«Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» Åp. 19,8
I samtaler med bekjennende kristne, har vi møtt
de som opplever Joh. Åp. 19,8 å være et av Bibelens vanskeligste
skriftsteder å forstå. Denne teksten sier, at de frelste
hjemme i Guds rike, de som har overvunnet Babylon skjøgen og holdt
seg til Guds bud og Jesu tro, blir gitt å kle seg i rent og skinnende
fint lin.
Denne første delen av verset er som regel ukomplisert,
men siste del av verset utgjør problemet. For der leser vi, " For
det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger ". Er det virkelig
mulig, sier våre frustrerte kristne venner, at "frelsens drakt "
og " rettferdighetens kappe " som Gud svøper oss i, Jes. 61,10.
er de frelste rettferdige gjerninger? Altså en ferdighet til å
gjøre rett kontra galt, som uttrykker seg i deres liv, vandel, holdninger
og tanker? Men er det ikke Kristi rettferdighet vi blir kledd i ? Jo, det
kan ikke sies riktigere, men hvis vi ikke har forstått hva Frelseren
er og gjør med oss, går det an å miste forståelsen
av at når den rettferdige og hellige Kristus tar bolig i et menneskes
sinn med sin Ånd, vil den samme rettferdighet og hellighet komme
til syne i oss, i stedet for vår syndige urettferdighet, ikke
sammen med den. Guds Ord sier frelse er fra synd og at denne synden vi
frelses fra, er brudd på Guds lov, 1, Joh. 3, 4. Fortellingen i Luk,
15, om faren som tilsynelatende la en ren kledning utenpå den fortapte
sønns skitne tøy, er ikke den rette illustrasjon på
hva Gud gjør med synderen. Det er trist å høre forkynnelse
hvor dette faktisk sies. Da har man ikke forstått hva tilbudet fra
himmelen innebærer. Beretningen om den fortapte sønn, formidler
Guds aksept av alle som "kommer til seg selv", Luk, 15,17. og deretter
søker tilbake til Gud. Sakarja kap. 3, sier derimot noe om hva Gud
gjør med synderen. "Ta de skitne klærne av han". La ikke din
bønn være;
Seieren den nye fødselen gir, er ikke over sykdom eller konsekvensene av å leve i en verden hvor djevelen er fyrste, Joh. 12, 31. men det er over personlig synd vi loves seier, slik at vi ikke behøver å falle eller gi etter for fristelse. Vil du ikke kjøpe av Kristus "hvite klær for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke blir stilt til skue ?" Åp. 4,18. Ikledd disse hvite klærne, behøver ikke din syndige naturs skitne krav og lyst gjøre deg skamfull, for du seirer over dem. Bærer du en kjortel som er gjort hvit i lammets blod ? Ap, 7,14. Har du tvettet din kjortel så du får rett til livets tre ? Ap. 22, 14. Vi må dø hver dag, 1, Kor. 15, 31. All stolthet må legges ned, Ordspr. 8,13. Det må oppleves dypt i sjelen, at vi i oss sekl bare er støv, Sal. 103,14. Tindrende klart må det være for oss, at bare Gud er opphøyet, Sal. 148,13. og verd ære. Sal 79, 9. Da kan vi overgi oss helt til vår Frelser og ta imot hel og full tilgivelse og kraft til at synd og svakhet kan seires over til hans ære. Du behøver ikke redusere dine syndige valg, holdninger og handlinger med 2-3 % pr. år, for å være sikker på at den kristne veksten varer livet ut. Du kan bli kledd i Kristi rettferdighets kledning og ha visshet om tilgivelse og nåde til seier idag over alle nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til synd. Seieren knyttes til Jesu Herredømme i ditt sinn, ikke til hvor mange år du har vært kristen. Ja, den hvite drakten er de frelstes rettferdige gjerninger, siden de ikke lenger lever selv, men Kristus lever i dem. Gal. 2, 20. Kristus seiret alltid i møte med fristelser, 1. Pet. 2, 22. og han vil repetere seieren i våre liv hver gang djevelen og den falne natur frister. |