de fleste av dem hadde
studert teologi eller gått på kristne skoler og høyskoler
noen av oss kjenner godt. De var på utdanningssentre og tilhørte
menigheter hvor det ideologiske fundamentet helt fra institusjonens opprettelse,
var bygget på Bibelen som rettesnor, og på hvert individs personlige
ansvar og respons ovenfor Gud. De hadde alle lest og lært at ingen
skal ta Guds plass i vårt liv. De ble også kjent med Bibeltekster
som sier at alle kristne må lyde Gud mer enn mennesker. Uten tvil
var de også godt oppmerksomme på Herrens løfter om å
gjøre de troende i stand til å lyde Gud. Jesu ord om å
ikke drepe, eller drive hor hadde selvfølgelig nådd dem. At
Den Hellige Ånd kan gi kraft til et liv i overgivelse og lydighet
var ingen hemmelighet i de miljøene de kom fra. Likevel valgte de
å tro at Gud ba kultlederen om å ha sex med alle klanens gifte
og ugifte kvinner, at drap var tillatt  når
lederen krevde det, og at mennesket David Koresh skulle lydes framfor Himmelens
Gud. De trodde sin guru når han sa at siden den første Kristus
hadde Adams natur før fallet og derfor var så annerledes at
han ikke kunne forstå falne mennesker som fristes, måtte det
komme en annen Kristus (David Koresh) som syndet maksimalt for å
bli oss syndere lik. De fortrengte at de ofte hadde lest hvordan Frelseren
tok vår falne natur (1. Tim.3,16; l.Joh.4,2-3; 2.Joh.7; Rom.8,3),
for å vise oss at den nye fødselen gir seier over alle fristelser
selv om naturen er fallen (1.Joh.3,9), og at Kristus aldri syndet (Jes.53,9;
Joh.8,46. Heb.4,15; 1.Pet.2,22), fordi han selvfølgelig alltid var
født på ny og derfor var under Helligåndens ledelse.
Hvorfor visste de ikke det de visste? Husket det de kjente til? Forstod
det de leste? Skjønte det de så, eller oppfattet det de hørte?
På en eller annen måte, et eller annet sted i sin kristne subkultur,
hadde disse velmenende menneskene, mistet eller forlagt en Bibelsk og gudgitt
psykologisk tillatelse til selv å vite, forstå og mene. De
møtte et miljø som samtidig med mye rett formidling, også
preget i dem en holdning som sa at ledere har rett og lov til å plassere
seg mellom de troende og Gud, og at Herren selv er misfornøyd, når
ledere ikke adlydes fordi de er ledere. Trinn for trinn, gang på
gang og dag etter dag opplevde de at deres åndelige leder, David
Koresh, skjøv grensene lenger og lenger bort fra Bibelens normer
og verdier. Utallige ganger må samvittighetsalarmen blitt aktivisert,
men hver gang skrudde de den av, for Koresh var jo lederen.
Han vet så mye. Han er så flink. Han må være nærmere
Gud enn jeg er. Det er nok best og tryggest å følge de andre.
Til tider tvilte de på han og kunne ha bedt Gud om veiledning gjennom
Den Hellige Ånd, men de fleste hørte ikke Åndens stemme,
enda han uten tvil søkte å nå dem. I holdning og følelse
var enighet med ledere blitt synonymt med rettroenhet. Bibelsk enhet ble
omdefinert til enighet med de som tok Helligåndens plass. Med verdens
beste bakgrunn og ballast for å vite at vi er alle prester og kan
veiledes av Guds Ånd, hadde de ingen motforestilling til å
vende seg til «et annet evangelium.» Gal 1,6 De lot seg
umyndiggjøre og «kaste og drive omkring av hver lærdoms
vind.» Ef 4,14 De sa ja takk til at han bedro dem «med
lokkende tale.» Kol. 2.4. De samtykket i å bli fanget
«med visdomslære og tomt bedrag.» Kol. 2,8 Guds anmodning
som sier «trekk deg tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig,
og ikke etter den lære som dere mottok--.» 2 Tess 3,6 , ignorerte
de. De irettesatte ikke sin leders synd og frafall, som Guds Ånd
påbyr. Tim 5,20
De hoppet elegant over sin kristne plikt «til
å gjendrive den som sier imot den sanne lære.» 2 Tess
3,6 De lot seg frivillig «føre på avveier med
mange slags forskjellige og fremmede lærdommer.» Heb 13, 9
De glemte også formaningen om ikke å tro «enhver ånd,
men prøve åndene om de er av Gud.» Joh 4.1
Hemmeligheten til å forstå Davidian-sekt tragedien, er ikke å fatte en ufattelig gal manns psyke. Hemmeligheten ligger i å forstå hvorfor og hvordan hans tilhengere ikke bevarte et trosfundament, hvor Guds Ord sto over ethvert ord som kommer ut av et menneskes munn. Forklaringen ligger i kristne miljøer som sår, vanner og steller holdninger som til slutt høstes ved at medlemmer følger sine ledere, selv om de forkynner lære i opposisjon til Guds Ord. Årsaken er å finne i mange kirkesamfunns kopiering av det katolske presteskapssystemet, hvor det gamle testamentets mellomrolle ble forfalsket og videreført inn i tiden etter Kristi død og oppstandelse. Hvem du enn er og uansett hvilket kirkesamfunn du måtte være afiliert med, er du pliktig til å fristille deg og akseptere et personlig ansvar for dine holdninger og din tro. Du har én leder og det er din øversteprest og Frelser, Jesus Kristus, som nå er engasjert i himmelens helligdom for å gjenopprette sitt karakter- bilde i deg. Et par personer overlevde Waco tragedien. De lot Den Hellige Ånd nå seg enda de var i det samme miljøet og hørte de samme hypnotiske talene de andre var utsatt for . De så bedraget og flyktet i tide. De utgjorde en liten rest eller minoritet som ble bevart i et svært ødeleggende miljø. Slik vil Gud også bevare deg i endetidens frafall, hvis du beholder holdningene vi har anbefalt i denne artikkel og ikke følger flertallet som setter mennesker mellom seg selv og Gud. |
