I. Hebr. 12,15.
Se til at ikke noen forspiller Guds nåde.

Hvordan kan den forspilles? Omtrent alle enkeltvers i Bibelen, må tolkes i sin sammenheng. Gjør deg aldri opp en mening om et vers, før du har lest hele kapitlet, og ofte flere kapitler; for å finne ut hvilket tema, eller emne som omtales. I sin sammenheng er budskapet i Hebr. 12 kap. som følger:

Vers  1: La oss legge av synden, (slutte å synde).
Vers 2: Det er mulig bare ved å feste blikket på Jesus.
Vers 4: Da får vi kraft til å kjempe like til blodet i kampen mot synden i våre liv, som det er helt nødvendig at vi legger av, eller avstår fra.
Vers 6: For å få oss til å fatte hvor farlig synd er, og motivere oss til full overgivelse (feste blikket på Jesus), tukter; ja hudstryker Gud oss.
Vers 10: Han gjør det av kjærlighet fordi det er til vårt gagn.
Vers 11: Hvis vi ikke blir tuktet og lider, slik at karakteren endres og vi ydmyker oss for Gud, blir vi uekte Guds barn. Det er vondt å lide, men nødvendig.
Vers 13: La tukten lede oss til å gå den rette vei, ikke krokete stier slik at lemmene går av ledd. Gud ønsker å helbrede oss. (fra synd.)
Vers 14: Jag etter helliggjørelse for uten den kan ingen se Herren.

Og i denne sammenhengen finner vi så setningen vi studerer; i Vers 15:

«Se til at ikke noen forspiller Guds nåde.»

Sammenhengen blir ennå klarere idet kapitlet fortsetter:

Vers 17: Ikke synd slik Esau gjorde, han som ikke fant rom for omvendelse.. - (Han vendte seg ikke om fra sine syndige holdninger og motiver.) 
Vers 23: Se alvoret i at vi står for Herrens ansikt, han som er Gud og dommer.
Vers 24: Vend deg til Jesus, din mellommann for en ny pakt og til det rensende blod -

I den nye pakt lover Herren å skrive sin lov og vilje inn i ditt sinn (hjertets kjødtavler), slik at du blir et annet menneske som seirer over fristelse og synd. Som mellommann i himmelens helligdom, er hans oppgave å rense sitt folk fra synd, slik at de kan gis evig liv når den store og virkelige forsoningsdagen snart slutter.

Konklusjon:
Forspill ikke Guds nåde, ved å motsette deg helliggjørelsen. Ta imot kraft til å legge bort all synd , ved at ditt blikk alltid er festet på Jesus, som nå, fra himmelens helligdom, utfører en spesiell renselse av sitt folk.

2. «La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.»(Hebr. 4.16)

Igjen må vi finne betydningen i en sammen heng.

      Vers 1: Vi har fått løfte om å komme inn til Guds hvile. Bli ikke liggende etter på veien.
      Vers 2: Israel fikk tilbudet først, men lot ikke evangeliet forandre karakteren. (lot ikke budskapet «smelte sammen med dem som hørte det.» De slapp det ikke inn i livet, slik at endring skjedde.) Her sier Paulus at «det glade budskap» , ble gitt Israel i det gamle testamentet.
      Vers 5: De trodde ikke Guds løfter, derfor fikk de ikke komme inn i det lovede landet. Vers 10: Vi har nå tatt over løftene gitt dem, og tilbys hvile fra våre gjerninger. Vi kan med andre ord, dø bort fra selvet, det gamle menneske og korsfeste syndelegemet, og få hvile fra kjødets syndige gjerninger som er alt vi har før vi er født på ny.

Vers 11: Gjør alt du kan for å oppnå denne erfaringen. Gjør deg umak, prioriter, for å komme inn til Guds hvile.Vers 12.; ved å la Guds skarpe sverd (Ordet), skjære bort alt som er urent. Ved å la Bibelen vise deg alle tanker og holdninger som ikke er etter Guds vilje.

Versene 14 og 15: Gå til din øversteprest, Jesus i himmelens helligdom. La dine intense, alvorlige og vedvarende bønner blande seg med røkelsen fra hans midlertjeneste. Merk ber at det i den nye pakt, ikke finnes noen prester utenom den troende selv, som igjen har Kristus i himmelens helligdom som øversteprest. Alle som er født på ny,  og bar mottatt og bevarer Kristi sinn, er prester for Gud. De bar ingen mellom seg og Kristus.

Vi er alle kalt til å være et «hellig presteskap» (1. Pet.2,5.) Et «kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom-» (1. Pet 2,9.) «Han som løste oss fra våre synder med sitt blod - og som gjorde oss til prester for Gud, (Ap. 1,5.6.). Det er de som er renset fra sin synd, som får være med i den første oppstandelsen og skal være Guds og Kristi prester.» (Ap. 20,6.)

De som i nytestamentlig tid våger å etablere kopier av jødenes gammel-testamentlige prestetjeneste, hvor mellommannens rolle, funksjon og prestetittel gis et dødelig menneske, håner Kristi gjerning i himmelens helligdom og stjeler Den Hellige Ånds oppgave. Nytestamentets tjener og tilsynsmann oppgaver, inneholder ikke helligdomstjenestens prestefunksjon.

En rekke protestantiske kirkesamfunn drar her med seg en livsfarlig og ulovlig tradisjon pavemaktens falske nyetablering av det gamle testamentets tempeltjeneste.

Vers15: Jesus har medlidenhet med din skrøpelighet. Han vet hvor hardt det er  «kjempe like til blodet» mot fristelse. Han har gjort det - og han ber deg om å gjøre det samme. Han ble deg lik, han tok din natur og ble prøvd i alt, uten å falle. Han vet hvordan. La han bli ditt eksempel, legg bort ditt eget, ta imot Guds hvile fra deg selv. Hent all kraft utenfra, hos din himmelske Fra, slik han gjorde det.

Da han tok fallent kjød (gresk sarx - kjødelig, syndig fallent), var det for helt igjennom å kjenne din situasjon. «Med sterke skrik og tårer,» bar han «fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden.»(Heb. 5,7.)  Ja, gå til din talsmann i helligdommen slik at du kan - (og her finner vi  teksten vi studerer) -

«finne nåde til hjelp i rette  tid» (vers 16.) Når er rett tid til å motta hjelp fra Gud? Når vi fristes til å synde. Den Hellig Ånds kraft i ditt liv som da tilbys, kalles i denne teksten Nåde. Alt er nåde.
 

3.  «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker» (Titus 2,11.)
 

Vi leser videre fra neste vers for å finne sammenhengen.
«Den altså nåden) opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig, i den verden som nå er.» (vers 12.)

«Sedelig» har i seg betydningen «etter normene eller lovene.» «Sede lære» er en eldre betegnelse på etikk. Rettferdig betyr «ferdig til å gjøre rett.» og er et ord som formidler renhetskvalitet med synd som opposisjonsord. Gudfryktighet kommer av ærefrykt eller det å frykte Gud, som igjen blir forklart i bl.a. Ordspr. 8,13. «Å frykte Gud er å hate det onde.» eller i Ordsp. 14,2. «Den som ferdes rett , har frykt for Herren.»

Det står altså at nåden bringer oss i harmoni med Guds lov, gir oss en ferdighet til å leve rett og gjør at vi hater synd, «Mens Vi Venter på det salige håp - - (vers 13.) «Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk som med iver gjør gode gjerninger.» (vers 14.) «Tal dette og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg. (vers 15.)

Konklusjon:
Guds nåde frelser fra synd ved å lede oss til å ta avstand fra all verdslighet. Jesus «ga seg selv» (vers 14), (ga seg selv ved å bli oss lik med vår natur), for å kunne løse oss ut fra all synd (sette oss fri fra syndens skyld) og rense oss (sette oss fri fra syndens makt) til sitt hellige folk.

Forkynn dette ekte forsoningsbudskapet, forman og irettesett - la deg ikke stoppe av de som motsetter seg eller fornekter din forkynnelse.
 
 
 
 

4. «Av nåde er dere frelst.» (Efes. 2.5)   Også her ligger betydningen i versets sammenheng. Jesus har gjort de som var døde ved overtredelser og synder levende igjen (vers 4.) Når vi er «døde» når vi synder, blir vi «levende» når vi slutter å synde. Før vandret dere i synden, slik er det ikke nå. ( vers 2) Paulus bruk av kontrastene før-nå, død - levende, kjødelig - åndelig, under loven - under nåden, er ikke vanskelig å forstå. Han søker gjentatte ganger å vise i sine brev, at både tanker, interesser, følelser, holdninger, ord og gjerninger endrer seg dramatisk når et menneske ved den nye og mirakuløse fødselen får Kristi sinn. Før dere: ble født på ny, korsfestet kjødet, døde fra synden, ble begravet med ham, tilintetgjorde synde legemet, ble frigjort fra synden osv. Alle syndet vi - og måtte synde før, når det syndige kjødet bestemte og var Herre. (Vers 3.) Men, (her kommer kontrasten), Gud som er rik på miskunn - - har gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre synder. (vers 5.)

Tanker, interesser, følelser, holdninger, ord og gjerninger endrer seg dramatisk når et menneske blir født på ny, og får Kristi sinn

Betydningen er klart, at Gud i sin miskunn (og nåde), har gjort noe med oss (ikke bare for oss), slik at et liv i og med synd (hvor vi var døde), er forandret til det motsatte. Og her kommer setningen vi  betrakter:

«Av nåde er dere frelst»  (vers 5.)

Og igjen i vers 8, «For av nåde er dere frelst» - det er en gave fra Gud - ikke noe vi makter i egen kraft. Ikke frelst på grunn av egne gjerninger, men frelst av nåde fra synd til gode gjerninger.» (vers 10.)

Konklusjon:
Guds nåde frelser ved at mennesker gis guddommelig kraft til å slutte å synde, slik at rettferdighet, hellighet og gode gjerninger blir resultatet. Personen, karakteren og motivene blir endret. Denne dyptgripende helliggjørelsen er innbefattet i Guds nåde.
 

5. « - Dere er falt ut av nåden.» (Gal. 5,4 - siste del.)

Hvem er falt ut av nåden og hvorfor? Setningen antyder at et menneske med sine valg, kan bevege seg ut av Guds nåde. Dette verset tar oss rett inn i Paulus vedvarende debatt om jødenes omskjærelse automatisk gjorde dem til Guds barn eller om en «omskjærelse» (guddommelig endring av karakteren i sinnet), var det vesentlige.

Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven (og tror at alt er i orden når dere følger de seremonielle jødiske skikkene og lovene som påbyr fysisk ytre omskjærelse for å bli et Guds barn.)

Og her kommer verset; «dere er falt ut av nåden»

Dere som tror at frelsen er gitt og garantert som en juridisk erklært rettighet, uten at menneskets karakter og indre vesen endres ved at Den Hellige Ånd utfører en mirakuløs og ny fødsel, dere er falt ut av nåden.

Da tror dere, sier Paulus, at dere er frelste fordi Gud har bestemt det, uten at «sinnets stentavler» blir gjort myke ved fullstendig overgivelse, slik at Guds lov kan skrives der. Om dere da synder, tror dere likevel at alt er i orden, fordi dere er fysisk og i det ytre omskåret, og er av Abrahams slekt. Dere tror at dere er Guds barn selv om det er synd i deres liv. Vers 6: Det ytre teller ikke Vers 7: Hvem hindret dere i å forstå og lyde sannheten ved å bli endret i holdning og karakter?

Vers 10: «Den som forvirrer dere», og har innbilt dere at det er en juridisk garantert frelse tilgjengelig uten å slutte å synde ved den nye fødsel, «skal bære sin dom, hvem han så er.»

Vers 16: Dere ble kalt til frihet i Kristus, ved å bli satt fri fra synden i kjødet. La ikke denne frihet fra synd og falsk frelsesbetingelse (som omskjærelse) gjøre at dere slutter å la Kristus være Herre. Vandre i Ånden (bli født på ny), så slutter dere å synde , siden hver den som er født av Gud, ikke gjør synd. (1.Joh. 3,9.)

Hvis dere er drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. (for da synder dere ikke slik at loven har noe å påpeke.) Frelsens eneste hensikt, er å bringe mennesker i harmoni med Guds lov, for da er de frelste, fra synd, siden synd er lovbrudd, 1. Joh. 3,4. Å være under Ånden eller drevet av Ånden, gir seier over fristelse slik at vi ikke synder, og kommer under loven.

I versene 19-21 nevner Paulus en rekke syndige karaktertrekk og handlinger han kaller kjødets gjerninger. I vers 22 gis kontrasten, Åndens frukter som også er holdninger, karaktertrekk og handlinger. Mot de som har en endret karakter ved at de har Ånden (Kristi sinn) og er født på ny, og ikke synder ved å styres av kjødets gjerninger, «er ikke loven.» (vers 23.)

Grunnen til dette, er at loven som påpeker synd, ikke har noe å påpeke. Disse menneskene er ikke under lovens (forbannelse), for de vinner seier når djevelen frister dem. (Gud har makt til å bevare fra fall, Judas vers 24.

De som er under Ånden eller nåden, lever i samsvar med Guds lov.De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. (vers 24.)

Konklusjon:
Falt ut av nåden betyr å ha en teologi som definerer frelse til alt annet enn et så nært forhold til Kristus, at angret og bekjent synd er tilgitt og Ånden endrer karakteren i harmoni med Guds hellige lov.

6. «Jeg forakter ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn. (Gal. 2, 21.)

La oss også denne gangen finne meningen i sammenhengen.

Verset før, vers 20 sier, .Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg,» vers 20.

"Han som elsket meg og gav," leste vi. Hva gjorde Kristus på grunn av at han elsket oss? «Han som elsket oss og løste oss fra våre synder med sitt blod «Åp. 1,5.  «Jeg er korsfestet med Kristus», derfor, og ved denne fullstendige overgivelsen, forkaster jeg ikke Guds nåde.

Disse versene formidler at den som ikke lar seg korsfeste med Kristus, forkaster Guds nåde. Derfor kan ikke setningen forstås, før vi forstår hva det betyr å bli korsfestet med Kristus.

«Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at synde legemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.» (Rom 5,24.) «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.» (Rom 6,11.12.)

Konklusjon:

Hva mener altså Paulus med å forkaste Guds nåde?

Tidligere i kapitlet omtales atter engang debatten om omskjærelsen. Paulus har åpent irettesatt både Peter og Barnabas - som hyklet over for jødene, ved å gi inntrykk av at det er frelse i andre ting enn en tro som både tilgir og endrer.

Han har et oppgjør med «falske brødre» - «som hadde sneket seg inn,» for «å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.» (vers 4.) Disse falske brødre prøvde å si - som vi også så i en av de andre tekstene i dette studiet -at en juridisk garantert frelse lå i noe annet enn i en endret karakter.»

De som tror de falske brødre, og ikke forstår at frelsen innbefatter den endrede nye fødselen, hvor kjødet er korsfestet, hvor jeg ikke lenger lever selv, men Kristus lever sitt rene og hellige liv i og gjennom meg - de har forkastet Guds nåde.

De seks versene om Guds nåde vi her har belyst, viser at alt Gud gir oss er av nåde. Helliggjørelsen er like mye nåde som tilgivelsen.

Guds nåde dekker fortid, nåtid og framtid. Det er i sannhet nåde over nåde.