Det er mulig du blir overrasket over denne påstanden, men om gal retning velges på dette punktet, risikerer vi fullstendig å ødelegge Bibelens frelsesbudskap, med de vanvittig katastrofale konsekvenser det vil medføre både for forkynnere og de som lytter til dem.

Kjød.

La oss først se litt på et viktig ord i denne problemstillingen. Mange skriftsteder i Bibelen, forteller at Jesus tok menneskers "kjød" da han kom til denne verden. Paulus benytter to greske ord når han i sine brev vil framlegge det kjødelige, syndige, falne i motsetning til det åndelige. Ordene er sarkikos og noen ganger synonymet sarkinos, samt ordet sarx. Selv om begge disse uttrykkene, i spesiell sammenheng, kan bety kjøtt, kropp og kroppslig (somatisk), er hele Paulus' teologi gjennomsyret av at han bruker disse begrepene i betydning kjødelig, syndig og fallent, nettopp i kontrast til det åndelige.

I de, for denne debatten, viktige skriftstedene Joh. 3,6.1. Tim. 3,16. l. Joh. 4,2.3. 2. Joh. v.7, som omtaler "kjød," bruker Bibelen det greske ordet «sarx». Det samme er tilfellet med tekster som: Rom.7,18. 8,4.6.7.8.9.12. og 13. Likeledes i Gal. 5,1.13.16.17.19. og 24. Vi tar også med 1.Kor. 3,3.15,50. Efes. 2,3 og 2.Pet. 2,9.10. I sin internasjonale studiebibel "The Complete Biblical Library," debatterer Thoralf og Tor Inge Gilbrant ordet sarx på sidene 811-13 i bind 10. Deres konklusjon samstemmer med alle andre bibelgranskeres synspunkt og vi bør merke oss at det ikke eksisterer seriøs dissens angående hva Bibelen mener når dette ordet er å finne i grunnteksten. Vi sakser noen setninger fra studiebibelen.

«Det er en hovedbetydning av ordet, at "kjød" står for det ugjenfødte mennesket. Ordet blir derfor uttrykk for menneskets falne natur. Bare noen få ganger er sarx brukt i trang, bokstavelig mening (kropp, legeme, vår anmerkning), men mer enn 200 ganger billedlig i N.T. Altså er sarx et hovedord i det greske nytestamentet, og termen «kjød» er helt uunværelig om en pålitelig skal kunne gjengi dette bibelske begrepsmaterialet.»

Legg her merke til at den "kjødelig\ åndelige" betydningen av "sarx" gjør at dette uttrykket ikke ansees erstattet av det bokstavelige "kropp" eller "kjøtt," siden det ville gjøre oversettelsen upålitelig,(fordi gal og ubibelske teologi kan bli konsekvensen.) Likevel finner vi at den nye, liberale og økumeniske teologien, har motivert en rekke bibel oversettere til å tolke "sarx" som "kjøtt og blod" eller "menneske," enda sammenhengen helt klart er syndig (fallen) i kontrast til åndelig. Vi tar med noen linjer til fra studiebibelen.

«Som naturlig, ugjenfødt menneske, vil en uvilkårlig være bestemt av "kjød" som igjen er dominert av synden. Altså kan "kjød" bety en livssfære, enten den jordiske i motsetning til den himmelske, eller den syndige i motsetning til livet i Kristus. Ut fra dette kan så "kjød" stå som betegnelse for vår syndige natur; setet for de syndige lidenskaper og drifter.

Ham ble oss lik.

Det er alt nevnt at ingen benekter at Guds Ord sier at Jesus kom med "sarx," som i sin sammenheng med sikkerhet betyr at hans indre natur var kjødelig, fallen og syndig lik vår, og at det derfor var mulig for ham å bli fristet. Det er like lett å stadfeste at de fleste kirkesamfunn tror og lærer at Jesus i sin fysisk begrensede kropp, hadde en ufallen og fullkommen natur som den Adam hadde før han falt i synd og som den natur den katolske kirke hevder Mana, Jesu mor, hadde. Det kan lønne seg å snakke med mennesker som absolutt vil at han skal være oss ulik, og høre hvorfor det er så viktig for dem. Du vil sannsynligvis bli både overrasket og sjokkert over hva du får høre.

Guds Ord forteller at Jesus etter kjødet (hva natur angår) kom av Davids ætt, Rom.1,3. At David hadde fallen og syndig natur, er ikke vanskelig å dokumentere. Vi leser altså at Jesus tok en natur lik den ætten til David hadde. Paulus sier også at Kristus ble gjort lik det kjødet vi har. (Gresk homoiomati - "gjort lik"), Rom.8,3, for å "holde dom over " eller " fordømme" (overvinne seire over) synden i kjødet (i den falne naturen som lot seg friste slik at det var noe å seire over.) Med full forståelse av hva Paulus mener, er "kjødet" (Te sarki) i ulike bibler her over satt med "vår natur, " "likt vårt syndige," "menneskelig natur," og "som vår syndige natur." Det er umulig å gjøre krav på objektiv oppriktighet om validiteten av disse observasjonene benektes. Paulus mente neppe at han selv eller resten av oss hadde en natur som Adam før hans fall. Han inkluderer seg selv i beskrivelsen "var," og sier at slik var også Jesu natur da han ble menneske.

Men Paulus er ikke ferdig med sin forklaring, han fortsetter i neste vers med å fortelle de viktige konsekvensene av at han ble oss lik. Vers 3 har ingen verdi, om vi ikke knytter sammen hans årsak og virkning for klaring. I vers 4, leser vi "For at"- Noen oversettelser sier "Slik at." Han ble oss altså helt lik hva natur angår, for en helt spesiell hensikt. Det var med andre ord en gitt grunn til at dette måtte skje i Guds forsoningsplan. Og her er grunnen: "For at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden," vers 4, eller "Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss, som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden." (1978-oversettelsen.)

Satans anklage.

Hva er det Paulus forkynner? Han gir oss selve kjernen i forsoningen og frelsesplanen. Han tar for gitt at leserne kjenner til syndefallet og Guds redningsaksjon. Han regner også med at leserne vet at Satan anklager Gud og på står at ingen kan lyde Guds lov og leve rent og rettskaffent for Ham, for det er umulig for mennesker etter syndefallet, på står han. Det er ikke utenkelig, at det er en slik anklage vi er vitne til i Job.4,14-18, der en mystisk ånd gjør Elifas livredd, og tilsynelatende indikerer at ingen kan følge Guds vilje helt, for han (altså Gud), anklager til og med sine egne engler. Det virker som om ånden identifiserer seg med de falne englene som kritiserer Gud, fordi de ble korrigert av Ham.
 

«Angst kom over meg så jeg skalv, redselen fikk mine ben til å ryste. En ånd strøk forbi mitt ansikt, og hårene reiste seg på mitt hode. Den sto der, jeg skjelnet den ikke klart, en skikkelse stod der for mine øyne. Jeg hørte en stille røst som hvisket: Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper? Se, han stoler ikke engang på sine tjenere, og han finner feil hos sine engler."

Hvordan kunne Gud motbevise Satans løgn? Hvordan kunne han bevise at et menneske med syndig fallen natur, kunne hente kraft fra Gud til seier over alle fristelser og derfor lyde Guds lov, selv om kjødet var skrøpelig og ble fristet til synd. Det var bare en utvei. Han måtte plassere seg selv nøyaktig i menneskets situasjon, med den samme falne, kjødelige og syndige naturen, og demonstrere for oss og for Satan og hele universet, at Gud ikke var verken urettferdig eller urimelig når han ba om lydighet. Han måtte med andre ord bevise at det var mulig å seire over fristelser med en syndig natur. Og han kunne selvfølgelig heller ikke nyttiggjøre seg noen kraft som ikke er tilgjengelig for enhver troende som lar seg føde på ny.

Om han ikke hadde tatt vår natur, var hele frelsesplanen en fiasko. For ingen tvilte vel på at Gud kunne lyde sin egen lov. "Gud blir ikke fristet av det onde," Jak. 1,13. Konsekvensen måtte bli at Jesus, for å bli fristet som vi er det, ikke kunne benytte sin "ufristelige guddom" når han møtte djevelens fristelser. For Guds Ord sier at Jesus ble fristet, Heb. 2,18. Vi kan også vite hvordan fristelse virker på oss, Jak. 1,14 forteller at den kommer innenfra, idet den falne naturens "lyst" opplever synden attraktiv. Men løftet er også at denne naturen kan settes ut av funksjon. Det var Jesu hemmelighet og det er vår garanti for seier i stedet for nederlag. Oppskriften er fullstendig overgivelse til enhver tid. "Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv," sa Jesus. Ei heller kan vi. Han la bort alt, for ikke å ha fordeler vi ikke har. All kraft må hentes hos Gud. Derfor måtte han bli oss lik.
 

La oss fortsette med Paulus' for klaring. I versene vi har studert, sier faktisk Paulus, at Kristus tok fallen natur for i den å vinne seier over fristelse, slik at du og jeg, med vår falne natur, skal kunne leve det samme seirende livet og lyde Guds lov som han gjorde, og ikke behøve å gi etter for kjødet eller den falne naturen, men leve i Ånden, født på ny som Jesus var hele tiden som menneske.

Gudfryktighetens hemmelighet

Påstanden mange kommer med, at om Jesus virkelig tok vår syndige natur, da måtte han selv synde og ha behov av en frelser, er ukorrekt. Vi leste jo nettopp at å leve i Ånden gjør at vi slipper å gi etter for det syndige kjødet. Og hvis Jesus da alltid lot Ånden være Herre, behøvde han ikke å synde.

Også Johannes gir oss denne informasjonen. Ordet (Jesus) ble kjød (tok på seg sarx, fallen, syndig natur) og tok bolig blant oss, Joh. 1,14. Det at han ble oss lik og tok vår natur, blir i Bibelen kalt gudfryktighetens hemmelighet, 1 .Tim. 3,16, siden det er hemmeligheten til at svake, syndige mennesker med fallen natur, kan finne oppskriften på et liv i gudsfrykt. Hva betyr det å frykte Gud? Lydighet mot hans bud, Fork. 12,13. Et endret sinn som hater synd, Ordsp. 8,13. Et rettferdig liv (rett ferdsel), Ordsp. 14,2.

Oppskriften på en slik karakterendring ligger altså i å forstå hva det betyr at Jesus tok vår natur. Forstå at han derfor kunne være et eksem pel i livet, ikke bare stedfortreder på korset. Det evige evangeliet, som må forkynnes i den siste tid, må inneholde budskapet om denne frelse fra synd. En forkynner som ikke har dette perspektivet og denne sann heten klart i sin framleggelse, formidler ikke det evige evangeliet nevnt i Åp. 14,6-12, men lærer et falskt evangelium, som trinn for trinn vil bli synkronisert med budskapet Babylon forfekter.

Dette er så viktig, at Guds Ord sier at Guds Ånd kan kjennes på en forkynnelse som sier at Jesus Kristus er kommet i "sarx" (fallen, syndig natur.) l.Joh. 4,2. Og hver den som ikke bekjenner at dette var den natur han tok, og derfor påstår at seier både er umulig og unødvendig, "er ikke av Gud," 1 Joh. 4,3. Det betyr ikke at Gud har forlatt de som forkynner et falskt evangelium, for mange av dem har ikke sett dette lyset i Guds Ord. Andre har av lojalitet til en organisasjon, valgt å stå for det lederne ber dem tro og lære uavhengig av Skriften.

Vi kan med sikkerhet påstå at alle trossamfunn vil gjennomgå store rystelser og endringer i løpet av den lille tiden som er igjen. Men alle oppriktige, som setter Guds Ord før menneskers, vil til slutt samles omkring Guds sannheter, og da vil troen på at Gud kan gi oss kraft til å lyde hans bud, være en vesentlig del av deres teologi. Guds sanne folk har alltid vært der sannhet tros, forkynnes og leves. Gud har patent på sannheten og den tilhører de som tror den.

Lovløshetens hemmelighet

Lovløshetens hemmelighet, er motpolen til gudfryktighetens hemmelighet, og er et annet uttrykk i Bibelen for Antikrist, 2.Tes. 2,7-9 og 1.Joh. 4,3. Å lære at Jesus ikke kom i fallen natur, uttrykker antikristens ånd som leder til en teologi som sier at Guds barn ikke kan lyde Guds lov. Dette er lovløshetens hemmelighet, teologien som sier at Guds lov ikke kan etterleves eller er ugyldig. Begge konklusjonene vil til slutt lede til det samme resultat.

Lovløshetens hemmelighet formidler den samme løgnen Satan verbaliserte, da han i opposisjon mot Guds styresett, benektet Guds lovs validitet. Det motsatte er det evige evangeliet, som forkynner Guds løfter om at vi ved Guds kraft, gjennom den nye fødsel, kan og må bringes i harmoni med Guds lov. "For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn. - Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdighet. Ved hans sår er dere blitt legt," 1. Pet. 2,21-24. Legt fra hva? Sykdommen selvfølgelig, som heter synd. Det er derfor vår evige frelse er avhengig av Jesu menneskelige natur.

Endret teologi

Mange som bekjenner seg til kristentroen, søker å skape gehør for en frelsesdefinisjon, som uten tvil kommer i konflikt med Bibelens. De foretrekker en frelse hvor troens funksjon er å tro at alt er i orden med Gud, når og ved at du tror det er slik. Da blir troen Frelseren. De motsetter seg at frelsens hovedinnhold er endret karakter og liv ved den nye fødselen. Anger blir i Guds frelse møtt med tilgivelse og overgivelsen med kraft til seier over fristelse.

Den ubibelske frelsesforståelsen, sier at frelsen kun blir juridisk erklært, i stedet for produktet av en tro og kontinuerlig overgivelse, som juridisk tilgir bekjent synd og erklærer oss Guds barn, og samtidig bringer Kristus inn i sinn og tanker, slik at vi bevares fra fall, så lenge vi tillater han å være Herre. 1. Joh. 5,18 og Jud. 1,24.

Ideologien bak det falske evangeliet, krever nødvendigvis en teologi som sier at Jesu seier over fristelse, hadde sin forklaring i at han ikke hadde et fallent menneskes natur. I denne teologien må han gjøres oss ulik, slik at frelsen bygger på det han gjorde for oss, ikke som Bibelene formidler, for og i oss.

En endret karakter er ikke noe vi kan velge oss bort fra etter mottakelsen av Kristus som Frelser. Den er det Frelseren gjør i oss når han kommer inn i sinnet med frelsens tilgivelse og skaperkraft. Ånden viser oss synd som vi kan angre, bekjenne og ta imot kraft til å avstå fra. Hvis vi ikke vil samarbeide med Talsmannen i denne prosessen, men ønsker å beholde synder og svakheter etter at de av Guds Ånd er gjort bevisste, går vi ut av det frelsende forholdet, så lenge vi lar han være utenfor hjertedøren, (sinnets dør.)

Frelsen kan da ikke igjen bli vår, før viljen er overgitt til Kristus, og han igjen blir Herre i livet. "Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret, l. Joh.2,6. Jesu misjon var å ta bort vår synd, 1. Joh. 3,5, og det gjør han ikke om vi kun knytter frelsen til fortidens nederlag som tilgis. Bekjennelsen og overgivelsen både tilgir og renser, 1. Joh. 1,9.

Hver den som blir i ham, synder ikke." 1. Joh.3,6. Når jeg synder, kommer det av at jeg selv har tatt over herredømmet i mitt eget liv og da kan ikke Den Hellige Ånd bevare meg fra fall, Jud. 1,24. Guds Ånd arbeider med oss alle for å rense oss fra synd. Den må vi nemlig skilles fra, ikke bare tilgis for, om himmelen skal bli vår. Dit kommer de som seirer i Guds kraft. Du kan ha visshet om at du er hans barn når han er Herre i ditt liv. Du kan ha visshet om at han kan bli Herre i ditt liv, men du kan ikke ha visshet om frelse når Han ikke er Herre.

En slik "falsk visshet" er knyttet til læren om at Jesus hadde en annerledes natur enn vi har. Det er ingen frelse i 50% meg og 50% Kristus. Ei heller i 1% meg og 99 % Kristus. 0% meg og 100% Kristus er Bibelens regnestykke og oppskrift på evig liv.

Nødvendig advarsel

Liberale teologiske krefter innen alle kirkesamfunn, arbeider for at Bibelens frelsesforståelse skal endres. De som føler attraksjon mot en teologi som ikke er fundamentert på en objektiv og guddommelig åpenbaring, sier ofte at det er galt å påpeke og advare mot lære vi opplever ubibelsk. De kaller det sladder og baktalelse. En slik holdning kan umulig være reflektert og må betegnes som sludder og sladder. Det er menneskers personlige og moralske nederlag og fall, som av personen selv angres og ønskes ugjort, vi selvfølgelig aldri skal snakke med noen andre om. Det er sladder og like alvorlig i Guds øyne som mord.

Noe helt annet er det med en teologisk mening et menneske tror på, står for, stadig forkynner i skrift og tale og er glad og stolt av å framlegge. Hvis du er overbevist om, og ifølge Guds Ord kan dokumentere, at personens lære er ubibelsk og farlig, skal og må du påpeke frafallet og advare mot det. Du er en troløs vekter som ikke varsler fare.

Å lære at Kristus ikke ble oss lik, men tok den natur Adam hadde før han falt, er livsfarlig teologi, som vil lede mange til fortapelse. Derfor advarer vi mot den.