Ny toppleder i adventistsamfunnet Et etterlengtet oppgjør med ubibelske metoder i forkynnelse og evangelisering blir signalisert fra adventistenes nye verdensleder. Syvende-dags adventistene har ikke tradisjonelt vært særlig fokuserte på sine ledere. Det er ikke personer som blir valgt til å tjene menigheten i koordinerende oppgaver som oppleves sentrale i vår organisasjon, men det budskapet adventbevegelsen er kalt til å dele med seg selv, kristenheten og verden. Den bibelske troen på det alminnelige prestedømme, 1. Peter 2:5.9. Johannes Åpenbaring 1:6. 5:10. 20:6., som jo betyr at alle gjenfødte troende er prester for Herren og kan ledes og utrustes av Guds Ånd, har alltid vært godt synlig i dette kirkesamfunnet. Vanlige medlemmer er helt fra samfunnets opp-rinnelse tildelt en vel så sentral rolle i evangelisering og sjelevinning som samfunnets pastorer og ledere. Selvunderholdende legfolk som kjenner sin bibel, adventbudskapet og er kalt av Gud til å være sjelevinnere, har i alle år vært en sent-ral faktor i adventistsamfunnets virke. Pastorutdanningen i adventistsamfunnet henter kun sin validitet fra budskapene Jesus, Guds profeter og apostler har gitt oss. Derfor sitter ikke pastorer med noen hemmelig kunnskap om adventbudskapet som ikke alle medlemmer kan kjenne og praktisere og deretter formidle til andre med den tid og de ressurser de har tilgjengelig. Den eneste fordelen pastorer har er at de blir betalt for å forkynne budskapet vi som et folk ble reist opp til å dele med alle, og derfor har de mer tid satt til side for denne tjenesten. De har også som oppgave å undervise og utdanne medlemmer i å gi bibelstudier og vitne om sin tro. Globalt sett er det mange hundre ganger flere menighetsmedlemmer enn de få pastorene vi har råd til å ansette, som benytter tid, midler og evner til å nå andre med evangeliet, samtidig som de er aktive i sine lokale menigheter, uten å være styrt av kirkesamfunnets offisielle organisasjon. I over 150 år har disse vanlige medlemmene faktisk vært en av hovedkildene til medlemsvekst på verdensbasis. Vi har alltid hevdet at like før Jesus kommer, er det igjen legfolket som skal dominere formidlingen av et budskap som setter verden på valg. Vi er derfor glade for at Wilson på ett av sine første Europabesøk har tatt imot invitasjon til å besøke LifestyleTV som drives av frivillige legfolk i Malmø. I senere tid har ideologiske og trosmessige endringer, beklageligvis presset fram et voksende behov for sentralisering og medlemskontroll. Dette har gjort at legbevegelsens sjelevinnende potensialet i noen land ikke lenger er gitt særlig gode betingelser. Det blir nesten sett på som en konkurranse med det ledelsen holder på med, i stedet for å innlemmes i kirkens aktiviteter. Når sjelevinnende tiltak på den måten blir kanalisert gjennom pastorenes og ledelsens nåløye, og tusener av medlemmer naturlig nok blir passiviserte og fratatt tiltaksmotiv, vil selvfølgelig vekst utebli. I land hvor adventistsamfunnet opplever stor framgang, er hoved-grunnen nettopp aktive gudhengivne legfolk og en klar prioritering av det opprinnelige i stedet for det økumenisk samtidstilpassede adventbudskapet.    Likevel kommer vi ikke forbi at en synlig toppleders holdninger og meninger, i en medietid som vår, gir en anledning til å signalisere prioriteringer og vekt-legging. Dette er mulig ikke minst grunnet vedkommendes tilgang til kirkesamfunnets kommunikasjons-apparat. Etter mange år med en henholdsvis liberal og deretter ganske nøytral toppledelse, ble den mer konservative pastoren Ted Wilson, sommeren 2010 valgt som ny leder for adventistsamfunnets 16.3 millioner medlemmer. Pastor Wilson har tidligere hatt en rekke lederposisjoner i ulike land, og har også lenge vært medlem av flere sentrale utvalg og komiteer. Ut fra den responsen frammøtte adventister på Verdenskongress-senteret i Atlanta ga, var valget og den ideologiske prioriteringen det signaliserte, tydeligvis etterlengtet. Bibelliberale og økumeniske interessegrupper innen adventbevegelsen registrerte tidlig at pastor Wilson var en mulig kandidat for toppstillingen, og var i ukene før den store konferansen ivrige på nettet med å advare mot en mann som var godt kjent for å forfekte en langt mer bibelkonservativ forkynnelse enn enkelte av sine forgjengere. I tiden etter at han ble valgt, kommuniseres ennå misnøye fra enkelte medlemmer og pastorkollegaer som ikke har forstått hvorfor og hvordan dette kirkesamfunnet ble oppreist av Herren for både å videreføre og sluttføre reformasjonen, ikke for å tilpasse seg andre kirkesamfunn. I videoen som er lagt ut på nettet av pastor Ted Wilsons tale den siste sabbaten på samlingen, er det interessant å observere de mange applausene fra de nesten 70.000 adventistene som var samlet. Til tross for at pastor Wilson anmodet forsamlingen om ikke å app-laudere, men heller si et hjertelig og oppriktig ”amen” hvis det han delte opplevdes meningsfullt, var gleden over det han forkynte så stor at forsamlingen tydeligvis ikke klarte å holde sin respons tilbake. Pastor Wilson presenterte i sin tale det han mente må blir adventistsamfunnets prioritering og fokus de neste årene. Spesielt vakte det oppsikt at han ba adventister om å holde fast på og aldri gi opp de klare bibelbaserte sannhetene Gud helt fra samfunnets begynnelse har gitt oss å dele med andre. Appellen er tankevekkende for adventister som vet at det i senere tid er vedtatt vesentlige liberale doktrinære trosendringer som faktisk er direkte motsatte av det vi tidligere trodde og forkynte, den gang det Herren har åpenbart gjennom sitt ord og sine profeter ennå var kilden for vår tro og lære. Det er ikke et nytt budskap vi skal forkynne, var pastor Ted Wilsons appell, men vi må forkynne det gamle, bibelske og alltid aktuelle adventbudskapet med ny iver og glød. Hans anmodning var at vi må ha en dyp og riktig forståelse av innholdet og betydningen av Johannes Åpenbaring 14:6-12 for å vite hva som er vårt mandat og vår tidløse oppgave. Hans appell om å gå framover og ikke tilbake, var ingen appell om å bytte ut det Gud har åpenbart med noe annet, men en oppmuntring til også i dag modig å tørre stå for tidløse sannheter. For å markere at det aldeles ikke var den liberale og populære såkalte progressive adventismen han anbefalte, kom han med flere klare advarsler mot nettopp de mange bibelliberale elementene som økumenisk orienterte pastorer og ledere de siste årene dessverre har dratt inn i vårt kirkesamfunn. Han gikk bl.a. kraftig ut mot de populære kirkevekst-oppleggene, bygget på ubibelsk og uadventistisk teologi, som synes å ha infiltrert samfunnet de seneste årene. Disse programmene er også blitt presset på flere menigheter i vårt land og har gjort mye skade på medlemmers forståelse av hva som er adventbudskapets innhold og mandat. Noen pastorer har mottatt spesiell opplæring av ikke-adventister i å implementere disse ubibelske programmene i våre menigheter. Resultatet er at flere medlemmer etter hvert begynner å tro det kirkevekstopplegget styrer mot, nemlig at alle kirke-samfunn har gudgitte særoppgaver og derfor formid-ler biter av sannheten. Konklusjonen er at det sanne evangeliet er sammensmeltningen av alle kirkesamfunns kollektive trospakker. Både trosbevegelsens okkultisme og besettelse. og katolisismens mystisisme og hellige ikoner blir i dette kirkevekstopplegget anbefalt som verktøy for mer åndelighet og vekst. Likeledes advarte pastor Ted Wilson mot den økumeniske flørtingen som mange steder har gjort en tydelig forkynnelse av sentrale sider av adventbudskapet vanskelig eller nesten umulig. Også på dette området har enkelte pastorer og ledere vært sentrale i vårt land i et forsøk på å lede adventbevegelsen vekk fra vår opp-gave og mot en kompromitterende tilpasning og et felleskirkelig samarbeid med kristne som aldeles ikke har Guds Ord som kilde for tro og lære. Ted Wilson ba også medlemmer i adventmenighetene, pastorer og ledere om å ha et oppgjør med den verds-lige, liberale og emosjonelle musikkstilen som dominerer i mange av våre kirker. Dessverre må vi også på dette området innse at hans advarsler er aktuelle for adventistsamfunnet i Norge. Den voksende lovsangstrenden har produsert en rekke sanger med et ubibelsk budskap som synes å ha blitt en forpliktende del av repertoaret i nesten alle kirkesamfunns lovsangs-team. Unntak forekommer heldigvis. Videre er det framelsket uttrykksmåter som etter hvert har popularisert en egen sangteologi, som trekker forsamlinger ubemerket men trinn for trinn mot læresetninger som har sine røtter i trosbevegelsen og andre emosjonelt fokuserte kristne subkulturer. Adventistsamfunnets nye leder framholdt alternativet, som er sang og musikk som i ord, toner og arrangement leder mennesker til sannhetene i Guds Ord. Det hører her med å kommentere at det i flere land, også i Norge, er en ungdomsvekkelse i gang, hvor unge adventister, som er veiledet av Guds Ånd, ser at den liberale fokuseringen som generasjonen før dem har prioritert, ikke holder mål. Mange av de beklagelige oppleggene vår nye verdensleder advarer mot, blir også av disse ungdommene sett på som en tilbakegang og et svik mot menighetens kall. Ungdommenes foreldre var likeglade med hva som ble tolerert i menigheten, for de trodde liberalitet ville hindre at ungdommen forlot forsamlingen. Sannheten er at det nettopp var derfor de forlot oss. Det var mer kvalitet i ekte verdslighet enn hos dem som prøver å kopiere noe av det. Nå opp-dager ungdommene det ekte adventbudskapet som deres foreldre holdt skjult for dem, og de blir veiledet av Guds Ånd til å akseptere det. Det er å observere at endringen mot det ekte budskapet nå blir drevet fram både fra kirkesamfunnets toppledelse og fra legfolket, nemlig unge menighetsmedlemmer som etterlyser det fra grasrota i bevegelsen. Det er å håpe at et liberal orientert mellomsjikt ikke fortsetter å sabotere hva Herren utfører.   Verd å kommentere er det også at adventistsamfunnets nye leder spesielt advarte mot konseptet ”The Emerging Church Movement” og det som kalles ”Kontemplativ Bønn”. Også disse ideene og metodene har beklageligvis noen steder slått røtter i adventmenighetene og har ledet medlemmer mot okkulte erfaringer som de tolker å være fra Gud. For lesere som er ukjente med nevnte bønnemetode, kan vi opplyse at dette er en meditasjonsfokusert bønneteknikk som i mange hundre år er blitt praktisert innen både okkulte religioner og i buddhismen. (Se egen artikkel om emnet i dette nummeret av MVV.) Responsen pastor Ted Wilson fikk fra de frammøtte indikerte at mange adventister nå har fått nok av kopieringen av andre kirkesamfunns ubibelske ideologi, metoder og teknikker. Den nye lederen etterlyste en forkynnelse som møter manges behov for å forstå Guds hensikt og plan og som derfor inviterer mennesker til å ta et valg og stille seg helt på Guds side før Jesus kommer igjen. Adventistenes nye verdensleder ga klare signaler om at han selv trodde at beseglingen av Guds folk før Jesu snare komme skjer nå, og må inkludere et både individuelt og helst kollektivt oppgjør med forkynnerelementer og prioritering som mishager Herren.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no