Et av Bibelens første løfter, er tilbudet i 1.Mos. 3,15 om at Jesus (kvinnens ætt) skulle knuse Satans (slangen) hode.

Golgata gir Gud rett til å rive et lite og svakt menneske ut av djevelens klør, ved å tilgi synd og selv ta bolig i hans hjerte.

Det burde ikke være vanskelig å forstå at sjelefienden - Guds motstander - gjør alt han kan for å ødelegge og kamuflere vår forståelse av hvordan Gud frelser. Det er vondt å observere at han har klart å bedra mange med en frelsesdefinisjon som reduserer Guds kraft, og derfor leder til fortapelse - ikke frelse.

Å bli frelst eller reddet, må bety frelst fra noe. Daniel ble frelst fra løvene.(Dan. kap. 6). Hans tre venner ble frelst fra ildovnen. (Dan. kap.3).

Begrepet frelse i Bibelsk perspektiv betyr frelst fra synd.

^{"Og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder" (Matt. 1,21)}

MEN HVA ER SYNDEN VI MÅ FRELSES FRA - OG HVA ER DEN IKKE?

Min synd er ikke en medfødt eller påtvunget skyldig tilstand jeg er i på grunn av Adams fall. Min synd er heller ikke den fysiske, psykiske og moralske svakhet jeg fikk som fødselsdagsgave fordi Adam falt.

Min synd er resultatet av at jeg valgte ikke å la Jesus bo i mitt hjerte. Min synd kommer av at jeg valgte ikke å bli i ham slik at han kunne bli i meg.

Nettopp fordi jeg er svak som en følge av Adam fall, kan jeg ikke i meg selv finne styrke til å la være å synde. (Jeg kan med andre ord, ikke motstå alle fristelser uten hjelp utenfra).Men denne svakhet er ikke min synd. Det er min tilstand. Hvis Jesus da skal frelse meg (fra synd), må han nødvendigvis ta hånd om både min reelle skyld fordi jeg tidligere syndet, og min tilstand. (Det at jeg er svak og ikke kan la være å synde).
 
 

Min skyld må det gjøres noe med siden Bibelen forteller at "syndens lønn er døden". (Rom.6,23) Guds ord sier videre at denne synden jeg må frelses fra, defineres som lovbrudd. (1.Joh.3,4) Det ikke å lyde Gud og innordne seg etter hans vilje, er synd. Menneskene Jesus omtaler i Matt.7, som tror at de er frelst, blir møtt med ordene; "jeg har aldri kjent dere".

Hvorfor ville (kunne) ikke Jesus akseptere dem å gi dem den frelsen de trodde var deres? Grunnen Jesus gir, er at de ikke gjør Guds vilje og de bryter Guds lov. Bibelsk frelse er fra synd som betyr fra det å bryte Guds bud og ikke gjøre hans vilje.

Vi leser i Guds ord at det er et lite mindretall som blir frelst. "For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelse, og mange er de som gjennom den.. men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den". (Matt.7,13)
 

Hvorfor er det så mange ikke finner den rette vei?

Er det fordi de fleste ikke er interessert i Guds frelsestilbud? Eller fordi frelsen er for vanskelig? Åpenbaringsboken forteller at i den siste tid skal omtrent alle tilslutte seg en "kristen" organisasjon og bekjenne Jesu navn. Men de skal alle gå fortapt, fordi de ikke vil akseptere betingelsene for Bibelsk frelse. "All verden" (Åp. 13,3) "Hver stamme og hvert folk, hvert tungemål og hver nasjon. Og alle som bor på jorden" - (Åp. 13,7.8.) "Alle folkeslag" (Åp. 18,3). Dette er ganske altomfattende uttrykk. De går fortapt fordi de ikke er frelst fra synd.

Den lille gruppen som blir frelst, er da selvfølgelig frelst fra synden å bryte Guds bud. Derfor blir de beskrevet som de hellige som står fast og "holder seg til Guds bud og Jesu tro" (Åp. 14,12)

Men igjen må vi spørre - hvorfor går flertallet av disse menneskene fortapt? Fordi de har sluttet seg til "kristne" bevegelser og kirkesamfunn (og religioner?) som har en frelsesdefinisjon annerledes enn Guds ord.
 

ET FORKLARENDE EKSEMPEL

I Guds ord er ikke endring et resultat av frelsen, men en del av den. Bibelsk frelse rommer samtidig både
rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Bank røveren behøver ikke å vente i mange år før han slutter å rane banker. Ei heller behøver han å slite med å ta seg sammen og motarbeide lysten til å rane banker.
 

KATOLSK  HELLIGGJØRELSE

Enkelte advarer mot å inkludere helliggjørelse som en del av frelseserfaringen, fordi dette er den katolske teologis syn. Denne påstanden er gal, siden Bibelsk helliggjørelse og katolsk helliggjørelse ikke samstemmer. Som et forsøk på å motarbeide reformasjonen, møttes Trent-konsilet fra 1545- 1563. Et av spørsmålene teologene måtte ta stilling til, var om "rettferdiggjørelse alene" var en akseptabel definisjon av frelsen. Den katolske kirke hadde historisk sett alltid forstått helliggjørelse som aktiv deltagelse i "de syv hellige sakramenter". Frelsen skulle altså bevares gjennom sakramental involvering.

Pavekirkens frelsesteori blir derfor en gjennomført gjerningsreligion. Det betyr at katolsk helliggjørelse er menneskets gjerninger.

Det er tragisk - ja katastrofalt, at mange protestanter har akseptert den katolske definisjon av helliggjørelse. Nemlig menneskets ufullkomne gjerninger (respons) til Gud. De trodde dette var en Bibelsk definisjon og derfor måtte den skilles fra frelseserfaringen - som jo er en fri gave mottatt i tro.

De som påstår at det er galt å tro at både rettferdiggjørelse og helliggjørelse er en del av freleserfaringen, er fanget i en ubibelsk og katolsk tankegang.

Guds ord lærer at rettferdiggjørelse er Guds gave ved tro av nåde og at helliggjørelse er Guds gave ved tro av nåde. Tilgivelse og endring er begge en del av frelsen.

Bankrøveren behøver ikke vente med å slutte å rane banker. Gud tilbyr synderen en kombipakke som inneholder både tilgivelse og seierskraft.

Til Nikodemus sa Jesus; "ingen kan se Guds rike hvis han ikke er født på ny". (Joh. 3,3) Frelse er betingelse for å nå himmelen, og den nye fødsel er igjen en del av frelsen. (Ikke et resultat av den). Denne mirakuløse erfaringen innebærer langt mer enn å bli tilgitt. Det betyr at Jesus bor i meg med Den Hellige Ånd. Mine tidligere synder er da skjult i Kristus og den samme Kristus er synlig i meg. Oppskriften er at "vi blir i ham og han i oss". (1.Joh.4,13)

MEN EN KRISTEN KAN DA FALLE I SYND?

Ja, hva skjer når vi synder?

Kan jeg synde når Jesus er Herre i mitt liv? Nei, selvfølgelig ikke. Jesus er ikke lenger Herre og han bor ikke lenger i mitt hjerte når jeg velger å synde. Jeg faller, fordi jeg selv vil være Herre.

Den tidligere omtalte bankraneren er ikke frelst mens han gir etter for fristelsen, planlegger og utfører ranet. Det er ikke frelse i synd. Oppriktig anger, bekjennelse og overgivelse vil igjen gjøre det mulig for Kristus å bli Herre.

Den nye fødselen må være en time for time, dag for dag erfaring. Hver morgen må livet overlates til Åndens ledelse og hver registrert fristelse må lede til et rop om hjelp og kraft til seier.

Det er umulig a være kristen uten å be uavlatelig.(l.Tess.5,17 og Judas v.20)

Jeg kan ikke leve i synd og samtidig være i Gud (1 .Joh.3,6) Den som er født av Gud (Den nye fødsel), synder selvfølgelig ikke. (1 .Joh.3,9) Dette kan in gen forstå hvis de definerer frelse til å bety kun tilgivelse. Det er den som lever rett som er rettferdig. (1 .Joh.3,9) Rettferdighet og hellighet er her knyttet sammen i én erfaring nemlig frelsen.

De som tror seg frelst uten å være født på ny, er ikke frelst. Det er en grusom forkynnelse som gir mennesker inntrykk av å være frelst, uten å være det. Bibelens tilbud er at vi skal få lov til å dø slik at Kristus lever i oss. Forstår du dette? Du kan dø på en slik måte at ingen sørger. Vi kan "dø bort fra grunnkreftene i denne verden". (Kol.2,20) "La det jordiske i dere dø". (Kol.3,5), sier Paulus. "La ikke djevelen slippe til" (Efes.4,27) er formaningen, for løftet er at vi "kan holde stand mot djevelens lumske angrep". (Efes.6,11) Å bli frelst betyr en dramatisk og uforklarlig endring av tanker, følelser, prioritering og liv. Å være i Kristus gjør oss til nye skapninger.
"Det gamle er borte, se det nye er blitt til"(2.Kor.5, 17).