LITT OM KIRKEVEKST, kontemplativ bønn og ”The Emerging Church” bevegelsen. I artikkelen om adventistsamfunnets nye verdensleder, Ted Wilson, nevner vi hans advarsler mot å ta del i populære kirkevekstprogrammer, og det som kalles ”Kontemplativ Bønn”, også kalt ”Centering Prayer”, ”The Emerging Church Movement” og fenomenet ”Spiritual Formation”. Flere av disse metodene for ”åndelighet og vekst” har beklageligvis også blitt innlemmet i ulike adventistkirker. Kontemplativ bønn blir undervist som eget fag på Andrews University, som er adventistenes teologiske seminar i USA. Kirkevekst. Her hjemme er det spesielt opp-legget ”Naturlig Menighets-utvikling” som har dominert markedet. Vi har her i MVV tidligere skrevet flere artikler hvor vi påviser mange bibelfremmede elementer i dette opplegget. I tillegg inneholder dette konseptet både New Age prinsipper og okkulte ideer. Selve fundamentet for programmet er en snedig infiltrert og kamuf-lert vandring mot en økumenisk samling av alle kirkesamfunn og en sammensmelting av alles tro og lære. Helt fra den første serieboka i dette kirkevekstopplegget, er det lagt inn føringer, begreper, ordvalg, forklaringer, assosiasjoner og definisjoner som er ment å bryte ned skillelinjer mellom ulike trossamfunn. I dette opplegget ender sannhet opp med å bli det alle er enige om og Den Hellige Ånd er tydeligvis all åndspåvirkning og all åndelighet. Når vi kommer til kirkevekstprogrammets siste seriebok, er målet omtrent nådd og alt fra trosbe-vegelsens åndsbesettelse og katolisismens ikoner og mystisisme er anbefalte midler og metoder for å komme Gud nærmere. De fleste menighetsmedlemmer som er kurset gjennom denne manipulerende ideologiske labyrinten, risikerer å bli så hjernevasket og formet av oppleggets religiøse kosmetikk, at de kommer ut på andre siden med en endret og tilpasset mentalitet, og med en tro på mye som Bibelen faktisk advarer imot. Heldigvis er det noen som praktiserer Berøaprinsippet, og derfor tidlig eller kanskje mot slutten av opplegget våkner opp og innser at de er blitt lurt.      Kontemplativ bønn.                                                                                                                    Denne bønnemetoden har vært praktisert og undervist av katolske mystikere i mange hundre år. Både ”den hellige” Bernard og ”den hellige” Teresa av Avila, er kjente navn innen denne mystisismen. I nyere tid er det trappist munken Thomas Keating og pater Henri Nouwen som har gjort metoden kjent og populær. Keating mente på 1960-70 tallet at Østens meditasjonstradisjon hadde mye å lære de kristne. Bønnemetoden har på noen få år spredt seg som ild i tørt gress også i protestantiske kirkesamfunn, ikke minst på grunn av PR framstøtene til kvekeren Richard Foster og Rick Warren. Hovedideen med kontemplativ bønn er nøyaktig den samme som ved ulike meditasjonsmetoder, nemlig at vedvarende gjentakelse av ”hellige” mantra-ord, gjør at sinnet tømmes for egne tanker, slik at den praktiserende får kontakt med et såkalt guddommelig senter i sitt eget sinn. Gjennom dette sentret vil ”Gud” (ånds- krefter) begynne å påvirke den som mediterer. For å gjøre metoden mer akseptabel for protestanter, er de ”hellige” mantraene gjerne kjente kristne ord. Noen kristne mener at når mantra-ordet er ”Jesus”, så kan vi være trygge på at en stadig mumlende repetisjon av dette ordet ikke vil lede til noen okkult opplevelse. Husk da at innen New Age og spiritismen er ”Jesus” et meget vanlig mantra-ord. Les Matt. 7:21-23 og oppdag  der at Jesu navn ikke gir noen som helst beskyttelse når Jesu prinsipper og lære ikke etterfølges. Ut fra det Jesus selv sier i disse versene, kan djevelen meget godt svare på bønner bedt i Jesu navn, hvis den troende velger å ikke ha kjærlighet til sannheten, og derfor ikke er lydig mot innholdet i Guds bud og det Herren har åpenbart i sitt Ord.    Katolske internettsider definerer Rosenkransen som en av de ypperste eksempler på kontemplativ bønn. Pave Paul VI hevdet at uten meditasjon og tanketom kontemplativ bønn var rosenkransen som en kropp uten sjel. Buddhistiske kilder hevder at denne bønnemetoden og meditasjonsteknikkene som følger den, er deres måte å be på. De både undrer seg over og irriteres av at deres tradisjonelle bønnerituale nå er blitt noe ”nytt” og populært innen kristenheten. Karismatiske kilder beskriver fenomenet ”soaking” som en kontemplativ bønn. Du ligger på gulvet og ved å ”mantre” og puste på en spesiell måte begynner du å ”flyte” emosjonelt inn i en ”åndelig” tilstand som endrer din bevissthet og som ofte gir visjoner og syner. ”Catch the Fire Ministry fra Toronto Canada, ledet av John og Carol Arnott, kaller kontemplativ bønn for hemmeligheten i deres misjon. The Emerging Church Bevegelsen. Ideen i denne bevegelsen er at en ny tid trenger en ny form for kristendom og at post-moderne mennesker må nås med helt andre midler enn man tidligere har benyttet. Hovedtanker er at egenerfaring må vektlegges framfor fornuft, det subjektive må komme foran objektivitet og følelser må prioriteres framfor sannhet. Personlige og individuelle meninger skal på en måte inkluderes i den objektive ”sannheten”. Dette er rendyrket New Age tenkning. Konseptene, godt kamuflert av kristen terminologi, er på en snedig måte løftet inn i kristentroen. Det er spesielt kirkesamfunn som har en orientering mot den liberale katolsk orienterte gudsdefinisjonen som er mest utsatte. I Emerging Church bevegelsen møter Gud mennesker ”der de er”, men de blir ikke ledet ”dit Gud er”. I stedet bakes ”det som er der” inn i personens tro og lære. Vi ender opp med en subjektiv ”frelse” og en subjektivt tilpasset kristentro. Vi har en full forståelse for at den nye adventistlederen, Ted Wilson, advarte mot disse ideene, og opplever at hans forbehold var tuftet på kunnskap og grundige studier, ikke på at han ikke kjente godt nok til det han omtalte. Enhver som bruker noen timer på å undersøke røttene, innholdet og resultatet av metodene og begrepene Ted Wilson advarte mot, vil finne at nettopp en advarsel er meget berettiget. Det forundrer oss at så mange menighetsmedlemmer, pastorer, ledere og teologer hopper på omtrent enhver ny og liberal ide uten å granske ideologien som ligger bak. Dette er spesielt merkelig i et kirkesamfunn som lenge hadde Guds åpenbaringer gjennom sine profeter som kilde for tro og lære. De glemmer tydeligvis at det er ”blant dere selv” de falske forkynnerne og det falske evangeliet vil bli lansert. Det er fra menighetenes egne talerstoler djevelen vil lede troende vekk fra et rett forhold til Kristus og Bibelens sannheter. Katekismer, menighetsbøker, vedtak og troserklæringer må aldri tillates å ha presidens foran Guds Ord. Hvis menighetsorden og lederlojalitet fører til at vi må akseptere ubibelsk lære, er vi forpliktet til å sette Guds Ord før menneskers vedtekter, Matt. 15:9.  Mange av oss takker Gud for at vi i adventistsamfunnet endelig har fått en verdensleder som tør å stille seg på Guds og Bibelens side, og fronte den liberale og ubibelske utviklingen som i 20-30 år har lammet forkynnelse og vekst nettopp i vår del av verden. I de land hvor det opprinnelige adventbudskapet ennå blir forkynt, uten at bibelliberale krefter får styre prosessen, opplever samfunnet en formidabel vekst. Gud kan legge flere til menighetene når forkynnelsen setter mennesker på valg og sentrale sannheter blir synliggjort. (Kilder: Håvard Sand, mot målet, kontemplativ bønn. (Internett). Lighthouse Trail Research vedrørende Contemplativ bønn og Spiritual Formation. Internett- treff på “The emerging church”. Bøkene gitt ut av Naturlig kirkevekst.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no