Vicky og jeg vokste opp i England. Far var katolikk og mor var agnostiker. Jeg forlot den katolske skolen med inntrykket av en tyrannisk Gud, et evig brennende helvete og med lite kjennskap til Jesus Kristus, som jeg oppfattet som en uoppnåelig gud et eller annet sted i Himmelen. Vi fortsatte vår skolegang på forskjellige universitet.

Emma og Vicky, juli 1994

På en av våre ferier, reiste vi på interrail i Europa i tre uker. Der var Romas overdådighet, all rikdommen og gullet med sine pengeklirrende billettboder og tiggere på gaten. Utenfor økte vår utilfredshet med dette religiøse systemet som vi var blitt oppdratt i. Vi forherdet oss mot alle former for kristendom, slik vi kjente den.
Vi avsluttet våre universitetsstudier og bestemte oss til å reise rundt i verden en stund. Etter noen små stopp i USA og Hawai, kom vi til de idylliske kyster i Ausralia. Mens vi bodde og arbeidet der leste jeg Shirley MacLaine's selvbiografi. I sin bok beskriver hun reisen i sitt indre gjennom meditasjon og kontakter hun fikk med sin «åndelige veileder.»

Vi leste mange New Åge bøker, Bla. Edgar Cayce og Alice Bailey. Vi involverte oss i selvhypnose, okkultisme og spiritistiske samlinger.

I juni 1992 befant vi oss i Nord- Australia. Vi jobbet og prøvde samtidig å lære mer om vår nye religion, New Åge. Men til sist syntes alt håpløst. Den indre freden vi søkte, fant vi ikke. Vi begynte begge å røyke og drikke. Plutselig fikk vi sparken på jobben, ble sagt opp der vi bodde, og til slutt måtte vi haike vestover for å finne noe å gjøre. Vi kom til en liten by hvor vi etter å ha funnet et ungdomsherberge, ruslet omkring, og la da merke til en plakat i et butikkvindu.«Kom og hør om New Age-bevegelsen!»

Neste morgen, mens vi var alene i ungdomsherberget, kom en mann og spurte om vi ønsket arbeid for en dag i lokalavisen. Vi trengte penger og aksepterte. Mens vi arbeidet med å brette og pakke aviser, snakket vi med tre menn som jobbet sammen med oss og fortalte dem om New Age-møtet som skulle arrangeres samme kveld. Det viste seg at en av vare nye arbeidskamerater faktisk var med i teamet som planla dette møtet. Noen vil nok si at dette var tilfeldig, men vi tror ikke det. Han var selv kristen og fortalte at disse møtene ikke var for, men i mot New Age og at Bibelen sto for noe annet enn sjelevandring.

Da vi ble klare over at møtene hadde en kristen ramme, ble vi meget skuffet. Vi mislikte alt som hadde med kristendom a gjøre, og vurderte om vi skulle glemme hele tilbudet. Men vi ble likevel fristet av et vegetar-måltid som ble lovet alle som kom til det første møtet.

Det var ikke mange tilhørere, men foreleseren viste oss noen spennende profetier fra Daniels bok. Dette var helt nytt for oss. Vi lærte at Bibelen forutsa verdensrikenes oppkomst og fall, helt opp til det moderne Europa. Tidligere hadde vi avtalt å møte en venn på en pub etter møtet, men vi gikk ikke dit. Vi ble i stedet sittende på et torg og snakke om det vi hadde hørt.

Det kan høres merkelig ut, men plutselig begynte en mening og plan med livet å bli synlig for oss. Vi tenkte mye på Gud, men ba egentlig ikke. Likevel skjedde det noe med oss. Vi fikk en styrke til å slutte å røyke. Vi mistet også behovet for alkohol. Det vi hadde søkt gjennom meditasjon men aldri oppnådde, fant vi i miljøet vi nå kom inn i.

Møteserien gikk over fem uker. Vi møtte opp hver gang og studerte Bibelen hver dag med en kristen familie som nesten adopterte oss. Det var nesten som et sjokk for oss å oppdage at Guds Ord åpent og direkte førdømte New-Age meditasjon, hypnose, sjelevandring og spådom. Vi forsto at det som tidligere hadde opptatt oss, ikke var noe annet enn Satans bedrag.

Hinduismen og Østens mystikk som vi lenge hadde slik tillit til, kommer fra det gamle Babylon. Gud er i deg selv og ingenting er godt eller ondt. Det var som om et slør ble fjernet fra våre øyne; og vi begynte å forstå kampen mellom Gud og Satan. Samtidig ble Jesu ufattelige kjærlighet og hans død på korset for å gi oss frelse og evig liv, det nye innholdet i våre liv. Det å være omvendt og tilgitt gav større glede og fred enn vi før hadde opplevd.

I Møteserien ble kirkesamfunnenes frafall, antikristmakten og Jesu nære gjenkomst bevist fra Bibelen. Dette var sterk kost for oss begge, men gleden over å ha funnet sannheten i Guds Ord, ledet oss fra lys til lys. Sabbaten ble en stor og viktig dag for oss og vi tilbrakte den sammen med våre nye kristne venner. På en måte følte vi oss som små barn, fordi vi visste så lite. Derfor satte vi stor pris på at de som hadde studert Bibelen i mange år, brukte sin tid til å undervise oss. Uten at noen bad oss om det, tok vi av oss smykker, sluttet å bruke sminke og lytte til rockemusikk. Forandringen og lysten til det kom liksom innen fra. Jesus forandret oss litt hver dag og vi gledet oss over det.

Vi reiste til New Zealand og følte at Gud ville bruke oss som misjonærer. Med den lille kunnskapen vi hadde ba vi om og fikk mange anledninger til å vitne. På en togreise satt vi ved siden av en ung kvinne som hørte på rockemusikk gjennom en bærbar stereo. Vi gav henne en brosjyre om denne musikkens opprinnelse og skadevirkniger, og snart skrudde hun av musikken og begynte å stille oss flere spørsmål. Litt senere, på samme togreisen, studerte vi Daniek bok og Åpenbaringen med henne, og hun var fascinert over det hun hørte.

En annen gang vi reiste med tog, ba vi inntrengende om en anledning til å vitne. Med det samme vi var ferdige med å be, bråstoppet toget, og konduktøren informerte oss om en feil med lokomotivet. Det ble så varmt i toget, at alle gikk ut ved si den av toglinjen for å unnslippe varmen. Da la vi sannhetsbrosjyrer på alle de tomme plassene, og straks det var gjort, kunne toget fortsette. De fleste av passasjerene leste traktatene de fant og mange snakket med hverandre om innholdet.

Etter å ha studert og reist i flere måneder, hadde vi fått kontakt med mange mennesker og vitnet for flere enn vi kan telle. Vi reiste da hjem og fant til vår forundring at det var en Syvendedags Adventistkirke like rundt hjørnet fra våre foreldres hus. Vi hadde aldri lagt merke til den. Vi dro halvveis rundt jorden for å finne en Gud og en sannhet som var tilgjengelig der vi bodde.

Gud har vært så god mot oss. Vi fikk nylig anledning til å være med på camp-meetings både i Sverige og Nederland og møtte mange gud hengivne mennesker som også er opptatt med å spre det evige evangelium.

Jesus kommer snart igjen. Vil han finne troen på jorden? Det er bare to veier å gå. Vi har valgt å følge Jesus hele veien. Vil ikke også du ta imot tilbudet fra Himmelen og bli hans vitne? Han trenger deg for å nå alle de ufrelste. «Smak og se at Herren er god» Salme 34,9.