| Bibelen sier noe om styrken og kraften i denne bevegelsen;
- Og det (dyret-pavemakten) fikk makt over hver stamme og hvert folk, hvert
tungemål og hver nasjon. Og alle som bor på jorden, skal tilbe
dyret---" (Åp. 13,7-8). Men som vi har skrevet om tidligere, er det
en liten gruppe som ikke går med i denne uhellige alliansen. De er
omtalt i Åp. 14,l2 og Åp. 12,17. I denne artikkelen skal vi
gi litt mer bakgrunnsinformasjon om den økumeniske bevegelsen.
ENHET FRA TOPPEN 11883 utkom boka "Unity of churches, an actual possibility" (kirkesamfunnenes enhet, en virkelig mulighet). Forfatterne var dette århundres mest innflytelsesrike jesuitt, Rahner - og den katolske økumeniske teologen Henrich Fries. Boka tilbyr en detaljert handlingsplan for å omgjøre reformasjonen. Vatikanets strateger var meget fornøyde med planen, og ba Rahner og Fries videreføre spesielle aspekter av sine forslag. Boka '"promoting Unity" (Å framskynde enhet), ble resultatet, og forfatterene fokuserer her på de hierarkiske, juridiske og institusjonelle sider av den planlagte enhet i et nytt katolsk verdenssystem. Gjennom infiltrasjon og målrettet påvirkning, skal protestantiske kirkesamfunn bearbeides i forhold til sin nærhet eller avstand til katolsk teologi.  Rahner og Fries argumenterer, at protestanter generelt sett, er like passive som katolikker, når det gjelder å ha et personlig trosfundament. De observerer, at de fleste overlater til sine ledere å bestemme innhold i tro, lære og praksis. Derfor er det små sjanser for motstand nedenfra. De mener at det store flertall nok vil følge sine ledere tilbake til enhet med moderkirken. Boken forklarer hvordan ledere kan vise nok autoritet, ved bruk av den hierarkiske myndigheten, som ligger i embetets kirkelige prestisje og makt. Det gis også praktiske råd, om hvordan ledere skal takle eventuelle "lommer" av levende protestantisme, som motsetter seg den nye utviklingen. Videre presiseres betydningen av at ideologiske prosesser har forberedt bevegelsen, slik at medlemmer finner det både naturlig og riktig å overgi egne vurderinger til sine ledere. Som et ledd i forberedelsen til den kommende verdenskirken,
skrev en prominent jesuitteolog fra Notre Dame (McKinsie), en bok som viser
hvordan kirker eller samfunn (communities), alltid må gis autoritet
og forrang over individet. (medlemmene). Denne ideologien har selvfølgelig
alltid være tilstede i katolsk filosofi. Tankeri er at Gud forholder
seg til menigheten gjennom sin representant, den autoritets ordinerte presten,
som igjen er mediator til menighetens medlemmer.
BETYDNINGEN AV CREED I dette systemet åpenbarer Gud sin sannhet til kirken, som igjen gir Ordet til individet. Derfor står menigheten (kirken) over Ordet. Skriften eller sannheten kommer ut av kirkens liv og erfaring, som betyr at sedvane, tradisjon, vedtak, menighetshåndbøker, og "creed" (katekisme-baserte trospunkter) står over individets forhold til åpenbaring og samvittighet. Et sentralt trinn i denne utviklingen, er nettopp å motivere protestantiske kirkesamfunn til å flytte sitt trosfundament fra Guds Ord til et sett med trosartikler, et "creed", som der ved blir et frittstående og i seg selv autoritativ erklæring om objektiv åndelig sannhet. Grunnen til at pavekirken har kunnet "bevege" sin tro og legge til eller endre "sannhet" etter behov (Marias himmelfart f.eks.), er at rammen for sannhet ble overført fra Guds ord til komitemøter. Hvis et flertall av ordinasjonsinnvidde kirkeledere vedtok en "sannhet" ble vedtaket en sannhet. Guds ord var det vanskelig å endre, men et "creed (vedtatte trospunkter) kunne forandres over tid. "The Community of faith" (De troendes samfunn) overtar dermed sannhetsfortolkningen og fritar det enkelte medlem for ansvaret som ligger i å ha et bevisst og selvstendig grunnlag for egen tro. En rekke jesuittstrateger, poengterer i sine bøker, at CF (community of Faith) prinsippet, er en absolutt nødvendig filosofi, for å sikre den økumeniske sammenslåingen. Det presiseres, at korrigering og teologisk uenighet fra medlemmer rettet mot ledere som bærer "Guds" systems autoritet på grunn av sin plassering i hierarkiet, ikke må tolereres, og skal defineres som frafall, fragmentering og undergraving av kirkelig myndighet. ORDET FØRSTE Det burde være unødvendig å minne om,
at ovennevnte tenkemåte er fremmed for sann protestantisme. For oss
står Ordet øverst og menigheten må underordne seg det.
Det er alle kristnes plikt å ha den holdningen som de troende i Berøa. De var høysinnet, leser vi i Ap.gj. 17,11 - fordi de gransket skriftene daglig for å se om det de hørte stemte. Den katolske kirke arbeider målrettet for at protestantiske kirkesamfunn skal gi sine ledere makt til å vedta sannhet. Dette må du aldri akseptere. Du er ansvarlig for din egen tro og Guds ord er sannhetskilden.
|
