2. Mennesket er skapt med en fri vilje til å velge. Det skal gis kunnskap om konsekvensene av et valg, men tvang er helt uakseptabelt.

3. Informasjon og kunnskap er ikke forbeholdt noen få. Den tilhører alle som søker og vil vite. Informasjon og undervisning er tvertimot nødvendig for alle.

4. Vi skal adlyde Gud og deretter mennesker som er satt til å veilede, men bare når veiledningen harmoniserer med Guds vilje.

5. Ansvar er personlig og konsekvenser av egne valg må bæres av personen selv. Ansvar gjelder liv, eiendom og forvaltning av talenter.

6. Rett ledelse er utpekt av Gud og valgt av folket. Det innebærer at folket må bevisstgjøres aktivt i å følge Guds vilje. Bevisstgjøres i forhold til en persons egnethet og forhold til Gud, både personlig og læremessig. Gjennom bønn vil Gud synliggjøre dette både for de som skal velges, og de som velges.

Ved kun utpeking av leder; - vil medlemmene ikke føle ansvar for å følge opp lederen, og ikke være medansvarlig for følgene av valget. Kunnskap og visdom fra Gud om riktig ledelse vil da ikke føles viktig, og passivitet blir resultatet.

Ved kun valg av leder;- blir ikke medlemmene sensitive for Guds vilje i prosessen, og stoler på egne vurderinger.

7. Ledelse er et av lemmene og ikke hodet i Guds organisasjon.

Det innebærer at lederen ikke har «hodets» funksjoner. Hodet; koordinerer lemmenes aktivitet, formidler nødvendig og sann kunnskap, og styrer lemmenes bevegelser. Jesus er hodet i den kristne menighet. En leders oppgave er aldri å være sted fortreder for hodet; det er det kun paven som feilaktig hevder han er.
 

HVA ER LEDERENS OPPGAVE?

Et klart utrykk for dette finner vi i Jetros råd til Moses. Moses hadde en spesiell plass i Gud system, som ingen leder er blitt bedt av Gud om å ta i dag. Likevel var det i organisasjonen av ca. 2 mill mennesker i ørkenen, vi får se en perfekt oppbygging av ledelse og organisasjon.

Moses trengte avlastning og Gud ønsket aktivitet og engasjement blant folket. Ledere og mellomledere ble utpekt, (senere også valgt av folket) i hopetall. På et tidspunkt var det over 85.500 ledere\høvdinger i Israel.

Hvordan skulle de fungere, og hvilke funksjoner skulle de ha?

1. Henvise enkeltmennesker til den lovgivende (livgivende) kilden.
2. Støtte til problemløsning.
3. Være «sivil» rådgiver mellom enkeltmennesker og grupper.
4. Se til at regler blir fulgt ved uoverensstemmelser eller avtale inngåelse etc.

En leder

• skulle komme til personen når behovet var der (Invitert og oppsøkt). Initiativet lå hos den som trengte hjelpen.
• skulle være en ressurs for dem de var satt til å lede, og ikke mot satt.

NÅR TAR LEDEREN OVER HODETS FUNKSJON?
 

1. Når de plasserer seg som mellommenn mellom enkeltmennesker og Gud (se art. side 22)
2. Når de vil styre og dominere dine valg, og ikke viser tillit, fordi de ikke har kontroll over det du gjør.
3. Når de tar ditt personlige ansvar overfor Gud fra deg, og blir din samvittighet
4. Når de vil ha den oversikt og kontroll over deg som det kun er gitt Gud å ha.
5. Når de tolker Guds vilje for deg og glemmer å si at det er ditt ansvar selv å finne ut og treffe dine valg.
6. Når dine handlinger må bestemmes av lederen og ditt initiativ og forslag prinsippiellt er uønsket.

HODE OG LEMMER

Gud har ikke delegert hodefunksjonen, men hyrdefunksjonen. Jesus er overhyrden, mens vi skulle være underhyrder når vi er kalt til det.

Figur 1

Fig.1 Alle vet Guds vilje og kan derfor samarbeide om den. Ingen, toppleder, mellomleder, forstander eller medlem, står over hverandre, men funksjonene er ulike. Alle er likestilt overfor Gud, og skal selv stå i stadig og vedlikeholdt kontakt.

EN GUDDOMMEUG INSPIRERT ORGANISASJON.

I mitt arbeid som organisasjonsrådgiver i norske kommuner og som leder for institusjoner; har jeg funnet Guds system i ledelse og organisasjon som en utrolig god rettesnor å bruke.

Stadig får jeg oppleve å igangsette små organisasjoner med ansvarliggjøring av enkeltmennesker som det høyeste mål. De som velger å følge disse anvisningene lykkes, og de som trekker noe fra og følger det gamle system mislykkes.

Det er Guddomelig visdom baken organisasjonsstruktur der man;

1. Tillegger arbeiderne et ansvar og funksjonsområde, hvor de har det fullstendige og reelle ansvar innenfor en gitt tildelt ramme, uansett yrke og posisjon. Ansvaret innebærer også å søke kompetanse der man selv ikke strekker til. Hvilket alle ansvarlige mennesker viser seg å gjøre, men de blir aldri ansvarlige hvis de ikke er gitt det reelle ansvar. Det skal gis full tillit og ingen kontroll fra leder. Den enkelte skal selv lære å kontrollere sitt arbeid og sin funksjon etter de mål og rammer som er gitt.

Gud gir hver av sine barn en oppgave og plan hvor vi får det fullstendige ansvar (vi stilles til regnskap og må bære konsekvensene for valg vi bar gjort). Han ber oss også om å søke råd og veiledning som han gir når vi ber om det. I Bibelen finner vi også de mål og anvisninger som vi kan kontrollere oss selv etter. (Ransak dere selv ! Prøv dere selv! 2. Kor. 13,5) 

2. Flere personer som til sammen dekker et større område geografisk eller funksjonsmessig, samarbeider når det er nødvendig for å få løst en oppgave.

a: Felles oppgaveløsning når det er behovet.
b: Avløse hverandre når det er nødvendig.
c: Oppbakking av hverandre
d: Samarbeide

I det nye testamentet ser vi at menigheten har fått en slik gruppeoppgave.

Kort kan sies at gruppen er ansvarlig for organisering av samarbeidet. Organisasjon og ledelse er to forskjellige ting. En leder skal aldri organisere andres arbeid!

I Bibelen ser vi et eksempel på det i Salomos beskrivelse av den «perfekte» hustru. Hun organiserer hele husholdningen, han sitter i porten og veileder.

Den eneste måten disse gruppene klarer å samarbeide på og ta ett felles ansvar er når:
1. Enkeltpersoner har definert sitt daglige arbeidsområde.
2. Teamleder går på omgang (hver sin tur)
3. Den offisielle leder kun brukes / innkalles når det er behov for det.
4. Den offisielle leder har et menneskesyn som innebærer åpenhet tillit og respekt, og er en god hyrde. (Se egen artikkel)
5. Gruppen ikke er større enn 12 (I Bibelen er 10 nevnt)
6. Beslutninger som gruppen må leve med, fattes alltid av gruppen.

Når riktig ledelse innføres og det avgis undervisning og ansvar i en ideell organisasjon, da øker alltid aktiviteten, kreativiteten, engasjementet og tilstedeværelsen.

Det slår aldri feil!
 

INSPIRASJON FRA GUD

Med spesiell inspirasjon fra Gud skrev forfatteren E.G.White i slutten av forrige århundre:

«For de små grupper som tar imot sannheten, bør det kunne lages en ordning som kunne sikre menighetens fremgang. Man kan peke ut en mann som kan ha ledelsen en uke eller en måned, og deretter en annen i noen få uker. På den måten kan forskjellige personer bli innsatt til å utføre arbeidet, og etter passende prøve bør man ved en avstemming i menigheten velge en til å stå som dens anerkjente  leder, men aldri for  mer enn et år».

Hun skriver også at dersom menighetsmedlemmene skulle bli inaktive og ikke ta nok ansvar i menigheten, ville det være best at pastoren ikke var nærværende og at menigheten måtte klare seg selv. Hun poengterer at en pastor ikke skal gå inn som en organisatorisk leder for en menighet. Det blir da alt for lett å fraskrive seg ansvaret for å vinne mennesker for Gud og oppbygge menigheten. Dette er et svært viktig poeng. Menigheten vil garantert bli sløv og uinvolvert dersom en pastor tar på seg disse oppgaver.

I kirkesamfunnet vi tilhører for søkte man å innføre den guddommelige modell for ledelse på topplan i 1901. Med gruppeansvar og toppleder som kunne byttes hvert år, samt lite sentralisert myndighet.

Men endel mennesker var ikke modne for Guds plan. Drevet av frykt for å miste kontroll og styring, ønsket flertallet en ledelse styrt etter en verdslig modell. I 1903 ble det meste av organisasjonen endret fra Guds system tilbake til det gamle. Den samme E.G.White, skrev like etter at menigheten gled inn i Laodikeatilstandens sløve, lunkne og apatiske holdning.

Denne søvndyssende ansvarsfraskrivelsen blir alltid resultatet av ovennevnte leder struktur. Det er derfor Bibelsk ledelse er annerledes!
 
 

EN SATANISK  STRUKTUR

Vi har i et tidligere nummer av «Mens vi venter» nevnt uttalelser fra den katolske kirke, hvor de selv innrømmer at den hierarkiske (som betyr prestevelde) struktur har gjort deres medlemmer passive. Kontroll med enkeltmedlemmer fikk de gjennom skriftemålet. De fikk da vite de mest intime og detaljerte ting om medlemmer og fikk derfor kontroll og makt.

Disse hierarkiske modellene går også under betegnelsen pyramide struktur og kan kjennetegnes ved:
 
 

Fig.2 Paven: Har all makt og kunnskap, ansvar og myndighet.
Kardinaler: litt mindre makt og kunnskap, ansvar osv.
Biskopper: Enda mindre...
Prester: lite makt og innflytelse.
Nederst på rangstigen står vanlige medlemmer som har lite eller ingen kunnskap, lite makt i kirken og lite ansvar.

Den hierarkiske strukturen hadde gjort deres medlemmer passive

Noen flere indikasjoner på at man befinner seg i en organisasjon med ubibelsk struktur er:

- Må medlemmer alltid kjøpe trygghet med å sjekke med ledelsen før de kan vite, mene og si?
- Kommuniniseres det at noen høyere opp i organisasjonen tillater hva medlemmene skal lese eller hvem de skal høre på?
- Er det vanlig å kontakte teologiske guruer eller anbefales alle å gå til ordet?
- Blir initiativ fra enkeltmennesker opplevd som konkurrerende eller truende av systemet?
- Benytter ledere sin posisjon til å kritisere de som ikke kan eller lar seg styre og kontrollere?
- Formidles det at mistillit er nødvendig når innsyn og kontroll ikke er mulig?
- Rykter blir en pålitelig kilde, og ofte igangsatt bevisst.

I en pyramidestruktur er lojalitet mot ledelsen i alle avgjørelser forventet. Da Israel ønsket seg en konge, ble Samuel svært skuffet. Det ble Gud også. Han sa det er meg de har forkastet. Kongen ville ta Guds plass i menneskenes bevissthet om hvem de skulle tjene og føle seg ansvarlig overfor. Når Gud ønsker lojalitet og tjeneste, snur han det hele på hodet. Da identifiserer han seg med dem som er i nød, lider, sulter og har det vondt. Lojalitet mot Gud defineres da ved innlevelse, empati og deltakelse med de svake, ikke de sterke.

Det dere gjør mot en av mine minste, det har dere gjort i mot meg. Matt 25.