Senskadene er svært
like. Faglitteraturen som identifiserer og beskriver de psykologiske syndromene
ofrene bærer; har etter hvert blitt normalisert og gjort tilgjengelig
for de fleste som ønsket å være åpne og sensitive.
Den kulørte ukepresse aviser, radio og tv, samt fordypningsoppgaver
i utdanningssystemet og eksamensoppgaver, er eksempler. Solid statistikk
indikerer at en av atten jenter og en av fjorten gutter har opplevd alvorlige
seksuelle overgrep, før tenåringstiden begynner. Selv om,
ihvertfall vi, tviholder på overbevisningen om at et sunt kristent
miljø, gir enorm beskyttelse, vi ser erfaring at kristne miljøer
som ikke definerer synd rett, mister denne beskyttelsen. Svært skuffende
har det vært å møte en ekstrem kompetanseløshet
hos kristne ledere og forkynnere i deres takling av de sensitive problemene
her omtalt. Standard verktøyet har som regel vært lukkethet,
benektelse så lenge det gikk, frykt, løgn og sannhetsunnvikelse
og fortrengning.
Denne hjelpen «i rette tid,» (Heb 4,16) fra helligdommen i himmelen, tilbyr Gud alle som forstår, tror og har kastet sjelens anker innenfor og bak forhenget» (Heb 6.19), der Jesus nå viderefører forsoningen med å rense sine barns karakter og gjenopprette Guds bilde i dem. Hvem du enn er, vær så snill, for ofrene og for Guds ryktes skyld, hold deg langt unna de skadde, hvis du ikke er interessert i å være Guds utstrakte hånd. Hvis du ikke forstår, vet, eller vil vite hva et intimovergrep gjør med et menneskes sjel, vil du meget trolig havne på overgriperens side i din holdning og kommunikasjon. * Reagerer du med barnslig forskrekkelse og akutt dømmesyke, når ofrenes evne til spesifikk og moralsk grensesetting blir redusert? Eller fatter du sammenhengen, og stiller deg på Guds side, forstår helbredelsesprinsippene og kommuniserer til den skadde at du er en person verd å ta vare på. * Ser du overlevelsestaktikken og mestringsstrategien i å ikke trenge noen når behovet for hjelp er størst, fordi nærhet engang ble så vond. Eller reagerer du overflatisk og dumt som et fornærmet barn på avviselsen, og på den måten blir like ressursfattig som offeret. * Er du oppmerksom på raseriet som nesten alltid projekteres mot de nærmeste og tryggeste, men bærer gjerningspersonens adresse. * Går du lett og elegant forbi, når øynene flakker, kroppsspråket signaliserer «hold avstand» og munnen sier kjekt o.k. når du spør «hvordan har du det?» * Kan du med visdom og empatisk innlevelse, være vitne til ekstremt utagerende, høylytt, dominerende og provoserende atferd, men likevel plukke opp det desperate behovet for å være i kontroll, av frykt for å miste den - igjen. * Oppfatter du, i fokuseringen på det «fjonge», raffinerte og fasade pynten, lengselen etter å være et annet, helt, sundt og normalt menneske med selvrespekt og aktelse? Eller reagerer du som en okse i glass magasinet og forårsaker skade ved hver bevegelse du foretar deg? * Er det lett for deg å bli taus og glemme fordi stemmen i telefonen er smørblid og behovsløs ? Eller velger du å være en person som gjør det trygt å legge bort masken en stund. * Kan du bevare din integritet og forbli voksen og vis, i møte med kontrollbehovene i alltid å vite hvor de nærmeste er, hva de gjør, når de kommer og går.- Eller biter du på kroken og tilbyr bare mer av utryggheten og frykten som forårsaket ønsket om kontroll. La oss derfor gjenta: Hold deg langt unna de skadde, hvis du ikke er interessert i å være Guds utstrakte hånd. Du som er nær de skadde og best ser deres smerte, vit at Gud står deg nær og vil hjelpe. Hans løfte er; «Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi deg hvile,» Matt.11,28. Hold deg veldig nær din Frelser. Du vil aldri makte å være Guds hånd i de skaddes liv, uten hele tiden å være født påny. For bare da er selvet dødt, og du kan tåle urettferdighet og angrep uten å bli såret, fornærmet eller få lyst til å forsvare deg selv. Når Gud ved den Hellige Ånd kan leve i og gjennom deg, kan du være et eksempel og redskap, slik at den store legen til slutt kan lege syndens sår og sette dem fri. |
