Økumenisk karismatikk


"Den tredje bølgen" innen den karismatiske  bevegelsen, ble plantet av jesuittstrateger, for å svekke dogme barrierer hos "adskilte brødre." Indre opplevelser, atmosfære, åndsmanifestasjoner og somatisk (kroppslig) respons skulle ta over sannhetsdokumentasjonen i stedet for Guds Ords fundament.
De siste årene, er det utgitt en rekke bøker som bekrefter Vatikanets bruk av den dogmesvake karismatiske bevegelsen, som et verktøy til økumenisk enhet. Jesuitt kardinalen  Augustin Bea, skriver om pinsebevegelsens friske innskudd av karismatisk energi, i prosessen med å lede "adskilte brødre," tilbake til moderkirken.  Boken "Confessions in Dialogue," beskriver innhold og vedtak fra bilaterale samtaler arrangert av "Verdens Bekjennende Familier."  Dette er en økumenisk komite, hvor den katolske kirke ble medlem i 1968.
 
 

HEMMELIGE MØTER

Året etter - i 1969, begynte en rekke(da hemmelige, men senere omtalte) møter mellom Den  katolske kirke og pinseledelsen. Begge parter  var enige om at, siden åndsmanifestasjonene (som tungetale etc.) uttrykte seg på tvers av  katolikk/protestant barrierer, er det tydelig at  Den Hellige Ånd, ikke bryr seg om disse ideologiske, budskapsmessige og doktrinære  skillelinjene.  Derfor burde heller ikke de kristne legge vekt på denne ulikheten.

Det blir blant annet dokumentert, at den katolske kirke, nå er det største "tungetalende"' kirkesamfunn i verden. I 1985 møtte "The Society for Pentcosteal Studies," (Samfunnet eller organisasjonen for pinsestudier.) På dette møtet ble den katolske presten Peter Hawken utnevnt til president for samfunnet. En detaljert slagplan ble lagt, for hvordan kirkesamfunnene, gjennom en karismatisk felles faktor, skulle ledes inn i den kommende katolske verdenskirken.

FORTVILT APPELL FRA BAPTISTLEDER

I boken "The Pied Piper - The Spiritual Power of the New World Order", (Fløytespilleren - åndskrefter i den nye verdensorden), skriver en baptistleder en fortvilet appell til kristenheten, og dokumenterer den enorme koordineringsplanen for å reversere reformasjonen gjennom karismatiske elementer.

I boken leser vi blant annet, "Denne karismatiske foreningsprosessen, fortsetter med halsbrekkende fart, og når Vatikanets drøm om et globalt religiøst kompleks, med paven som leder, snart blir en realitet, vil pinsebevegelsen stå framfor en Hellig Gud, anklaget  for å ha vært hovedredskapet bak utviklingen."

SAMARBEID FORUTSAGT
Denne boken viser, at den verdensomspennende religiøse enhet som Åpenbaringsboken forteller at Rom i mer enn 1000 år har søkt å oppnå ved kriger, politiske intriger, forfølgelse, tortur og bål, nå endelig vil fullføres gjennom infiltrasjon og økumenisk karismatikk. Våre assosiasjoner går automatisk til Jesu beskrivelse av infiltrerte "ulver i fåreklær," og til Johannes som i Åp. kap. 16, skriver om samarbeidet mellom "draken",  "dyret" og "den falske profet," hvor demoniske ånder gjør under og tegn, i en ramme hvor den karismatiske trosbevegelsen  er lett å gjenkjenne.

ENDETIDSBEVEGELSER

To bevegelser vil gjøre seg gjeldende i endetiden. De krysser alle barrierer og ber om respons fra alle mennesker.

1. Guds bevegelse med de tre englebudskapene, hvor mennesker kalles ut fra det falske Babylonsystemet.

2. Den økumeniske bevegelsen, som samler alle mennesker i en enhet med Babylon, spiritismen og den falske profet.



opp topp


Mens Vi Venter - nr.  6 Okt./ nov. 1993