Gud hater urettferdighet Rettferdighet er høyt prioritert av Herren. Vi lever i en verden som preges av urettferdighet og ubarmhjertighet. Omtrent daglig møter media oss med beretninger om mennesker som er blitt urettferdig behandlet av både sine nærmeste, av medmennesker og av systemer. Det er en fare for at vi kan blir så vant til urettferdighet, at samvittighetens antenner slutter å reagere på den. Kanskje vi regelmessig burde stoppe oss selv i livets jag og stille oss selv spørsmålet: Er jeg en rettferdig person? Da mener jeg naturlig nok ikke en selvanalyse av om jeg i ett og alt er fullkommen. Det er i stedet snakk om en ideologisk vilje til ikke kun å ha egne interesser og behov som referanse, men også å se og oppleve hendelser og menneskebehandling i and-res sammenheng og virkelighet.   Hvis vi har tatt imot Guds kall og er blitt hans etterfølgere, vil faktisk et sterkt ønske om å kjempe for rettferdighet gjennomsyre vår mentalitet. Alle som er ”født på ny” lengter etter at rettferdighet skal finne sted. Det er ingen unntak. Dette er en absolutt og tidløs test på vårt reelle gudsforhold. Lengsel etter og mot til å kjempe for rettferdighet er ikke en nådegave som enkelte mottar fra Herren, mens andre av Guds folk kan fortsette å være urettferdige og likevel ha et godt forhold til Jesus. Du skal ha blitt sauset inn i en ekstremt liberal teologi for å kunne tenke slik. Det er i stedet en åndens frukt som utvikles i absolutt alle som virkelig er frelst. Grunnen til det er at da har Guds Ånd kontroll i din mentalitet og ingen er selvfølgelig frelst uten at det er tilfelle. Da klarer vi ikke å tåle ”så inderlig vel” den urett som rammer andre og som finner sted omkring oss, ja noen ganger også i våre egne menigheter. Når Guds prioriteringer blir våre, vil vi automatisk bli sensitive til urett og vil fra himmelen få styrke til å stille oss på rettferdighetens side, uten å tenke for mye på konsekvensene. Det betyr så visst ikke at vi vinner fram i miljøer og subkulturer hvor urettferdighet er blitt en akseptabel væremåte, men det er likevel vår plikt både å si fra og støtte de undertrykte. Selv i såkalt kristne miljøer møter vi til tider mennesker som blir mobbet, baktalt, løyet på og kalt illojale, på grunn av at de var lojale mot Guds prinsipper og varslet når grov urettferdighet ble begått. Jeg kjenner en pastor som gjorde nettopp det. Han stilte opp for en kvinne som møtte lite medfølelse og meget begrenset psykologisk støtte i et menighetsfelles-skap da det ble kjent at hun i mange år, selv som barn, hadde vært utsatt for incest fra et familiemedlem. De som burde hatt Jesu medlidenhet og vilje til effektiv omsorg, ble selv hjelpeløse ofre av sin inkompetanse. De flyktet fra problemet i stedet for å praktisere rettferdighet. Derfor var hjelpen kvinnen mottok kun kosmetisk. Hun orket forståelig nok ikke å være i dette menighetsmiljøet, når overgriperen ble tillatt å fortsette der og ble møtt med både tilgivelse og omsorg. Da talspersoner for denne menigheten og lokale ledere i media signaliserte at alt var taklet riktig og etter ”boka”, gikk omtalte pastor (som ikke var direkte tilknyttet denne aktuelle lokale menigheten) ut med sannheten. Han orket ikke å være vitne til at urett og usannhet ble kommunisert. Pastoren ble innkalt til et ”Worms” møte og fikk som forventet smake partipisken og ble videre møtt med restriksjoner. Hans kollegaer valgte å ikke praktisere rettferdighet. Gud som dømmer rettferdig, Sal. 9:9, er ikke ferdig med en slik sak. En oppgjørsdag kommer. I vår menneskelige sfære, med den kunnskap og informasjon som er tilgjengelig for oss, forventer Herren at vi skal være rettferdige. Alle som ønsker det, vil av Gud få både evne, mot og klarsyn til å bedømme situasjoner og mennesker på rett måte. Ikke noe behager Herren mer enn at vi ønsker å demonstrere hans holdninger, hans mentalitet og hans prinsipper i møte med urettferdighet. Hvis selviskhet dominerer og vi primært er opptatt av god omtale, aksept, egen vinning og egne fordeler, slik at vi primært tenker på oss selv og behandler andre urettferdig, utøver vi en ondskap som Herren hater. ”Døm rettferdig” er hans appell ”og vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre”, Sak. 7:9. ”Gud elsker rettferd og hater urett”, Heb. 1:19 – og han finner måter hvorpå han kan ”lønne den som er rettferdig”, 1. Sam. 26:23. Hele Guds styremåte er rammet inn av rettferdighet, ja ”rettferd og rett er hans trones grunnvoll”, Sal. 89:15. ”Herrens øyne er vendt til de rettferdige og hans ører til deres rop”, Sal. 34:16. 1. Pet. 3:12 og han ”velsigner den rettferdiges bolig”, Ord. 3:33. Det er mange løfter i Bibelen til den som velger å la Guds Ånd gjøre seg rettferdig og som bevisst søker Guds kraft til å være slik i en urettferdig verden. ”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes”, Matt. 5:6. ”Herren elsker de rettferdige”, Sal. 146:8. ”De rettferdige skal arve landet”, Sal. 37:29. Vår bønn må alltid være: ”Herre led meg i din rettferdighet”, Job. 33:26. Sal. 5:9. Jesus ”ga seg selv (på korset) for å vise oss vei ut fra all urettferdighet”, Tit. 2:14. Det er derfor det kun er ”den som gjør (praktiserer) rettferdighet som er rettferdig for Gud”, 1. Joh. 3:7. Hvis du i en menighetssammenheng eller i ditt privatliv ser at noen blir behandlet urettferdig ved at beslutninger tas eller kommunikasjon formidles som ikke forholder seg til sannhet og objektivitet, da har du et valg. Guds engler er observatører og følger nøye med i hva du foretar deg, når de vet at du registrerer at Herrens prinsipper ignoreres. Hvis du da velger å være taus, vise gode miner til slett spill ved å være mer opptatt av å ”unngå å lage bølger” eller bare følge ”menighetsorden” og urettferdige ved-tekter enn å følge Jesu eksempel, vil din feighet uten tvil bli skrevet ned i ”Guds bok”. Du oppnår kanskje selv å bli godtatt, akseptert og stemplet ”systemlojal” og derfor slipper å komme på kant med ”ledelsen”, men prisen kan bli høy. Hvis du vil vite hva Herren mener om feighet når sannhet og rett står på spill, burde du lese hans vurdering i Johannes Åpenbaring 21:8. ”Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død”.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no