Aril Edvardsen Fra Sarons Dal er en av hans medarbeidere. For å bortforklare Bibelens endetidssyn, tolker han ovennevnte bibelvers å bety at Jesus ikke finner troen på jorden fordi alle de troende alt er tatt til himmelen. Derfor er troen i himmelen og ikke på jorden. (Verdensinnhøstningen av A. Edvardsen) I hans optimistiske teologi vil alle til slutt bli frelst.

Den økumeniske Kristus sier at det er nesten umulig å gå fortapt. I Guds ord leser vi at de fleste går fortapt. (Åp. 13,3 og 13,8). Grunnen er selvfølgelig at sann tro må kvalifiseres. Den frelsende troen er en rett tro på en Kristus som står for noe helt bestemt, vil noe spesifikt og forkynner et budskap uten alternativ.

I den økumeniske Kristus' lære leder mange veier til Gud. Bibelens Kristus sier at "Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker" (Titus. 2,11), men det står ikke at alle vil ta imot tilbudet Bibelen forteller også at; "Gud ikke bestemte oss til vrede, men til å vinne frelse (1.Tess.5,9), men det hjelper ikke de mange som sier nei takk.

Guds ord forkynner at Kristus ble "opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham" (Heb.5,9)

DEN ØKUMENISKE KRISTUS' FORKYNNELSE

Den økumeniske Kristus lover frelse til alle som ikke ønsker å adlyde himmelens Gud. Ja mer enn det. Han vil gjerne være
Herre for alle kirker og alle religioner. Hans dogmer er tilgivelse uten endring, toleranse uten krav, likhet uten normer og fred uten betingelser.

Søndag formiddag den 17.oktober d. å., mellom kl. 11:00 - 12:00 hørte vi på Radio fra London (BBC) hvor et møte i Chicago ble overført. Det var en sending fra "Parliament of World Religion". (verdensreligionens parlament).

Fra alle verdens religioner ble det opplest erklæringer om at deres felles fundament og mål var "love, peace and unity" (Kjærlighet, fred og enhet) Den nye verdensreligionens leder er den økumeniske Kristus. All verden skal undre seg og følge ham til slutt. (Åp. 13,3) Ja alle som bor på jorden skal tilbe ham. (Åp. 13,8)

Hvis du i stedet ønsker å bli frelst og tilbringe evigheten sammen med Bibelens Kristus, må du bevisst og aktivt ta avstand fra den økumeniske Kristus' forkynnelse. Du har også et ansvar for å advare de som ikke forstår hvem han er. Du er på en måte medskyldig i deres fortapelse om du ikke prøver å nå dem med sannhet.

Kirkenes verdensråd er glad i den økumeniske Kristus. Enten din teologi gir plass for tilbedelse av døde forfedre, gudene
som bor i stein og trær eller ren spiritisme, er du hjertelig velkommen. "Skap deg en Gud, lag deg en religion og din tro er like rett som alle andres." Kirkenes verdensråds parole er også "peace and unity" (Fred og enhet).

DEN ØKUMENISKE KRISTUS OG DEN HELLIGE ÅND

Den økumeniske Kristus er ikke godvenner med Den Hellige Ånd. Guds Ånd har nemlig som hovedoppgave å overbevise mennesker om synd, rettferdighet og dom (Joh. 16,8). Dette er tre ord du sjelden finner prioritert i de "vekkelser" den økumeniske Kristus forårsaker. Der oppleves primært følelsesmessig opphisselse som varer en kort stund, men som ofte ender i tunge depresjoner og forvirring. Det appelleres til fantasien og trangen til det som er spennende og nytt.

Mirakler, tegn og undre blir fokus, mens Bibelens virkelige budskap vekker liten interesse. Dersom et møte ikke er sensasjonspreget, har det liten verdi. Forkynnelse som taler til sunn fornuft og gir forståelse i Guds ord, vekker ingen gjenklang. Jubel, glede, sterke følelser samt sang og musikk som vanskelig kan skilles fra verdens underholdningstilbud, har en vesentlig plass når den økumeniske Kristus samler sine.

Sann vekkelse derimot endrer liv. De stolte og hovmodige blir milde og ydmyke. De for fengelige og overmodige blir alvorlige og stillfarende. De som elsker å høre sin egen stemme, blir glade i å lytte. De lettsindige blir gudfryktige. Drankerne blir edruelige. Lastefulle blir rene. Verdslig snobberi forsvinner. Trangen til å "jåle seg til" byttes ut med verdighet og indre skjønnhet. Sann vekkelse gjør mennesker til nye skapninger. (2.Kor.5,17)

Åndens gaver gir Gud til dem han vil. Åndens frukter får alle som overgir seg til Bibelens Kristus. Det er umulig å være kristen uten å ha disse fruktene.  I den erfaringen finner vi en kjærlighet som er utholdende og tålmodig. En kjærlighet som ikke skryter eller er hovmodig. Den er ikke ukontrollert og hissig. Den vil andres vel.(1.Kor. 13,4-6).

Gud gir alltid sine barn; trofasthet, tålsomhet, selv beherskelse (Gal. 5,22)

Den økumeniske Kristus gir sterke og ekstatiske følelser samt en tro som fokuserer mer på fellesnevnerne enn det objektivt sanne. Siden Bibelens Kristus samarbeider med Guds Ånd, blir sann vekkelse preget av stillhet, gråt over synd, anger og oppgjør med Gud og mennesker.

Synd angres, tilgis og avstås fra. Guds rettferdighet tas klart imot og leder på grunn av den iboende Kristus, til et nytt liv.

DEN ØKUMENISKE KRISTUS OG DEN NYE FØDSEL

Den økumeniske Kristus frelser mennesker i og med - ikke fra synd.

Til Peter ville han ha sagt; "alt er i orden min venn. Du er nær meg og føler at du liker det jeg står for. Jeg vil at du skal føle godt og være tilfreds som du er. La oss glemme nederlag og feilprioritering - og heller fokusere på det som er positivt."

Bibelens Kristus sa; "Når du en gang omvender deg" (Luk.22,32). Han viste Peter kjærlighet, omsorg og vennskap. Han ga disippelen ansvar, oppgaver og oppmuntring, men han sa ikke at frelsen var å finne utenfor omvendelse, full overgivelse og en ny fødsel.

Til den lovkyndige som spurte; "hva skal jeg gjøre for å arve evig liv,"(Luk. 10,25) ville den økumeniske Kristus ha svart: --- Bare tro -.

Bibelens Kristus svarte: "Hva står skrevet i loven?----- "Gjør det så skal du leve" (Luk. 10,26-28).

DEN ØKUMENISKE KRISTUS OG JAKOB

I Jakobs brev leser vi nemlig at alle mennesker skal dømmes etter Guds lov. Frikjennelse kommer når vi har tatt imot hans tilgivelse - og kraft til å leve etter hans bud. Han sier at tro på Kristus uten Den Hellige Ånds kraft til livsendring, gjør troen ugyldig. (Jakob 2,14).Sann tro leder alltid til endret liv. Hvis endringene ikke er der, er troen ikke sann. En tro uten gjerning er en død tro (Jak.2,17). Jakob påstår også at et menneske blir erklært rettferdig for Gud ved gjerninger og ikke bare ved tro. (Jak.2,24)

Selvfølgelig må det være slik når tro og gjerning ikke kan skilles og når frelse defineres ved tilgivelse og en ny fødsel som endrer karakteren.

Det store sjokket vil engang komme for alle som ble besnæret av den økumeniske Kristus' forkynnelse. Det skjer når han river av seg masken og åpenbarer seg som Satan.