Denne motviljen møter ingen gjenklang i Guds Ord og kan derfor vanskelig ha sine røtter der. Det kan virke som om en forkynnertradisjon eller en kristen sub-kulturell miljø- faktor er kilden. Ofte verbaliseres protesten, ved at 1. Kor. 2,2 siteres, hvor Paulus skriver, «For jeg ville ikke vite noe blant dere, uten Jesus Kristus og ham korsfestet.»

Budskapet som formidles, er tydeligvis, at siden Jesus Kristus og Ham korsfestet, var alt Paulus anbefalte, tillot og tålte (gresk «krino,» å ta en bestemt beslutning om.») som fokusering, blir budskapet om nåde og kraft til seier i fristelse, både unødvendig og uvesentlig å vektlegge.

I seg selv er det besværlig å forstå, at svake og hjelpeløse mennesker, som lengter seg bort fra synd og elendighet, kan vurdere et balansert og to-sidig guddommelig til bud om tilgivelse og seierskraft å være uakseptabelt.
 

Fortvilelsen over egen synd og nederlag, må da gjøre himmelens tilgivelse uhyre attraktiv. Den samme holdningen, må til like stor grad ønske velkommen Guds tilbud om Den Hellige Ånds styrke i stedet for egen svakhet, som stadig forårsaker fallene. Det er da verken mening eller mål i at Gud, mennesker og en selv, stadig må såres ved at de samme synder og nederlag blir en daglig forpliktende forseelse og at Jesu nåde og forsoning ikke kan møte krisen. Få bibeltekster er så grundig og historieløst revet ut av sin sammen heng, og misforstått, som nevnte formaning fra Paulus om Jesus Kristus og Ham korsfestet. Det hender vi hører dette verset tolket, som om forkynneren nettopp har åpnet en bibel for første gang og øynene tilfeldigvis faller på 1. Kor.2,2. At den samme Paulus igjen og igjen skriver hva han mener med «Jesus Kristus og Ham korsfestet,» blir elegant neglisjert og mange meninger, forklaringer, synsinger og assosiasjoner, tar over utleggelsen. Det er leit, vondt å høre på, men enda viktigere, det er direkte ubibelsk og falsk forkynnelse.

«Ved hans sår er dere blitt legt.» 1.Pet.2.24

Hva mener så Paulus med sitt uttrykk, «Jesus Kristus og Ham korsfestet.» Han mener selvfølgelig det han selv sier at det betyr, hvordan kan det være annerledes. «Men det skal være langt fra meg å rose meg , uten av vår Herre Jesus Kristi kors. For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. For det som betyr noe. . . er å være en ny skapning.» Gal. 6,14.15.

«Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.» 1. Pet. 2,24.

«Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at synde legemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.» Rom. 6,6.

«De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Gal. 5,24.

Hva betød altså den korsfestede Kristus for Paulus?

Det betød at Paulus kunne bli en ny skapning i Kristus, at Guds kraft kunne lukke munnen på kjødet (den falne naturen), at et fallent menneske kunne dø med Kristus fra verdens fristelser, at det finnes legedom fra syndens sykdom, at syndelegemet kunne tilintetgjøres, slik at ingen lenger behøver å være slaver under nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til synd, at naturens lidenskaper og lyster som bryter mot Guds vilje, kan forstumme når Kristus er Herre i livet og kjødet derfor er og forblir dødt.

Vi kan dø fra synden og slippe å leve i den, slippe å holde på å synde som om djevelen er den sterkeste og Kristus hjelpeløs i møte med han. Rom. 6,2.

Vi kan regne oss døde (korsfestet) for synden, men levende for Gud i Jesus Kristus. Rom. 6,11.
«La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.» Rom. 6,12.

For Paulus betød «Jesus Kristus og Ham korsfestet, «tilgivelse, kraft, seier og lydighet,. Ja, det betød nøkkelen til frelse, fornyelse og gjenopprettelse av Guds bilde i falne mennesker, det betød alt.

Også Peter samstemmer med sin medapostel. «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, Han som ikke gjorde synd og det ble ikke funnet svik i hans munn -» 1. Pet. 2,21.22.

Neste gang du hører en forkynner isolere og begrense «Jesus Kristus og Ham korsfestet» som den eneste akseptable og tolerable fokusering, med en brodd mot Golgatas tilbud om seier og aktiv praktisk helliggjørelse, bør du ta en prat med personen etterpå. For å dele rett Livets Ord om et balansert evangelium om frelse fra synd, er forkynneren forpliktet til å holde et møte til, med samme tema. Men denne gangen bør Guds Ord være manus, ikke frykten for Guds forvandlende nåde som springer ut at Jesu død på korset.