kirken hadde mistet kontroll over ”kjetterne”.
Hundreårskrigen som raste i Europa på denne tiden måtte faktisk ta en pause på grunn av at soldatene døde av pesten. Men straks pesten hadde avtatt noe, fortsatte de overlevende krigen. Mange var på den tiden overbeviste om at dette måtte være verdens ende.

Svartedøden er ikke utslettet.
Vil en oppblussing av en farligere utgave av denne pesten være årsaken til den første plagen? Symptomene ligner beskrivelsen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) rapporterer årlig om mellom 1000 og 3000 tilfeller av byllepest på verdensbasis. De fleste tilfellene har de siste fem årene funnet sted i afrikanske land, men også USA rammes årlig av mellom 10 og 20 pesttilfeller. Det siste store utbruddet rammet flere hundre mennesker i Kongo i 2006.  (kilde: Reuters). Vi gjør en stor feil hvis vi undervurderer faren for en oppblomstring under visse forutsetninger, skriver forskere i tidskriftet Public Library of Science Journal.
Den første plagen stopper ikke når den neste plagen kommer, den fortsetter helt til slutt. Det kan vi se under den 5. plagen, hvor mennesker fortsatt lider under den første plagen. Det vil ikke bli som i Egypt, da èn plage stoppet og så begynte den neste.

Den andre plagen rammer havet                                                                                  “Og den andre engel tømte sin skål ut i havet; og det blev til blod som av en død mann, og hver levende sjel i havet døde”, Åp. 16:3. Som om ikke byllepest er alvorlig nok, rammes havet og selvfølgelig inntektene fra havet av den neste plagen. Dette vil ramme mennesker over alt som er avhengig av fisk for føde, men også fiskerinasjoner som for eksempel Norge og Island. Nedgangstider som vi for eksempel ser i bilindustrien i dag, hvor båter til å frakte biler ligger i opplag, kommer til å ramme mange. Fisketransport over landegrensene stopper opp, med masseoppsigelser og ennå dårligere økonomi som resultat.
Opptaktene til en slik massedød er faktisk underveis i følge Bellona. På deres internett sider kan vi lese at forsuringen av havet går ti ganger raskere enn hva forskerne tidligere har trodd. I verste fall, sier de, kan de økende CO2-utslippene føre til at alt liv i havet dør ut. Bibelen forteller oss altså at dette vil bli en realitet under den andre plage.

Den tredje plagen rammer elver og vann.                                                                          
  ”Og den tredje engel tømte sin skål ut i elvene og i vannkildene; og det blev til blod, Åp. 16:4.
Både mennesker og dyr er avhengige av rent vann. Vann er også nødvendig til vanning av dyrket mark og til rengjøring og industri. Mangel på vann vil umiddelbart føre til matmangel og hungersnød. Ved siden av å være en en helt uutholdelig menneskelig tragedie, vil også vann-mangel føre til dårlig økonomi og tapte arbeidsplasser. Diskusjoner om vannressurser er allerede i dag en underliggende konflikt i Midtøsten, der alle er avhengig av frisk vanntilførsel via de store elvene. Krig pga av knapphet på vann og urettferdig fordeling er ikke en ny tanke. Vann er nøkkelen til å forstå konfliktene i hele Midtøsten, sier Terje Tvedt, historiker og seniorforsker ved Senter for utviklings-studier ved Universitetet i Bergen. ”Jeg tror ikke det er mulig å oppnå fred i Midtøsten uten å få til enighet om vann-ressursene i området”, er hans påstand. Dersom denne plagen rammer områdene i Midtøsten, vil konfliktene der nede nå kokepunktet. En engel bryter ut med en kommentar til denne ødeleggelsen, og til Guds rettferdige dommer over en verden som har bidratt til ondskap og urettferdighet:  ”Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt således;  for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke; de er det verd. Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer,” Åp.16:5-7.

Den fjerde plagen kommer fra solen.                                                                                    Og den fjerde engel tømte sin skål ut på solen; og den fikk makt til å brenne menneskene med ild; og menneskene brente i svær hete, og de spottet Guds navn, hans som har makt over disse plager, og de omvendte sig ikke til å gi ham ære, Åp. 16:8.9.
Disse plagene er alle naturkatastrofer. Mennesker over hele jorden vil nå være syke, mangle fisk, vann og etter hvert mat. Nå er det solen som vil gi store problemer. Når den fjerde vredesskålen symbolsk blir tømt utover solen, blir den gitt å brenne menneskene med ild. Hva skjer på solen? For ikke mange årene siden ble det norske kronprinsparet kraftig forbrent i ansiktet etter en TV-produksjon ute i friluft. Forbrenningen skyldes det dårlige ozonlaget over Norge akkurat da, kombinert med spesielt utstyr brukt av TV-teamet. Rød,varm og sviende hud og forbrenninger vil bli resultatet, og økning av hudkreft.

Soleksplosjoner                                                                                                                               Den 4. november 2003 skjedde den største soleksplosjonen (solar flare eruption) man hittil har vært vitne til. Det har vært en jamn økning av slike eksplosjoner i den siste tid og forskerne er enige om at ennå kraftigere eksplosjoner vil komme i framtiden. Spørsmålet er om eksplosjonenes retning vil ramme jorden. Det har forekommet soleksplosjoner som har gått i andre retninger, men som ville ha gjort enorm skade om effekten hadde truffet jorden. Selve eksplosjonene varer fra noen sekunder til et par timer og den siden av jorden som er rettet mot solen hvis en megaeksplosjon finner sted, vil omtrent bli lagt øde.
London Telegraph rapporterer at solen trolig har langt større skyld for den globale oppvarmingen enn mange er oppmerksomme på. Mange vitenskapsfolk skriver at jorden blir gradvis varmere fordi solen brenner kraftigere nå enn den har gjort de siste 1000 år. Flere kraftige soleksplosjoner i retning av jorden ville forårsake naturkatastrofer og sykdommer som ville ta livet av en stor prosent av klodens befolkning. Disse påstandene er ikke fra Bibelen men kommer fra forskere, men Bibelen bekrefter mulighetene for en slik utvikling.
Menneskene brant i svær hete”, skriver Johannes i vers 9. Likevel var det ingen som søkte Gud eller omvendte seg. I stedet spottet de Gud. Dette er i tråd med beskrivelsen av menneskene etter at plagene begynner å falle: ”La den som gjør urett fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt være uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdiget og la den hellige fortsatt bli helliggjort”, Åp. 22:11.
Hvordan går det med Guds barn i denne tiden?
 Tiden blir fryktelig, men la oss stoppe litt opp og se på hvordan de beseglede har det når dette skjer. Rammes de ikke av plagene? De rammes ikke, men tenk på all den smerte de ser omkring seg. 
Salme 91 forteller litt om det de er vitne til. Der sies det om dem at de: ”Tar sin tilflukt til sin Gud og bor i Den allmektiges skygge; Han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest, med sine vingefjær dekker Han deg og under Hans vinger finner du ly….Du skal ikke frykte….. for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid. Om tusen faller ved din side og titusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.  Du skal bare se det med dine øyne, se hvordan de ugudelige får sin lønn. For Du Herre er min tilflukt. Den høyeste har du gjort til din bolig (tabernakel). Intet ondt skal ramme deg og ingen plage komme nær til ditt telt”.
”For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag (trengselstiden/året), han skjuler mig i sitt telts skjul (innerst i tabernaklet); på en klippe fører han mig opp,” Sal. 27:5.”Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid”, Sal. 37:39. ”Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham”, Sal. 37:40.

Den femte plagen                                                                                                                               Flere måneder er nå gått, kanskje et halvt år. ”Og den femte engel tømte sin skål ut over dyrets trone; og dets rike blev formørket, og de tygget sine tunger av pine, Og de spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, og omvendte sig ikke fra sine gjerninger,” Åp.16:10.11. Det er lett å glemme hva det hele dreier seg om. Her omtales Guds endelige straffedommer over en ond verden som har gått sine egne veier og om en forførende makt som har stjålet Guds navn og rykte, forført folkene og myrdet mange titalls millioner av Guds barn.

Den femte plagen gir igjen publisitet til dyret. Denne skålen blir tømt ut over dyrets trone. En trone er der den regjerende monark sitter, der hans autoritet er. Hvilket dyr er det her snakk om? Vi må kunne anta at det er det samme dyret som er beskrevet i Åp. kap. 13 og 17. Dyret som har et merke på sin makt, som vi må passe oss for å ta. Dyret er antikrist selv. Det står at dets rike ble formørket. Dette er et reelt overnaturlig mørke, men også et mentalt mørke, det første tegn på at det endelige fallet nærmer seg. Det står at de tygget sine tunger av pine. Det er med tungen man forfører og forkynner falskhet, det er med tungen man lyver og forbanner. De spottet Gud for disse plagene og for byllene de fortsatt led av og de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
De første fem plagene kan ikke ramme hele jorden, da ville alt liv vært utryddet på kort tid. Men vanskelighetene vil uten tvil berøre alle. Prester og falske hyrder vil bli hardest rammet. De vil også motta raseriet fra dem de har ført vill, ved at de ikke advarte om den kommende katastrofen og forkynte et lovløst budskap som forårsaket at menighetene ikke var beredt.
Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige, Jes. 13:6.

De siste to plagene

Plagene kuliminerer i en voldsom krig

Den sjette plagen er opptaktene til den siste krig                                                                 
”Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, forat der skulde ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag”.  Åp.16:12-13.

Et triumvirat er i emning. Verdens ledere prøver å samarbeide for å redde kloden. Alle forstår at plagene har et overnaturlig element i seg. I Åpenbaringsbokens kap 7:1 har vi tidligere blitt fortalt at det står 4 engler ved jordens 4 hjørner og holder krigsvindene tilbake. Krigsvindene holdes tilbake fordi de som Gud ønsker å besegle ikke ennå er ferdig beseglet. Når denne beseglingen er fullført, slippes krigsvindene løs. I Åp. 9:14 blir det sagt om den sjette engel: ”Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat!”  I kap. 9 hører vi om to veer som slippes løs over jorden. Dette er det tredje, siste og verste ve. De første to veene i kap 9. handlet om Guds straffedommer over det bysantiske riket. Da krigsvindene ble sluppet løs var det Islam som stormet fram. Vil det også skje under det tredje ve og den sjette plage?
Østens konger eller sønner (Dom 7:15. 8:24.26 ) er tidligere blitt sammenlignet med Ismaels etterkommere. 1 Mos. 25:6.18 beskriver at Ismael og de andre sønnene Abraham hadde med Ketura bosatte seg østenfor sine brødre, i Østerland.
Elven Eufrat tørkes ut for å rydde vei.                                                                                       Denne beskrivelsen bringer oss til ennå en bibelsk fortelling. Det historiske Baby-lons fall. Hæren som invaderte og tok Babylon, gravde et nytt løp for Eufrat slik at det gamle elveleiet som førte inn i byen og riket Babylon tørket inn og gjorde det mulig for fienden å spasere rett inn i byen der elven tidligere hadde gått.
Hvem er det som drar fordelen av at elven tørkes ut nå? Det er kongene fra Østen, står det i verset. Trusselen fra øst får dragen, dyret og den falske profet til å samle seg. Dette er en repetisjon av historien. Det er disse som samler ”kongene på jorden” dvs. alle jordens regjeringsoverhoder til den siste krig,

Harmageddon.
La oss ta en titt på den sammenlignbare historien. Da kongene fra øst sist truet dyret under den mørke middelalder, forsøkte de å samle alle de ”kristne” troppene under ett flagg. Kristne som ikke ville være med på denne samlingen med den katolske antikristmakten, ble drept som kjettere av pavekirken. Vi har mange historier fra reformatorer og gjendøpere som møtte døden da det ottomanske riket banket på døren. Elven som tørket ut den gang var byllepesten, Svartedøden, som la verden åpen for Østens konger.
En annen sammenligning skjedde under det første ve. Da muslimsk invasjon tok sin første bit av det bysantiske riket. De som Gud da hadde “beseglet” ble ikke drept, på ordre fra sjefen selv general AbuBeker.

Hvem er Babylon i sluttfasen av jordens historie? Johannes Åpenbaring kap.17 og 18 gir oss detaljene i denne siste krigen. I vers 1 får vi vite at: ”En av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,” Skjøgen blir kalt Babylon (17:5).
I de første versene av dette kapitlet beskrives Babylon som skjøgen. Dette er uten tvil det katolske kirkesystemet. (Les MVV nr.49) Deretter ser vi at skjøgen har fått døtre. Samtidig har Skjøgen fått et nytt dyr å ri på. Dette dyret kommer fra avgrunnen (Abyss). Hvem bor symbolsk der? Det gjør djevelen selv. Her har vi igjen den tredelte maktfaktoren i endetiden lik den sjette plagen.
Denne trefoldige unionen har samlet seg og resultatene av deres nære forening finner vi kap. 13 versene 1-6 og 18. Straffen over dem er nevnt i Åp. 19:20, når Jesus kommer i skyene. ”Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel, Åp. 19:20. Straffen over den tredje aktøren, djevelen, beskrives i 20 kap.

Under den 6 plage er de alle tre forenet.                                                                                Her møter vi de spiritistiske kreftene under dragen selv, den falne protestantismen symbolisert med den falske profet (døtrene) og dyret, som er vatikanmakten slik den var i middelalderen, som har forført hele jorden. På ryggen av det politisk/religiøse dyret sitter den katolske forførende menigheten, som i sine dogmer hevder å ha tatt Jesu plass på jorden mens den myrdet millioner av bibeltro kristne. Alle er samlet i spiritismens slør, for det står at fra deres munn kom djevleånder som gjør tegn. Puslespillet er ikke så vanskelig når vi henter alle bitene fra bibelen selv.

Men hvorfor samler de seg?                                                                                                            Vers 14 forteller oss det. Midt i plagenes konsekvenser ser de at verden må reddes. Deres misjon er å gå ut til alle regjerende statsmakter på jorden for å få alle til å forene seg til et felles oppdrag. Samle dem til krig. Gud har allerede forutsett dette og kaller det krigen på Guds den allmektiges store dag. Denne vredens dag er plagenes år. Det står at det er Gud som samler dem på et sted som på hebraisk kalles Harmageddon. Mange kriger er utkjempet her. Er dette også en ny krig i Midtøsten? Vi tror det, men krigen vil forplante seg til hele jorden.

Den syvende plagen.                                                                                                                                          Som nevnt fortsetter alle plagene samtidig. Den sjette plagen glir også rett over i den syvende plagen. ”Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig, Åp. 16:17-21.
Denne plagen beskriver Babylons endelige fall. Detaljene omtales av en av englene i Åp. 17:16-18 og 18:8-19. De som ikke vil tilbe dyrets bilde vil bli drept står det i Åp 13:15. De vil, slik historien gjentar seg, kanskje også bli beskyldt for å svekke alliansen og derved indirekte støtte fienden, kongene fra Østen. Det blir et virkelig Harmaggoddon hvor slagmarken er både lokal og overalt. Slik ser vi det også i dag under trussel fra terrorismen.

En Jakobs kamp for Guds barn
I denne vanskelige tiden hvor alt hat og frustrasjon vender seg imot Guds rettferdige, er det på tide for Guds trofaste å flykte vekk fra små byer og tettsteder til øde områder hvor Gud vil bekytte sitt folk. Slik Esau var på vei mot Jakob med en stor hær, vil det nå oppleves for de beseglede. Det står at de må ta vare på sine klær. Klærne har de alt fått. Lik bryllupsgjestene i Jesu lignelse, har de alle fått rettferdighetens kledning av Herren selv. De må bare ta vare på den. I denne kampens hete, opplever de som Jakob, en frykt for at Gud ikke er nær. De ser ikke selv sin hellighet og sin rene karakter, men kan føle at de selv er skyld i all motstanden. Som Jakob kjemper de med Gud og vinner seier, velsignelse og trygghet.
Det kan skje mye mer rundt disse hendelsene som vi ikke har fått vite i Bibelen. Gud har åpenbart det som er nødvendig. Alt annet må vi legge i Herrens hender.
En kort regjeringstid under plagene.                                                                                         I et forsøk på å redde jorden, vil dyret og de ti riker til slutt samarbeide og regjere sammen i 1 time. En profetisk dag er 1 år, da vil en profetisk time være 14 dager. I løpet av den timen forfølger de Guds folk (de som tilhører Lammet) og ødelegger skjøgen i den 7. Plagen (Åp.17). Forfølgelsen av Guds folk må være samme hendelse som er omtalt mot slutten av kap. 13. Ved siden av trusselen fra øst er det en annen trussel mot verdensfreden. Nemlig de som nekter å innordne seg denne alliansen. Historien vil gjenta seg, men i ennå større målestokk. Fra før plagene begynte å falle, har denne alliansen vært i virksomhet ved å nekte de som ikke vil ta dyrets merke å kjøpe og selge. I kanskje 3/4 år har likevel ikke disse Guds beseglede lidd noen nød og de har heller ikke blitt rammet av noen av plagene som har falt de siste månedene.
Slik jødene ble anklaget for å ha forgiftet brønnene under svartedøden, vil Guds beseglede nå bli beskyldt for å være årsak til plagene. Ved hjelp av spiritistiske ånder vil alle bli forført til å tro denne løgnen. Derfor vil de bli forfulgt.
De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» Åp. 17:14. Hvem er Lammet? Det er Jesus. Denne krigen når selvfølgelig ikke himmelen, men likevel rammes Lammet indirekte.”Men kongen (Jesus) skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.” Matt. 25:40. Og da Paulus forfulgte de kristne sa Jesus til ham; Saul, Saul hvorfor forfølger du meg?

Den syvende og siste plagen vil vare i 15 dager.                                                                                
 I vers 8 står det at skjøgens plager skal komme på 1 dag (1 år) og i vers 19 i 1 time (14 dager). Det betyr at hun blir sterkt rammet av alle plagene som faller over hele jorden det året plagene varer, men selve fallet beskrevet i Åp.17:16 og 18:19 og 16:19 er over på 14 dager. Inkludert i den syvende og siste plagen er lyn, røster og tordendrønn og ett jordskjelv som er så stort at verden aldri har sett noe lignende.
At den store byen ble delt i tre deler kan være bibelens symbolspråk på intern splittelse av alliansen vi så i den sjette plagen. Det samme symbolspråket er brukt i Åp. 11:13. Her falt en tiendedel av byen i grus.

Når den siste alliansen blir brutt skjer ødeleggelsen av Babylon. ”Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.”Åp. 17:16. Nå oppfylles også de siste begivenheter beskrevet like før Jesus kommer igjen: ”Og jeg så Lammet åpne det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod, og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For den store dag er kommet, vredens dag, og hvem kan da bli stående?» Åp. 6:12-17.
Innhøsting og endelig frelse
Den 15. dagen i den syvende måneden kom løvhyttefesten i det gamle jødiske året. Den feiret  innsamlingen, innhøstningen. På samme måte vil Jesus nå komme og sende ut sine engler for å samle inn: ”Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.  Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde er fullmoden.»  Åp. 14:14.15.. ”For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid, 1. Tess. 4:16-17. Jesus beskiver innhøstningen selv i Matt. 24;29 like etter at han har beskrevet sin gjenkomst: Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt lys....da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle folkestammer på jorden jamre. Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Og Han skal sende Sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretningene......
I Åpenbaringen 19 kap. fra vers 17 får vi vite hvordan det går med dem som valgte vekk Guds autoritet, når Jesus kommer: ”Og jeg så en engel som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store gjestebud!  Dere skal få ete kjøtt av konger og hærførere og helter, kjøtt av hester og deres ryttere, kjøtt av alle mennesker, frie menn og slaver, små og store.» ........Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av deres kjøtt.”
Jesus omtaler samme hendelse når Han beskriver sin vidunderlige gjenkomst, hvor hvert øye skal se ham: ”To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. Disiplene tok da til orde og spurte: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der hvor åtselet er, vil gribbene samles.» Luk 17:36.37. I versene 27 og 29 i samme kapittel bekrefter Jesus at ved Hans komme vil alle som ikke blir tatt med, omkomme.

Kilder: E.G. White: Patriarker og profeter sidene.540-41, http://www.timeref.com/

 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 55 (17. årgang) 2/ 2009
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no