Hvem er”de 4 livsvesener”? I Åpenbaringsboken beskriver Johannes ett av de innsyn han fikk i himmelen. Her får han blant annet se fire såkalte livsvesener. Han forteller: ”...en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Og Han som satt der, var som en jaspis og en sardes-stein å se til. Og det var en regnbue rundt tronen, som så ut som en smaragd. ... Foran tronen er det et hav av glass, som funkler som krystall. Og midt foran tronen og rundt tronen er det fire livsvesener, som  er fulle av øyne både foran og bak.” (Åp. 4, 2-4. 6) Også i flere andre syner forteller Johannes at han ser disse fire livsvesenene (se f.eks. Åp. 4, 10; 7, 11; 11, 16; 19, 4). Vi får ingen detaljert forklaring på hvem de er, men Johannes forteller at de befinner seg nær Guds trone og priser Ham kontinuerlig. De blir beskrevet som skapninger som er dekket av øyne og har seks vinger. Det ene livsvesenet likner en løve, det andre en okse, det tredje et menneske og det fjerde en ørn (Åp. 4, 6-8). Også profeten Esekiel beskriver de fire livsvesenene når han forteller om sitt syn av Guds herlighet: ”...en vind kom som storm fra nord, en stor sky med flammende ild... En strålende glans rundt den, og det strålte ut fra midten av den, som funklende metall... Midt ut fra den viste det seg også noe som lignet fire livsvesener. Slik så de ut: Deres skikkelse var som et menneske. Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger... De hadde menneskeansikter. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side. Alle fire hadde et okseansikt på venstre side, og alle fire hadde et ørneansikt [jf. Åp. 4, 6-8]... Hvelvingen over hodene på livsvesenene så ut som fryktinngytende krystall [jf. Åp. 4, 6 og 1. Mos. 1, 6-8], strakt ut over hodene deres... Over hvelvingen over hodene deres var det noe som liknet en trone. Den så ut som den var av safir-stein [jf. Åp. 4, 2-3]. Over det som lignet en trone, var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt over den. Fra det som så ut som hoftene Hans og oppover, så jeg noe som lignet funklende metall. Det så ut som ild hele veien rundt inne i den. Fra det som så ut som hoftene Hans og ned, så jeg noe som lignet ild omgitt av  en stråleglans hele veien rundt. Som regnbuen på en regnfull dag [jf. Åp. 4, 3], slik så stråleglansen ut hele veien rundt. Slik så det ut, slik fremstod Herrens herlighet.” (Esek. 1, 4-6. 10. 22. 26-28) Ved en senere anledning får Esekiel igjen se Guds herlighet. Denne gangen omtaler han de fire livesvesenene som kjeruber (Esek. 10, 1-22). Her beskriver han også hvordan kroppene deres er fulle av øyne (v. 12), slik Johannes også forteller (Åp. 3, 6. 8).  Når Esekiel denne gangen beskriver utseendet på livsvesenenes, skriver han om deres ansikter: ”Dette er det livsvesenet som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar [jf. Esek. 1]. Jeg skjønte at de var  kjeruber. ... Ansiktene deres så ut slik som de ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar, både formen og hvordan de var. Hver av dem gikk rett frem.” (Esek. 10, 20. 22) Også i v. 15 poengterer han at det er de samme livsvesenene han nå får se.  Likevel lyder hans beskrivelse av kjerubenes ansikter noe forskjellig fra den første omtalen. Da fortalte han at de hadde et menneskeansikt, et løveansikt, et okseansikt og et ørneansikt (Esek. 1, 10). Nå sier han: ”Hver av dem hadde fire ansikter. Det første var ansiktet til en kjerub, det andre var ansiktet til et menneske, det tredje var ansiktet til en løve, og det fjerde var ansiktet til en ørn.” (Esek. 10, 14) Her blir okseansiktet beskrevet som ”ansiktet til en kjerub”. Men ifølge Esekiel var det ingen forskjell på selve utseendet til det han beskriver. En kjerubs ansikt er altså ikke som et menneskeansikt, slik vi kanskje ville forestilt oss det, men som en okse. Når Johannes senere omtale de fire livsvesenene, beskriver han dem som om hver av dem kun har en type ansikt: ”Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flygende ørn.” (Åp. 4, 7) At Johannes her kun beskriver en type ansikt for hvert livsvesen, er ikke nødvendigvis et brudd med  Esekiels beskrivelse. Ifølge Esekiel hadde hvert ansikt en bestemt plass (”løveansikt på høyre side... okseansikt på venstre side...” etc. Se Esek. 1, 10).  Vi blir også fortalt at de var vendt mot hver sin himmelretning: ”Når de gikk, gikk de mot hver av de fire retningene. De snudde seg ikke til siden når de gikk, men fulgte i den retningen hodet var vendt. De snudde  seg ikke til siden når de gikk.” (Esek. 10, 11) Ettersom hver kjerub var vendt kun mot en bestemt retning, vil en beskrivelse av dem fra ett perspektiv nødvendigvis innebære at hver av dem kun får ett av sine fire ansikter beskrevet. Det er en slik beskrivelse Johannes gir i Åp. 4, 7. De fire livsvesener som blir beskrevet i Åpenbaringsboken, er altså fire kjeruber. Men hva er egentlig en kjerub? Ifølge Bibelen er det en høytstående engel. Vi fortelles at Satan var ”en salvet kjerub” (jf. Kap. 6). I likhet med de fire livsvesenene var også han innsatt til en høy stilling, nær Guds trone. Vi kan lese om ham: ”Så sier Herren Gud: Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner... Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. Du vandret blandt glødende steiner. Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt, helt til det ble funnet misgjerning i deg.” Ved den omfattende handelen ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Som vanhellig stengte Jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt, du kjerub med dekkende vinger, fra å være blant de glødende steinene.” (Esek. 28, 13-16) Satan hadde hatt en plass nær Guds trone, i likhet med de fire livsvesenene som Esekiel og Johannes fikk se. Men da han opphøyde seg selv og gjorde opprør mot Gud, mistet han denne stillingen. Han ble kastet ut av himmelen sammen med de englene som fulgte ham i opprøret (Åp. 12, 9). Der fortsatte han sin kamp mot Gud (jf. v. 12). En måte han har gjort dette på, er ved å fremme alternative frelseslærer og tilbedelsesformer. Med tanke på hvordan ”ansiktet til en kjerub” blir beskrevet som et okseansikt, kan det være verd å merke seg den store betydningen oksen har hatt i ulike religioner, særlig i Midtøsten i gammel tid (f.eks. Apis i Egypt, El (Ilu) i Ugaritt, hetittenes stormgud Teshub, eller den akkadiske stormguden Adad).

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no