Dinosaurfossiler i Canada De kolossale dinosaurgravene som nylig er funnet i Canada må være forårsaket av en enorm flomkatastrofe. Canadiske forskere har funnet en massiv dinosaur-fossil kirkegård i Alberta. Funnet inneholder så mange dinosaurskjelett at det reiser spørsmål og tvil vedrørende de vanlige forklaringene om en langsom og gradvis forming av dinosaurfossiler. Det er utelukket at en oversvømmelse fra en elv kunne være årsaken til så mange store dyrs død. Av den grunn har forskerne spekulert i at en mye større og mer voldsom hendelse er årsaken.  Den første formelle beskrivelsen av fossilfunnet ble publisert i boken New Perspectives on Horned Dinosaurus, av David Eberth. Denne vitenskapsmannen er seniorforsker ved “the Royal Tyrrell Museum”, og han skriver i en rapport: “Data fra dette enorme beinfunnet gir oss klare beviser på at disse og andre dinosaurer ble drept av en katastrofal tropisk storm som oversvømmet hele lavlandet i Alberta for omkring 76 millioner år siden. Beinrestene dekker et område på ca. èn kvadrat eng. “mile” og inneholder bl.a. mange rester etter Centrosaurus. Disse spesielle dinosaurene lignet mye på den familiære Triceratops, men hadde i tillegg to horn. Forskeren skriver at det må ha vært et ufattelig syn å se hundrevis av dinosaurer som fortvilet prøvde å unnslippe de veldige vannmassene. Det store spørsmålet forskerne sliter med å besvare, er hvor alt dette vannet kom fra og hvorfor det var så mye vann at disse raske dinosaurene ikke klarte å unnslippe. Den eneste forklaringen de kan komme opp med er at en voldsom tropisk storm hurtig klarte å oversvømme et kjempestort landområde. Denne hypotesen kommer meget nær forklaringen som gis av forskere som aksepterer den bibelske vannflomforklaringen. Den vanlige antakelsen om hvordan de store dinosaurene kunne bli fossiler uten å råtne opp, er at dyrene prøvde å krysse en elv da de ble overrasket av at vannet steg. Problemet forskerne da møter er at ingen elver som stiger grunnet mer vann, lager i dag fossilgraver. Det samme må sies om teorien at det var en tropisk storm som produserte fossilgravene. Igjen møtes vi av fakta om at ingen orkaner eller tropiske stormer som vi kan observere i dag, gjør at dyr fossileres.  Grunnen til at forskerne teoretiserer med at det var en tropisk storm som forårsaket katastrofen, er at slike stormer bare kan bli til nær tropene hvor vannet i havet er ganske varmt. Men Canada er ikke tropisk og selv om dette landet en gang skulle hatt en temperatur tilsvarende det vi nå finner 2.500 eng. miles lenger syd, er det faktisk ingen tropisk storm noe sted på kloden som i vår tid begraver levende organismer så dypt i jorden at de kan fossilere i stedet for å råtne. Stormer kan samle døde dyr i store hauger, men de blir ikke til fossiler. Dr. Eberths teori om en tropisk storm som forklaring på fossilfunnene, er ikke på noen måte holdbar ut fra det vi kan observere i dag. En betydelig mer katastrofal forklaring må være årsaken. Bare en enorm vannflom kunne løsne så mye sedimenter, at dyr kunne begraves under så store mengder masse slik at det ikke var noen tilgang på oksygen så de kunne råtne. Ingen av de ideene som nå legges fram av forskere kan komme opp med en teori som forklarer det vi finner. Det er bare beskrivelsen vi finner i 1. Mosebok om en verdensomspennende vannflom som kan produsere en situasjon som har mulighet til å forårsake disse enorme fossilgravene.  http://www.icr.org/articles/view/5521/265/   FUNN VISER RASK BEGRAVELSE Skrå flater under, innenfor, og over tykke lag sekvenser gir bevis på rask flom og postflom erosjon. Fossiler gir universelle bevis for rask begravelse, og til og med en pinefull død. Rask tildekning er nødvendig for begravelse av organismer som første skritt i fossiliseringen. De mange marine virvelløse fossileene i hele fossilestrataet demonstrerer ekstraordinære begravelsesforhold. Polystrate fossile trestammer i loddrett stilling, som går gjennom flere sedimentære lag, er vanlig i fossile funn og er klare bevis for rask begravelse. Felles vertebrate fossiler viser rigor mortis (døds-stivhet)og stillinger som indikerer plutselige kvel-ning av dyret. (f.eks, Archaeopteryx og andre dinosaur fossiler i steinbruddet på Dinosaur National Monument).  http://www.icr.org/fossilization/ Datering av fossiler Mange savner logisk tankegang hos evolusjonister. La oss se på noen eksempler:             1)  I Usbekistan fant man 86 sammenhengende avtrykk av hestehover  i bergarter som dateres tilbake til dinosaurenes tid.  2)  En ledende autoritet på Grand Canyon, publiserte fotografier av hestelignende hovavtrykk synlige i bergarter som, i henhold til evolusjonsteorien, var datert til 100 millioner år før det fantes noen dyr med hover. 3)  Dinosaur og menneskelignende fotavtrykk er funnet sammen i Turkmenistan og i Arizona. 4) Noen ganger er det funnet landdyr, flygende dyr, og marine dyr som er  forsteinet side ved side i samme berglag. 5) Dinosaur, hval, elefant, hest, og andre fossiler, pluss råolje og menneskelig verktøy, har blitt rapportert funnet i fosfatlag i Sør Carolina. 6) Lag med kull inneholder runde  klumper som kalles kull baller. Noen av dem inneholdt blomster og planter som angivelig utviklet seg 100 millioner år etter at dette kull-laget ble formet! 7) Rav, funnet i kull lag i Illinois, inneholder kjemiske signaturer som viser at ravet kom fra planter som skal ha utviklet seg 170 millioner år etter at kullet ble dannet . 8)  I Grand Canyon, i Venezuela, i Kashmir, og i Guyana, er sporer av bregner og pollen fra blomster funnet i Cambrian bergarter. Slike bergarter skal ha blitt dannet  før blomsterplanter utviklet seg. Pollen er også funnet i Precambrian bergarter avsatt før livet i det hele tatt skal ha utviklet seg. Forsteinede trær i Arizona’s nasjonal park, i  den forsteinede skog, inneholder fossilt reir av bier og kokonger av veps. Den forsteinede skogen er visstnok 220 millioner år gammel, mens bier (og blomstrende planter, som bier krever) angivelig utviklet seg nesten 100 millioner år senere.  Insekter og fossile fluer, med lange, velutviklede rør for å suge nektar fra blomster, er datert 25 millioner år før blomstene antas å ha utviklet seg. De fleste evolusjonister og lærebøker ignorere systematisk funn som strider med den evolusjonære tidsskalaen. Kilde: creationscience.com  Nyoppdaget hule funnet i Armenia I september var tidligere reisekamerater av redakstørene  i Mens Vi Venter, på en ny tur i Armenia. På et sted vi tidligere har passert var det nå ved en tilfeldighet funnet en hule oppi fjellsiden. Hulen er nylig undersøkt og mange interessante funn er gjort her,  og mye mer gjenstår ennå å utforske. Blant annet ble verdens eldste snøresko funnet her, godt omtalt i Aftenposten A-magasin i oktober og i media verden over. Det som virkelig påkalte oppmerksomheten til de norske oppdagelsesfarende, var det betonglignende slette gulvet innover i hulesystemet. Dette var et kompakt sediment av leirslam. Slammet  hadde dekket hele hulen med forrådskamre  og under slammet ble det også funnet to kvinneskjeletter. Siden hulen lå i drøye 1100 meters høyde godt over dalbunnen, var det ingen logiske årsaker til at slammet hadde dekket det meste der inne. Selv ikke elven i dalbunnen under en frisk vårflom kunne avsette slam så høyt. En forklaring er likevel utrolig, men eneste mulighet, nemlig at slammet kom fra vannflommen! Det passer med tiden skoen er datert fra og det passer med andre funn gjort i Armenia (som f.eks putelava funnet i fjellhøyde, som kun kan ha blitt formet i vann). Det skal bli interessant å lese når forskningsresultatene begynner å bli offentliggjort. La oss håpe at hensynet til ære og anerkjennelse ikke vil ødelegge for den naturlige nyskjerrighet som bør finnes hos alle dyktige forskere.                                Tekst og foto: Jan Gregersen

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no