Når vi her i "Mens vi venter" på står at de ikke forkynner Bibelens evangelium, er det mulig noen finner våre holdninger både negative, provoserende og unødvendige. Hvis dette skulle være din respons, er du da sikker på at dine refleksjoner er synkronisert med den sammenheng og det perspektiv Guds Ord tilbyr?

Jesus indikerer selv at få vil holde seg til Bibelens rene lære, Luk. 18,8. Johannes forutsier at omtrent hele verden vil bli bedratt av en besnærende kristen forkynnelse, som leder bort fra Kristus og rett inn i Antikrists armer. Åp. kap. 13, og at undre, mirakler og tegn skal være denne falske kristendommens varemerke, Matt. 24,24. Mark. 13,22.2. Tess. 2,9. Åp. 13,14 og 16,14. Er det rimelig å anta at Jesus og Johannes tok feil? Er det plutselig slik at det store flertallet, med en dokumenterbar ubibelsk forkynnelse, likevel har rett? Vi blir i Guds Ord advart mot den store "kristne" flertallsreligionen, som benekter Guds lovs validitet. Er da ikke alle som forstår det som skjer, pliktige til å videreføre advarselen? Skal vi være tause når profetiene oppfylles foran våre øyne? Er det troskap mot sannheten? Spesielt viktig blir det, siden Jesus forteller oss at det skal komme mange falske forkynnere i endetiden, og at mange vil bli ført vill.

Bred eller smal vei

Uansett hva populære forkynnere skriver og sier, så er ikke veien til himmelen en fire-felts motorvei. Den tro som gir frelse og evig liv er meget spesiell og innrammet, og finnes kun definert i Guds Ord. Du finner den ikke omtalt i ett Bibelvers her og ett der, når andre avsnitt i Bibelen synes å formidle det motsatte. Du finner den i Ordets totale, balanserte og harmoniske helhet.

Hvis du ett sted leser at Satan og kristne forkynnere i den siste tid skal utføre mange helbredelser og mirakler i Jesu navn, og et annet sted at Gud også vil helbrede ved sin Ånd, kan du med en gang vite, at helbredelser, tegn og undre i Jesu navn ikke kan være et bevis på at det er Gud som står bak. Da må bevisene finnes andre steder, og du kan studere din Bibel for å oppdage alle de andre sannhetsbevisene. Samme framgangsmåte må benyttes, når det gjelder alle viktige Bibelske sannheter. Skriften må forklare seg selv.

Enhver kristen er forpliktet til å advare mot falsk forkynnelse. Når du med Guds Ord som fasit, hører ubibelsk lære som leder dine medmennesker vill, kan du vanskelig gjøre krav på kristennavnet om du stiller deg likegyldig. Selv verdslige mennesker advarer hverandre mot fysisk fare. Hvor mye viktigere er det da ikke at kristne advarer hverandre mot en forkynnelse som kan frarøve det evige liv. Vår påstand er at det er umulig å være født på ny og samtidig være likeglad eller uinnvolvert når mennesker ledes til fortapelse med Jesu navn som lokkemiddel.

Menneskers personlige fall i synd som de selv bekjenner og ønsker ugjort, skal selvfølgelig ikke påpekes offentlig. Karakterfall som angres og bekjennes er ikke tema for noen samtale eller debatt. De som på denne måten fokuserer på andres fall, får ikke tilgivelse for en eneste av sine synder og vil gå fortapt om de ikke omvender seg.

Ubibelsk forkynnelse derimot, som en person gjentar i ord og skrift, skal og må påpekes. Det representerer svik mot Herren å forholde seg taus i slike tilfeller. Forkynnelsen til noen av de innbudte gjestetalerne på den økumeniske og felleskirkelige menighetsvekst-konferansen i Spectrum, kommer uten tvil inn under sistnevnte kategori. Du får selv bedømme ut fra eksemplene vi gjengir i denne artikkelen.

Robert H. Sculler

La oss først observere predikanten Robert H. Schuller fra den enorme «Grystal Cathedral»-kirken i USA. Han er ifølge evangelisten Arild Edvartsen, USA's for tiden mest innflytelsesrike forkynner. Her er noen tanker fra hans bok "Self-Esteem, The New Reformation." (Selv- respekt, den nye reformasjon.) Sentrale bibelske begreper er fullstendig omdefinerte i hans teologi. Synd er definert som mangel på selvrespekt. Frelse betyr å få igjen selvrespekten, og fortapelse er følelsen av verdiløshet p.g.a. mistet selvrespekt. Pastor Schuller lærer ikke at synd leder til mangel på selvrespekt, men at synd er denne mangelen.
Når Robert Schuller i Spektrum forkynte at "alles dypeste behov er frelse fra synd og fortapelse," ble responsen fra "kristen - Norge" upåklagelig. De færreste var klar over at Shuller overhode ikke berørte det kristne evangeliet. Både hans utdanning og forkynnelse er psykologi (kunnskap om mennesket), ikke teologi (kunnskap om Gud.) Hans psyko-religion benytter like effektivt kristen terminologi som new-age forkynnerne gjør, for å vinne tilhørere i tradisjonelle kristne miljøer.

Alternativ reformasjon

Schullers nye reform er ifølge hans egne bøker, ikke i samme familie som Luther, John Wesley, D.I. Moody og Hans Nilsen Hauge, hvor Guds tanker og vilje møter mennesket. Schullers teologi har menneskets egne positive tanker, egenskaper og tro på seg selv som hovedbudskap.I sine bøker anklager Schuller Martin Luther og reformatorene for å være reaksjonære og splittende. De fragmenterte kristendommen og ødela enhet, er hans påstand. De skapte et skille mellom katolikker og protestanter enda Guds Ord oppfordrer til enhet mellom de troende. Reformatorene splittet de som valgte Bibelen alene som rettesnor fra de som bar med seg ulike verdifulle tradisjoner og overleveringer.

På Schullers talerstol i Crystal Cathedral, møter du katolske biskoper, muslimer og ulike representanter fra protestantiske kirkesamfunn - i skjønn forening. Norske lesere som har fulgt Schullers møter gjennom "Super Chanal," kan bevitne disse på standene. Rammen er høykirkelig, stilfull, intellektuell og filosofisk. Du møter ellers vakker og pompøs sang og musikk, mye "tenk positivt og fortreng det negative psykologi," økumenisk fellesskap, men svært lite sunn bibelsk teologi. Det vi trenger nå sier Schuller, er en reformasjon som styrker enhet og forliker alle. La oss legge til at du vanskelig kan finne et mer tiltalende budskap. Snart finner du ikke et eneste protestantisk kirkesamfunn som er uenig.

Selv de som ble kalt til å være "hode" i vandringen tilbake til Guds Ord, roper stadig høyere appellen om en samlende flertalls enhet, hvor sannhetsrammen er definert av en teologisk elite som påtar seg Den Hellige Ånds oppgave og mellommann rolle og tillater seg å diktere trosprioriteringer utenfor de nærværende endetidssannhetene Gud har åpenbart i sitt Ord.

Ifølge Shuller, var Luther og Calvin dessverre påvirket av Paulus og Romerbrevet. Han sier at teologien du finner der, ikke formidler Jesu Kristi Ånd. Schuller påstår at Jesus forener utbrytere og fragmentariske retninger, mens Paulus og reformatorene lager splittelse og legaliserer mindretallets korrigering av flertallet.

Ikke frelse fra synd

Denne forkynnerens frelse er ikke fra synd med evig liv som mål. Den er fra et dårlig selvbilde med et 1000-årig fredsrike her på jorden som mål, hvor alle tenker positivt og har tonnevis med selvrespekt.

Guds bud må også omdefineres, er hans budskap. Disse negative påbudene har skapt hindringer og nevroser for mange. "Vi må tro på den Gud som tror på oss," er et av hans mange "oneliners" (kort og fengende motto). "Jo bedre din religion bekrefter deg selv, jo nærmere kommer du Guds vilje med deg." er et annet ordtak han bruker.

Frelsesoppskriften Schuller gir, inkluderer bl.a. at du aktivt involverer deg i meditative øvelser og selvsuggererende prosesser. "Se ut gjennom vinduet og si ordene om og om igjen. Jeg tror. Jeg tror. Jeg tror. Snakk bekreftende og positivt, til du tror. Det er ingen der å tro på eller få tillit til i denne teologien. Hans tro har ikke en objeksjon uten for den troende. Den er en holdning i den troende som i seg selv utfører den "frelsende" endringen. Tilgivelse for Schuller er ikke oppgjør, med synd gjennom anger, erkjennelse og bekjennelse. Han kaller tilgivelse prosessen å være rettferdig mot seg selv.
 
 

David Yonggi Cho er pastor i verdens største menighet i Seoul, Syd-Korea.

Robert Schuller  er pastor i Crystal Cathedral  i Los Angeles.

Mens han var på sitt Oslo besøk, var det mange som opplevde denne predikantens budskap vakkert, bekreftende og positivt. Det ble klappet og ropt halleluja. Veien bort fra Guds alvorlige endetidsbudskap omtalt i Johannes Åpenbaring 14, 6- 12, ble ennå lettere for mange tusen tilhørere.

Så besnærende er det falske evangeliet, at Jesus selv sier i Luk. 18.8, "når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" Andre steder i Bibelen, både i Matt 7, 22.23 og spesielt i Åpenbaringsboken kap 13, leser vi at omtrent alle som bor på jorden, vil bli forført av en enormt populær kristen bevegelse, som samler alle i en lettvint kristendom hvor mirakler og undre er i fokus.

De eneste som ikke lar seg bedra, er en liten gruppe som aksepterer Bibelens frelsesbudskap, som sier at himmelen tilhører dem som lar Guds Ånd endre deres karakter slik at Guds lov skrives i dem. For at et slikt mirakel skal skje, er det ikke nok å tenke positivt og reparere på selvbildet med psykologisk verktøy.

David Yonggi Cho

Koreaneren Yonggi Cho var også gjestetaler i Spectrum i mai. I sin bok "Den fjerde dimensjonen," (utgitt på Arild Edvartsens tidligere forlag Logos, Kvinesdal 1981), lærer Cho at Gud aldri kan svare på bønner før den bedende ser bønnesvaret for seg gjennom visualisering.

Han gir i sin bok mange eksempler på hva han mener. Da han var fattig, skriver han, bad han lenge Gud om en pult, en stol og en sykkel. Men han fikk det ikke. Til slutt «kom» Den Hellige Ånd til han og sa: "Problemet med deg og alle mine barn, er at dere ber og tigger, men dere ber i slike vage ord og vendinger, at jeg simpelt hen ikke kan svare på det. Dere må kreve og spesifisere. Det er dere som bestemmer hva dere vil ha, ikke jeg. Det finnes mange forskjellige typer pulter, stoler og sykler. Du må bestille en helt bestemt pult, stol eller sykkel, ellers kan jeg ikke effektuere ordren.

Han sier at bønneordren må være så nøye detaljert at Gud ikke kan ta feil.

I sin bok forteller han også om en dame som hadde bedt om en mann i ti år, og fikk det rådet av Cho at hun først måtte "skape" mannen hun ønsket seg i et visualisert bilde, ellers kunne ikke Gud finne ham. Hun skulle konkret sette sammen mannen i sitt indre, inkludert utseende, yrke, hårfarge etc. Når alle detaljene var på plass, kunne bestillingen finne sted.

Det er menneskets ord som deretter skaper bønnesvaret, er hans forkynnelse. Ordene er det materiale Den Hellige Ånd bruker for å skape. Han sier også at buddhistiske munker, den japanske Sokagakkai religionen og yoga-teknikker benytter seg av denne metoden for å helbrede og skape nøyaktig det personen måtte ønske. Prinsippet virker like godt for ikke troende som for kristne. Gud må simpelthen oppfylle enhver kommandert ordre på denne måten, og alle mennesker har denne "fjerde-dimensjon kraften" i sin ånd.

Cho sammenligner Gud med en høne som ruger ut kyllinger. Vi kan også skape slik Gud skapte, ved å ruge ut og skape underbevissthetens behov.

Han sier også at ikke-kristne, gjennom transcedental meditasjon, opp når like gode resultater som troende kristne. Jesus er bunnet av befals ordet, uansett hvem som befaler han. Vi kan alle løse ut Kristi nærvær med våre ord. (Leserne bør her se parallellen til den katolske kirkes egen forklaring på det som skjer i messen, når prestens ord skaper Jesus på nytt i messe-offeret.)

Kvalifisert vranglære

For å si det med rektor Jon Kvalbein i avisen Dagen: "Det dreier seg om en kvalifisert vranglære der Gud blir redusert til en tjener for det åndskraftige mennesket, med guddommelige egenskaper." Cho har ikke hentet sin teologi fra Guds Ord, men fra østens religioner og mystikk.

Likevel sier Arild Edvartsen at Cho er like bibeltro som Carl Fr. Wisløff, Arthur Berg og Toralf Gilbrant. Man kan lure på om det er lenge siden Edvartsen leste sin Bibel. Det var disse menn, og denne forkynnelsen, som utløste "Amen" og "Halleluja" blandt tusenvis av kristne fra en rekke trossamfunn i Spectrum i begynnelsen av mai i år.[1994]

Pinseforstander David Østby, som var leder for arrangørkomiteen, fortalte på en pressekonferanse etter kirkevekst konferansen, at Robert Schuller pg Yonggi Chos forkynnelse, nettopp er det budskapet vi trenger i vår tid.

Vi tillater oss av grunner alt nevnt, ikke å være enig med David østby.

Vi ønsker å takke modige menn som Norvald Yri i avisen "Dagen," som er villig til å motta og tåle mange stygge personangrep fordi han advarer mot Schullers og andres falske evangelium. Alle som ser dette fra fallet, og sier ifra, vil bli møtt med personlige anklager når de påpeker teologisk avvik.

Samtidig blir deres advarsler på det læremessige plan omdefinerte som personangrep. Fenomenet er psykologisk sett fascinerende og sier sannsynligvis langt mer om mentalitet og oppriktighetsnivå enn om teologi.

Vi gir også kredit til forfatteren Dennis Smith, tidligere pastor i Metropolitan Tabernade i London (Spurgeons Tabernade), for hans forkynnelse og forfatterskap hvor han advarer mot det samme falske evangelium omtalt i denne artikkelen. (Se bl a. boken The Healing Epidemic.)