«Skap-katolikkene» forteller i «Extra Bladet» åpent om sine tvilsomme metoder for å påvirke innenfra En rekke danske statskirkeprester arbeider gjennom en eksklusiv lukket broderskaplosje, målrettet og systematisk for å innføre katolske tanker, filosofi og teologi i den danske statskirken (folkekirken) Dansk presse kaller prestene "skap-katolikker" og gjengir navnene på 25 av dem. De innrømmer nå åpent at de i hemmelighet har skrevet under på en avtale om at de skal misjonere innad i kirken for den katolske tro.
Det dreier seg om høykirkelige
prester, kapellaner og proster som alle er organiserte i foreningen Kristelig
Fornyelse. For mann for denne presteforeningen, er for tiden sogneprest
Poul Exner i Albertslund. Fellesskapets hittil hemmeligholdte formålsparagraf,
som nylig ble allment kjent, viser i følge Extra Bladet, tirsdag
22. februar 1994, at hensikten med losjen er å utbre katolsk tro
gjennom intern holdningsskapende påvirkning.
I formålsparagrafen står bl.a. at fellesskapet Kirkelig Fornyelse, er et arbeidsfellesskap til fornyelse av den evangelisk Lutherske kirke i Danmark ved å utkrystallisere den danske kirkes sanne katolske arv i lære, tro og ordning - som bl.a. er bevart i den ubrutte feiring av messen-." I tillegg til de 25 navngitte prestene som dansk presse har offentliggjort, er en rekke andre teologer, teologistudenter og legfolk medlemmer av broderskapet. For å «innføre den sanne katolske arv», arbeider også sogneprest Bjørn Hansen i Ørebro, kapellan Hans Christian Christensen, Østerbro, sogneprest Helge Taggatz, Tåsterup og sogneprest Peter Østerby Jørgensen, Erslev. I intervjuet med Extra Bladet, innrømmer sistnevnte at han ikke bare arbeider for katolsk overtakelse av den danske statskirken, men at han selv er katolikk. I samtale med journalist Jan Klærgaard, sier en av «skap-katolikkene» eller infiltratørene, at det er en rekke aspekter av kirkearven den danske kirke forsømmer. Han nevner bl.a. det katolske skriftemålet hvor menighetsmedlemmer bekjenner sin synd til en prest og blir tilgitt, og kirkens mulighet og makt til å ilegge syndere bot eller penge-straff. (kalt avlat i den katolske kirke.) På spørsmål om det ikke hadde vært mer ærlig å melde seg ut av statskirken, var svaret. "Vi er døpt i den danske folkekirken. Vi holder av det danske folk, Danmark, de danske kirkebygninger og samlingene. (møtene.) I Aftenposten onsdag 16. mars 1994, blir den tilsvarende norske organisasjonen omtalt under overskriften: "Mediesky orden for prester og legfolk. Ønsker å fornye kirken innenfra." Mottoet er det latinske "Ordo Crucis" (korsets Orden) og de arbeider som sin danske avdeling med å innføre skriftemål og en natverdpraksis som åpner for mer katolsk innhold. Tidligere sogneprest i Gamle Aker, Torgeir Haugar er valgt til ny leder i kollegiet, som består av 120 medlemmer - prester og legfolk. Andre medlemmer nevnt i Aftenpostens oppslag, er sogneprest Emar Ims i Holmen og cand. theol. Øystein Lund, Oslo. Medlemslista inkluderer videre professor Inge Lønning, filosofiprofessor Egil A. Wyller og biskopene Per Lønning, Sigurd Oseberg og Fredrik Grønningsæter. Ordo Crucis har lokalgrupper i Trondheim, Bergen, Kristiansand, Skien og Oslo. I hovedstaden samles ordensbrødrene til gudstjeneste hver lørdag i Frogner kapell. Det opplyses videre at rekrutteringen skjer både fra universitetet og menighetsfakultetet. Ordenen prøvde i sin tid å dra igang en kvinnegruppe, st. Anna søstrene, som hadde like markante katolske trekk og målsetning som sine mannlige ordensbrødre. De som ønsker å bli medlemmer av Ordo Crucis, må først være på prøve en tid før det skjer et formelt opptak. Det forgår vanligvis ved de årlige "Helgendagene" på Gran. Den nye "broder" må knele ved alterringen og får som en del av ritualet et ordo-kors om halsen som tegn på tilhørighet til broderskapet. Medlemskontingenten er frivillig og betales etter evne. Da OC ble stiftet i april 1933, var senere biskop i Nidaros, Tord Godal primus motor. I mange år har broderskapet holdt en svært lav profil og arbeidet i det stille med holdnings skapende påvirkning. I en økumenisk tid hvor katolsk teologi ikke lenger er så truende, kan vi regne med at Ordo Crucis ikke behøver å virke så mye i det skjulte. Det er interessant å merke seg at de prester og
biskoper som i disse dager ivrer mest for at norske statskirker skal kunne
benyttes av katolikkene til deres jubeleumsfeiringer, er nettopp sentrale
medlemmer av den norske "skap-katolikk" ordenen.
|
Mens Vi Venter - nr. 8 -Juli/Aug. 1994 |
|