De som i en menighet er gitt tjener eller hyrdeverv, er gitt en funksjonsoppgave og motter ikke samtidig noen makt eller myndighet over mennesker eller til å bestemme sannhet. De er fullstendig likestilt med alle andre og må selv ha et nært og personlig forhold til Gud og hans Ord for å bli ledet og for å finne og bevare sannheten.

Profeten Samuel sa til Saul, «Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer», 1 Sam. 15.17. Senere sluttet Saul å være liten i egne øyne og begynte å lytte mer til egne stolte tanker enn til Herrens ord. Da kom budskapet til ham; "Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge" 1. Sam. 15.23.

På samme måte blir enhver leder som blir stor, selvstendig og egenrådig i egne øyne og derfor gir seg selv makt til å diktere ideologi og holdninger som bryter med Herrens ord og åpenbarte vilje, der og da forkastet av Gud selv om mennesker adlyder og følger.

1. Pet. 5.4 sier at Gud er vår overhyrde. Da er et menneske alltid underhyrde. Jesus har delegert hyrdefunksjonen til sine tjenere, aldri hodefunksjonen. Han vil selv være hode.

Hyrden skal aldri styre flokken, men lede den på rett vei, som er Herrens vei. Ved å studere Bibelens omtalte hyrdefunksjon, er det to oppgaver som synliggjøres;

a) Lede sauene til godt beite.
b) Beskytte dem mot fare.

Mange kristne «hyrder» leder ikke flokken til det gode Ordet, men til egne tanker og meninger. Til dem sier Herren det samme han sa til Saul i 1. Sam 15.23.

Det er også hyrder som ikke beskytter flokken mot farene i falsk forkynnelse, men som selv leder dem inn i frafall.

I Dagbladet 16. september i år, ble det fortalt at sauebonde Ola Sjøli fra Vestby i Trysil opplevde en trist sauesanking. Av de 192 sauene han slapp på beite, har han bare 132 igjen. Hele 60 sauer, av dem 54 lam er tatt av rovdyr.

Ola Sjøli hadde ingen hyrde for flokken sin, derfor fikk gaupe og andre fiender fritt spillerom. Det er like katastrofalt å ha en hyrde som ikke gjør jobben sin.

Guds Ord inneholder mange advarsler mot hyrder som ikke er i Herrens tjeneste. De etterlater flokken forkommen og hjelpeløs, Matt.9.36 Å ha en falsk hyrde er som ikke å ha noen i det hele tatt. Da lider menigheten, Sak 10.2. Resultatet er at «sauene» blir spredt, Esek. 34.8. Slike hyrder fører vill, Jer. 50.6, ødelegger og sprer, Jer. 23.2 Når hyrdene faller fra Gud, Jer. 2.8, vekkes Guds vrede, Sak 10.3, fordi Herren elsker sine. «jeg kommer over hyrdene og krever dem til regnskap», Esek. 34.10, sier Herren.

Om et av barna våre skulle komme bort, ville vi ikke gi opp 
før vi fant det. Det samme ønsker Kristus at hyrdene i 
samarbeid med ham skal gjøre med hans barn.

I Midtøsten var det slik at like før høsten var moden, kom det en kort regnperiode som hadde til hensikt å gjøre kornet ferdig. Senregnet er uttrykket Bibelen benytter. Guds Ord lager også en åndelig parallell. Like før Jesus kommer igjen, sender Herren en mektig fylde av sin Ånd over de som venter og er beredt til å møte ham. Hensikten er å gi kraft til den siste innbydelsen som må nå alle oppriktige mennesker. I Sakarja kap. 10  finner vi en dramatisk beskrivelse av denne hendelsen. «Be Herren om regn i senregnets tid -  så hver mann får grøde på sin egen mark.» vers.1. Hvorfor «hver på sin mark,» og ikke kollektivt? Fordi hyrdene sviktet, og Gud ikke lenger kunne bruke dem. Hans vrede er opptent mot dem, vers 3. Lederne, pastorene, (idolene på gresk) «talte usant og spåmennene skuet løgn. Tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd. Der for måtte folket dra av sted som sauer og lide ondt, fordi det ikke var noen hyrde.» Vers. 2.

Nå i senregnets tid, må vi alle ha et nært og personlig forhold til den sanne hyrden. La ingen komme mellom deg og ham. Ta hvert ord og hver setning du hører forkynt til Bibelen for å sjekke sannhetsgehalten.

Forkynnere som lover frelse mens vi ennå er kjødelige, solgt til treller under synden, Rom 7.44., «taler usant», Sak. 10.2. De som definerer frelsende tro isolert fra troens gjerning og frukt uttrykt i et gjenfødt endret liv, forkynner «tomme drømmer.» Sak.l0.2. De som sier at det er i orden med gudsforholdet uten at vi er «døde fra synden», Rom.6.2, og ikke lenger slaver under den, Rom 6.6, formidler ord som er «intet verd», Sak 10,2.

Alle som kommuniserer at du ikke har rett, lov eller mandat til å påpeke, utfordre og advare mot lederes forkynnelse som du opplever ubibelsk, er ikke Herrens hyrder. Guds Ord pålegger deg å bryte alle bånd og legge bort alle holdninger som setter mennesker mellom deg og et «så sier Herren.»

Gå rett til din øversteprest, les hans budskap til deg i Ordet og gå med frimodighet inn i Himmelens helligdom, Heb.l0. 19, og la Guds Ånd lede deg til hele sannheten.

Du er pliktig til å irettesette det falske, 1 Tim 5.20. La deg ikke umyndiggjøre og kaste omkring av menneskers spill, kløkt og knep Ef.4.14. Bibelen sier at mange falske forkynnere arbeider i Kristi navn 2 Kor 11.13. Siden de er blant oss må deres forkynnelse avsløre dem.

- Si nei til en «annen Kristus» som lover frelse uten at han er herre over sinnet, en «annen ånd»som ikke forandrer karakteren og bor i hjertet og «et annet evangelium» som ikke tilbyr frelse fra både syndens skyld og makt, » 2. Kor.11.4.