Hva er så sann kjærlighet? I verden er det vel knapt et begrep som er så ødelagt og misforstått som ordene elske og kjærlighet. Ja, til og med i kirkesamfunnene kan vi se ordene forstått som noe sentimentalt føleri med vide toleransegrenser mot alt og alle som ett uttrykk for sann kjærlighet.

Bibelen kan som i alle andre spørsmål gi oss en riktig framstilling av hva kjærlighet er og ikke er.

La oss først se hva Paulus egentlig sier i sitt kjente kjærlighetskapittel 1.Kor.13:

Beskrivelse 1:

Kjærligheten er tålmodig.

Guds tålmodighet med sitt folk, er den beste undervisning vi kan få i hva tålmodighet er. Paulus bruker seg selv som eksempel når han forteller om Jesu tålmodighet med ham da han ennå var en spotter, forfølger og voldsmann. Tålmodigheten bruker ikke tvang. Den respekterer andres vilje. Derfor er dette et gjennomgående prinsipp i Guds Ord, for Gud er kjærlighet, han er tålmodig og han tvinger ingen.

Tålmodighet forutsetter at vi har et mål å se fram til, Job 6,11. Ofte mister vi tålmodigheten når vi mister målet av syne. Mange ganger kan det være nødvendig å vente for å nå målet, vi må iblant tålmodig lide i trengsler.

Vi må tålmodig vente hvis vi skal være til hjelp med å bygge opp andre mennesker. Når vi har tillit og tro til hans løfter, har vi tålmodighet til å vente.

Beskrivelse 2:

Kjærligheten er velvillig.

Å være villig til å gjøre andre vel, er å være barmhjertig. Jesus gir den beste anskuelsesundervisning om dette. I den barmhjertige samaritan møter vi viljen til å gjøre de rette handlinger overfor mennesker i nød.

Å alltid ville andres vel strekker seg også til Jesu råd i bergprekenen; det betyr å stille opp for andre mennesker. Når noen tvinger deg til å følge ham en mil, skal du gå to. Når noen fører sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen! Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. Jesus visste at det å stille opp for andre er å gi mer enn det han ber om. Og ser du noen i nød, stiller du opp 100% med det de trenger, les Matt 25 kap.

Vi vil heller ikke tale ondt om, lyve på, stjele fra eller drepe en som vi vil vel. Nei, vårt høyeste ønske vil være å komme de andre til hjelp i deres nød, Rom 12,13.

Beskrivelse 3:

Kjærligheten misunner ikke.

Misunnelse kommer av begjær etter det andre har. Det innebærer også misnøye med det jeg selv har og det Gud på nåværende tidspunkt har gitt meg av liv og eiendom. Takk Gud under alle forhold, Efes.5,20 og 1 .Tess.5,18.

Har vi kjærlighet kan vi glede oss over andres framgang, rikdom, helse og aller mest forhold til Gud og mennesker.

Ærgjerrighet kommer ofte av misunnelse. Vi gjør oss mye strev og møye for intet og går andre veier enn de Gud ønsker fordi vi misunner andres status og rang, stilling, utdannelse og popularitet. Mange vil i dag også bli ledere for å få en status andre har. Også dette er tomhet og jag etter vind, sier predikeren (4,4).

Våre motiver skal ikke være å sammenligne oss med og kopiere andre, men å bruke våre egne gudgitte talenter i hans tjeneste. Da vil han lede oss forskjellig, men utvikle oss i kunnskap og arbeid.
 

La oss ikke ha lyst til tom ære (ærgjerrighet) så vi egger eller misunner hverandre, Gal.5,26. Både Jesus; Mark. 7,22, Paulus; Rom.13,13, og Peter; 1.Pet.2, 1, formaner oss til ikke å være fylt med misunnelse.

Beskrivelse 4:

Kjærligheten skryter ikke og blåser seg ikke opp.

Skryter vi av oss selv, setter vi gjerne oss selv høyt. I utgangs punktet er hjertet fylt med overmot, stolthet og hovmodighet isteden for kjærlighet. Rikdom og et vakkert utseende kan lett gjøre oss hovmodige og stolte. Dette var begynnelsen til Satans fall, Esek. 28.

Ikke led mennesker til å se på deg

Å skryte av det en er og har er av verden og ikke av Gud, l. Joh. 2,16. Slike ting vil lede andre mennesker til å se på oss, fokusere på hvem vi er og hva vi kan, isteden for å male Kristus for hverandres øyne. På samme måten skal vi ære den som har gitt sangstemme og musikk som en gave til menneskeheten, og ikke den som synger. De menneskene som blir æret på den måten, blir fristet til synd. Den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Og den største blant dere skal være tjener for de andre, sa Jesus, Matt 23,10. Ikke en gang i året eller av og til, det skal være en holdning som gjennomsyrer personen.

En stor manns fornedrelse

Historien om Nebukadnesar (konge i Babylon) forteller om hans stolthet og overmot, og hvordan Gud prøvde ham, Dan.4 og 5.kap. Nebukadnesar hadde en høy bekjennelse; han anerkjente Gud som den høyeste, at hans rike var evig og at ingen annen Gud maktet å frelse slik han gjorde. Men dette var likevel ikke nok for Gud som kjenner hjertene. Gud elsket også Nebukadnesar og da han skrøt av seg selv i sin stolthet over Babylon blev han ydmyket av Gud. Etter denne erfaringen priste han Gud enda mer, opphøyde Ham og fikk en klar erkjennelse av sitt eget overmot. (v.37)

Beskrivelse 5:

Kjærligheten gjør ikke noe usømmelig.

Ja, hva er usømmelig i Bibelens forståelse? Å gjøre det som er sømmelig er å gjøre det som er rett ifølge Guds normer og bud. Å være usømmelig er derfor å bryte disse normer og derved kanskje få andre til å gjøre det samme.

Jeremias kalte Samarias profeter usømmelige, da de profeterte ved Baal og førte Israels folk bort fra sannheten.

Paulus nevner også hor, urenhet, pengegriskhet, skamløshet, dumt snakk, lettsindig spøk, svir, drikk, strid, misunnelse som usømmelig for kristne, Efes.5,3, Rom. 13,13. Å avlegge mørkets gjerninger er å vandre sømmelig.

Vi vandre heller ikke i kjærlighet dersom vi gjør noe andre kan føle som usømmelig, og derved svekke deres tro, Rom.14,15. Derfor skal vi være følsomme overfor andres tanker om sømmelighet og ta hensyn til det i enhver situasjon, når det ikke leder til brudd på Guds vilje.

Beskrivelse 6:

Kjærligheten søker ikke sitt eget.

Vi skal ikke bare leve til eget behag, sier Paulus i Rom. 15,1 og legger til at vi skal være til behag for vår neste og hverandre. Hvordan? Jo alt vi sier og gjør skal være til gagn for andre og oppbyggelse for hver og en. Vi skal bære hverandres skrøpeligheter og svakheter, bygge opp og gjøre andre sterke i Kristus. Jesus viste en slik oppofrelse i kjærlighet og sa også; "ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv, Joh. 15,13   Å gi sitt liv, tid og penger for andres oppbyggelse - det er kjærlighet. Hvis vi alltid har i tanke at ordene vi sier og handlingene vi utfører skal føre til at dette menneske foran meg skal bygges opp og ikke brytes ned, da ser vi hvilken guddommelig veiledning vi trenger hvert minutt for å vite hva som er det rette. Det er umulig uten Guds veiledning. Vi kan lett komme til å gjøre som det står i Jer.13,22; "ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve." Å lede mennesker til omvendelse er den sanne oppbyggelse.

Dele med andre

Å ikke søke sitt eget betyr også å gi og dele med andre. Å gi av sine goder til evangeliets fremme er en prøve på kjærligheten hos oss sier Paulus i 2.Kor.8,8. Å gi til "en av mine minste brødre", blir på dommens dag en prøve på vår kjærlighet, Matt. 25 kap.

Beskrivelse 7:

Kjærligheten blir ikke bitter, den glemmer ikke på det onde.

Bitterhet er i Bibelen ofte nevnt i samme ordelag som å tæres bort innvendig. Slik virker bitterhet. Bitterhet skader både personen selv og andre.

Når kjærligheten ikke blir bitter, så er det fordi kjærligheten tilgir og gjemmer ikke på det onde.

Asaf var bitter, salm 73, og måtte ta imot kunnskap, forståelse og sann erkjennelse før bitterheten ble borte. Han innså at det var han som hadde håp i frelsen og at Gud en dag skulle straffe de ugudelige, det var ikke hans oppgave.

Da Moses ble bitter på Israels barn talte og gjorde han uoverveide ting, og det stoppet hans inngang til Kanaans land.

Men bitterhet blir hurtig borte om vi lar kjærligheten slippe til og tilgir våre medmennesker! Slik Gud i kjærlighet tilgir oss, slik skal og må vi tilgi våre medmennesker.
 
 

Beskrivelse 8:

Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.

Dette bekreftes flere steder i Bibelen; "Når lovløsheten tar overhånd blir kjærligheten kald" sier Jesus i Matt.24,12. Kjærlighet uten lov er altså en umulighet. Johannes skriver også i sitt brev; "kjærlighet er å leve etter hans bud," 2. Joh.2,6.

Men skjuler ikke kjærligheten en mengde synder? 1.Pet.4,8. Jo, ved "at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder," Jak.5,20.

Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste, derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven, Rom.13,10. Gjøre ondt er definert som å lyve, stjele og tar alle budene med, v.9. Den som har kjærlighet vil tvertimot -  gå i bresjen for ofrene av urett,  irettesette dem som gjør uretten, * bli nedtrykt over urettferdighet og når sannhet blir trått under fot,  og glede seg over de som kommer til sannhets erkjennelse.

Kjærligheten utholder alt.

Den som har kjærlighet svikter ikke, gir ikke opp, blir ikke trett av å gjøre det gode, men legger alt i Guds hender.
Å holde ut krever styrke, Job 6,1 i. Det er den styrke og kraft Gud vil gi gjennom sin Hellige Ånd. Vi skal være utholdende i bønn, Ap. Gj. 1,14 og Rom.12,12.

Har vi et reelt håp viser det seg i utholdenhet, 1.Tess.1,3. Ofte må Gud sette oss på prøve for å øve oss i utholdenhet. I samværet med våre medmennesker viser utholdenheten at vi kan vise selvbeherskelse, 2.Pet.1,6. Vi vil reagere veloverveid og i bønn til Gud, slik at vi kan kontrollere våre tanker og ikke la følelsene ta styring i våre valg.

Når noen slår deg på det ene kinn, skal du vende det andre til, sa Jesus også. Den hebraiske betydningen av å "vende kinnet" eller å ikke ta igjen" er holdningen; "jeg blir". Kommunikasjonen er; "jeg går ikke og jeg vil ikke kjempe med deg, men jeg blir inntil vår uoverenstemmelse er oppklart". Det formidler vilje til oppgjør og endring.

Beskrivelse 10:

Kjærligheten tror alt.

Å tro i alle situasjoner:

I kjærlighet til Gud å ha tillit til ham i alt. Tillit til Hans Ord, veiledning og handling med oss, og til alle løftene i Bibelen.

Å ha kjærlighet til andre mennesker, er å møte dem med tillit, ikke mistillit. Gud møter oss med tillit, selv om han gang på gang er blitt skuffet. Vi må også elske våre medmennesker med den samme tillit. Mennesker som blir møtt med tillit vil oppleve kjærlighet og vekst. Har vi en urokkelig tillit er vi også trofaste i alle forhold.

Igjen gjelder det her at tro er knyttet til sannhet. "Hvis jeg ikke gjør min fars gjerninger, så tro ikke på meg" sa Jesus, Joh. 10,37. Vi skal ikke tro på villfarelse og løgn, 2.Tess.2,1 1.

Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet, Ef.4, 15.

Beskrivelse 11:

Kjærligheten håper alt.

Å håpe på noe, peker på et resultat, et mål vi håper på. Når håpet brister, brister ofte tålmodigheten. "Tålmodig håp," sier Paulus i Tit.2,2. "Men jeg vil alltid håpe!" sa David da han var i stor nød, Salm. 7,1. Mist ikke målet av syne! Paulus oppfordret oss også til dette ved å sammenligne det med en idrettsmann som løper etter seierskransen. Gud visste hva bevisstheten om målet kan gjøre for oss, derfor er Bibelen full av beskrivelser om de løfter han vil oppfylle og den himmel vi en dag skal nå.

Når du møter et menneske det kan være vanskelig å elske, tenk hva du kan håpe på at det mennesket vil bli når bare Gud får gripe inn med sin frelse og gir nåde til endring og vekst! Kjærligheten holder dette håpet levende, og framholder håpet om en framtidig forvandling og evig lykke i Guds nærhet.

Beskrivelse 12:

Kjærligheten tåler alt.

Når vi har kjærlighet vil vi ikke bli uforsonlige og oppfarende av spott, lidelse, sult og tørst. Elsker vi Kristus vil vi mer enn gjerne lide for hans sak. Elsker vi et annet menneske kan vi tåle mye uten å gi opp. Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke sier i fra når mennesker gjør noe galt eller ondt mot oss, men vi sier i fra i og med kjærlighet. Slik Jesus gjorde da han irettesatte fariseerne (han visste at noen kunne komme til å omvende seg) Eller vi gjør som Jesus ber oss om i Matt. 18,15, "Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror." Dette er ikke for at vi skal få en nødvendig "utblåsning", men for at vi ikke ønsker at det menneske skal gå fortapt i sin synd, men oppdage hvor vondt det gjorde og derved få en mulighet til å be Gud og deg om tilgivelse og nåde til å endre sin ukjærlige måte å være på.

Bibelen lærer ikke at å tåle alt betyr å tolerere alt. Hvis det skulle være slik, ville mange vers i Bibelen måtte strykes. Gud tåler ikke "ond skap og stolthet", Salm. 5,5, enda Gud er kjærlighet. Han tåler heller ikke å se at ulykke rammer hans folk. Jesus roser menigheten i Efesos for at de ikke tåler det onde, Åp.2,2. Paulus sier at vi ikke skal tåle at noen kommer og forkynner en annen Jesus, 1.Kor.11,4.

Han irettesetter også korintermenigheten for at de tåler at noen gjør dem til treller, utsuger og fanger dem, opphøyer seg over dem og slår dem i ansiktet, 2.Kor.11,20. Her snakker han helt klart om vranglærere og den innpass de hadde fått i menigheten. Paulus visste at om dette fortsatte ville det komme en dag da de ikke lenger kunne tåle den sunne lære, 2.Tim.4,3.

Hva er det vi skal tåle og hva skal vi ikke tåle?

Kjærligheten tåler alt som skjer rettet mot vår person, i den forstand at vi ikke går i selvforsvar. Selvet er jo dødt, vi lever ikke lenger bare for oss selv. For Kristi kjærlighets skyld kan vi ta imot angrep, baksnakkelse, falske anklager, kors og nederlag osv. Gud vil gi oss styrke til å holde ut.

Hva kan vi i kjærlighetens navn ikke tolerere: Ondskap, urettferdighet og avvik fra den sanne lære. Det som sverter ned Gud, Hans budskap, og ødelegger våre medmennesker.

Noen andre Bibelske betraktninger over kjærlighet

En av Åndens frukter er kjærlighet.Gal.5,22. Det betyr at Gud har et tilbud til oss. Han ser vår skrøpelighet, men vil gi oss sin kjærlighet i bytte mot at vi lar selvet vårt dø, og bestemmer oss for å leve vårt liv hvor Jesus får skinne gjennom oss og til andre mennesker.

Dette tilbudet er en kraft som virker når vi har behov for den, den gir oss mot til å handle i pakt med hans vilje. Denne kraften gjør oss ikke motløse, men gir seier, 2.Tim.1,7.

Vi skal også være tro mot sannheten i kjærlighet. Ved hjelp av dette skal vi vokse opp til ham som er hodet; Kristus, Ef.4,15

Kjærligheten driver frykten bort. Har vi kjærlighet slik Bibelen beskriver den, vil vi ikke være preget av frykt. Tverimot sier Guds Ord at kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag, 1. Joh.4, 17.

Er du preget av angst, usikkerhet, tvil og mismot, eller synes du at ditt liv ikke er slik Guds kjærlighet kan gjøre det? Da har Gud en løsning på ditt problem:

Det ringer på ytterdøren. På trappen står Jesus og vil inn i ditt hus. Kanskje føler du det er for mye rot hos deg i dag. Du ønsker heller at han skal komme igjen en annen dag når du har ryddet opp? Eller du spør om å få bli med ham et annet sted, hvor alt ditt rot ikke syns.

Men Jesus vil inn til deg. Han vil gå med deg fra rom til rom og hjelpe deg å rydde opp. Ikke en eneste dør vil Jesus at du skal holde låst for å skjule noe for ham. Og ikke en krok vil bli liggende igjen til slutt. Der hvor "lyset" skinner blir alt åpenbart (men betingelsen er at du vil og ber ham bli hos deg). Jesus dømmer deg ikke, han bare hjelper deg til alt er ryddig og rent. Og så holder dere måltid sammen og han forteller deg hvordan han kan hjelpe deg til å holde huset rent i framtida. Huset er selvfølgelig deg og ditt indre. Ja, Paulus kaller det ikke bare et hus, men et tempel. Og der kan det være rent alltid, dersom Jesu Hellige Ånd får bo der sammen med deg. Han flytter inn paktens ark med de ti bud, som skal være i ditt hjerte. Han deler med deg brødet for å lære deg Guds veier og være et eksempel for deg, han gir deg lysestaken slik at den alltid kan lyse opp og holde mørket borte. Han gir deg røkelseskaret for at du alltid skal ha kontakt med ham. Da vil hele tempelet være fylt med Hans kjærlighet i deg.