Nei, nei. Bibelen er full av skriftsteder som ber oss om å holde mål i gjerninger som bærer frukt Både vår egen og andres frelse er faktisk avhengig av at vi griper Guds evangelium, og gjør det til vårt med hans hjelp og assistanse. Og verden rundt oss trenger virkelig å få et bilde av Jesus og Hans karakter synlig fremfor seg. Vi behøver ikke å reise til andre land for å oppleve menneskelig nød og tragedier.

Hvordan møter vi f.eks. unge mennesker? Undersøkelser viser at ungdom er mer plaget av depresjoner og angstproblemer enn noen gang før. Vi leser og hører at stadig flere er blitt misbrukt i ung alder, mange opplever sterk sorg i en opprivende tid, tvangsopplevelser i barndommen setter dype spor. Dessuten ser ikke fremtiden ut til å trenge dem. I dag vet vi at tenårene med sine identitetsproblemer kan gi ungdom med dårlig selvbilde og lav verdiopplevelse, en adferd som er lite attraktiv for dem selv og andre. En inspirert forfatter skrev for ca. 100 år siden følgende; "De som vi ubekymret forbigår fordi vi bedømmer dem etter deres ytre utseende, har ofte de beste betingelser  for å bli arbeidere, og enhver bestrebelse som blir gjort for dem, vil betale seg. Spørsmålet om hvordan man skal behandle ungdommen, må skjenkes større oppmerksomhet, og det må bli mer alvorlig bønn om den visdom som er nødvendig når man har med det menneskelige sinn å gjøre (Evangeliets tjenere s.153 E.G.W.).

Vi  rystes i vårt indre når vi hører om vold og misbruk av små barn, men forstår vi hva de sliter med, og hva de trenger når de er nådd den vanskelige ungdomstiden?

I dag burde dette være en sannhet og et kall. Har du møtt noen av disse ungdommene? Som roper etter kontakt, men skyver deg bort? Som krever mer enn du føler i din menneskelige svakhet at du kan gi? Som ikke orker krav, konsentrasjon, tvang og kontroll? Som kjemper med opprøret inni seg og til slutt lar det gå ut over den som er i nærheten? Som kler seg provoserende og skriker etter oppmerksomhet på en måte du ønsket ble hysjet ned og skjult? Som vil være selvstendige, men greier ikke å ta vare på seg selv?

Hva møter du de med? Mer av det som gjorde dem slik i utgangspunktet? Eller går du til den store læremester, Jesus? Kanskje det var disse han tenkte på da han sa;" Se til at dere ikke forakter en av disse små, for jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske fars ansikt" (Matt.18,10). Si aldri at du har gjort nok, for Jesus sa også; "Om noen tvinger deg til å følge ham en mil, da gå to med ham," (Matt. 5,43) og; "velsign den som forbanner dere gjør vel mot dem som hater dere, gi til den som ber deg" osv.

Vår kristne oppgave er å bygge opp mennesker, deres selvbilde, deres karakter og deres tro på en Gud som elsker dem. Han vet hvilke sår de bærer på, hvilke umøtte behov de har og hvilken djevel som gjør alt han kan for å lede dem bort fra Gud.

Hvem representerer du når de står foran deg? Møter du dem med vantro og mistillit og ønske om å tvinge dem? Om Jesus står det at han var full av medynk (Mark.6,34, Matt. 20,34). Vår kristne plikt er å  "Mette den lidende sjel" (Jes. 58,10) og "sprenge åkets bånd, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk"(samme)

I tidligere siterte bok leser vi følgende; "Alene den hvis hjerte er fylt med kjærlighet og medfølelse, vil være i stand til å påvirke slike unge mennesker som tilsynelatende er sorgløse og likegyldige." (side 153) "Vi bør søke å sette oss inn i de unges følelser, slik at vi viser deltagelse med dem i deres gleder og sorger, deres kamp og seier. Jesus ble ikke i himmelen, borte fra de sørgende og de syndige; han kom ned til denne verden for å kunne bli kjent med den falne slekts svakheter, lidelser og fristelser. Han kom til oss hvor vi var, for at han kunne løfte oss opp. I vårt arbeid for de unge må vi komme dem i møte hvor de står, hvis vi ønsker å hjelpe dem. Når unge disipler overvinnes av fristelse, må ikke de som har større erfaring, behandle dem strengt eller betrakte deres anstrengelser med likegyldighet. Kom i hu at dere selv ofte har vist liten styrke til å motstå fristerens makt. Vær tålmodig med disse hjordens lam som dere ønsker at andre skal være mot dere. Gud har dannet oss slik at selv de sterkeste ønsker sympati. Hvor meget mer står da ikke barna i behov av den!"
 
 
 

FØ MINE LAM Til de med et spesielt arbeid i Guds verk henter vi følgende sitat:" Mine brødre i prekevirksomheten, lukk opp dørene deres for de unge menn som er utsatt for fristelse!. Kom dem nær ved personlig bestrebelse. Det onde lokker dem fra alle sider. Søk å vekke deres interesse for det som vil kunne hjelpe dem til å leve et høyere liv. Hold dere ikke på avstandl" Neste gang du møter en av disse som kanskje har provoserende klær, røyken i munnen for å "øke" sitt selvbilde eller roe sine nerver, eller ruset for å få vonde tanker på avstand, eller oppskåret på armer for å overdøve den psykiske smerten inni seg eller i opposisjon mot Gud fordi Guds representanter sviktet osv. osv. Vil du da se det menneske Gud med din hjelp kan endre dem til? DU KAN VISE VEI Guds kjærlighet er det eneste som kan hjelpe dem, vil du vise dem den kjærligheten? og husk; Guds kjærlighet tvinger ingen, men viser langmodighet, mildhet, og kanskje aller mest tålmodighet.

Det er ikke alltid at de små lam er rene, pene, tiltalende og innbydende for omsorg.

Tør du å be dem om tilgivelse der hvor du engang sviktet? Noen sitter idag og venter på deg og ditt initiativ. Venter på å få komme deg imøte og åpne seg for det som engang var vondt og vanskelig. Å gjøre opp det gamle og så få starte på nytt er Bibelens oppskrift. Det ene kan ikke utelates til fordel for det andre.
 
 

Neste gang du møter en av Guds etterlengtede barn, pass på at du ikke ved din holdning viser det fra deg, bruker din myndighet til å gjøre de motløse og bitre, eller støtter opp om dem som har brutt dem ned, uten at oppgjør og forsoning har funnet sted. (Les Esek. 13,23)