Ja, selv om den andre ikke spesielt ber om tilgivelse, påvirkes ikke din innstilling. Din tilgivelse er ikke primært knyttet til hva som skjer med den andre personen, men til hva som har skjedd med deg og hvordan ditt sinn fungerer.

Da er prosessen og evnen til å tilgi, et trekk i din karakter, som ikke er situasjonsbestemt, tilpasset andres valg eller miljøstyrt.

Evnen, valget, lysten, tendensen, behovet, prioriteringen og drivkraften til å tilgi, uttrykker seg som fargen på øynene dine, en naturlig og selvfølgelig del av deg. Kanskje du opplever en slik relasjon overfor de aller nærmeste, som du føler mest for og som betyr noe helt spesielt for deg.

Vet du at slik føler Gud overfor oss alle.
 

Når Bibelen sier at vi er kjøpt og prisen betalt, 1.Kor.6,20, at evig liv er en gave, Rom.6,23, at Jesus ga sitt liv for oss, Joh.3,16, at han kom for å finne de som var fortapt, Luk.19,10 og at han har forsonet verden seg selv, 2.Kor.5,19, formidles noe uhyre grunnleggende om hans karakter. Men, selv om du elsker et menneske så høyt, at tilgivelse alltid blir ditt valg, garanterer ikke det, at din tilgivelse verken ønskes eller søkes. Tilgivelse er ikke noe Gud gjør, men er. Den kan tas imot eller ikke, men Gud fortsetter å være seg selv. "Jeg, Herren, har ikke forandret meg-," Mal.3,6. Ja, "Gud er den samme" 1.Kor.12,6. Han er "i går og i dag den samme, ja til evig tid," Heb.13,8. Men, hvis Gud tilgir, selv uten at vi ber om det, og syndstilgivelse er en betingelse for frelse og evig liv, da burde det ikke være noen hindring for at alle blir frelst! Det er korrekt. Fra Guds side og hva hans holdning angår, eksisterer ikke noen hindring for at det kunne blitt utfallet.

Å være kristen, betyr å bli gitt et tilgivende sinnelag, slik at vi tilgir alle, som om de er de vi elsker høyest.

 Problemet er bare, at det ikke er tilbudet som representerer den begrensende faktoren, men etterspørselen.  Gud har et enormt lager med tilgivelse, men prosessen med å gjøre tilbudet kjent,møter endel hindringer - som kanskje heter du og jeg.

Det er i distribusjons og demonstrasjons leddet, den dårlige jobben utføres.  Brukerne får simpelthen ikke synliggjort det etterlengtede produktets tilgjengelighet.

Hvis bu bekjenner deg til å være Jesu Kristi etterfølger, men praktiserer å komme med nedsettende kommentarer til andre, om en person som såret deg, er det egentlig Jesus Kristus du har vanæret, ikke personen hvis navn du ga videre.

Det er derfor frelse uten endring er meningsløs. Det er derfor de som er i Kristus, må bli nye skapninger,2.Kor.5,17.

Hvis du som er kristen holder din tilgivelse tilbake, har du meislet en annen profil på Jesu Kristi ansikt, enn den som gjør han tiltrekkende for syndere som lengter etter frihet fra trelldom.

Din baktalelse gjør andre utrygg på om Jesus vil ta imot dem. Din sjalusi overbeviser søkende mennesker om at de ikke er gode nok for himmelens Gud. Ditt hissige temperament, plassert utenfor Den Hellige Ånds kontroll, ved at Bibelens løfter om en fullstendig karakterendring avvises, gjør Frelseren truende for synderen. Din lettsindige fleiping og tøysing, sannsynliggjør for de du møter på veien, at Skaperen neppe vil ta dem på alvor. Det er derfor det gamle må bli borte når vi blir født på ny, 2.Kor.5,17.

Hver gang de som bekjenner hans navn, bærer nag, er ukontrollerte, oppfører seg surt og uhøflig -roper de til sine medmennesker, at djevelen har mer makt tilgjengelig enn himmelens Gud. Ja, det er derfor Gud lover å ta bort steinhjertet i oss og gi oss et annet sinn og en annen Ånd, som er Gud lydig, Esek.11,19.

Guds Ords lære om at tilgivelse og endret karakter aldri kan skilles, stikker ennå dypere. I Esekiel kap. 18, leser vi at en tilgitt person som ikke lot seg endre slik at synden ble avstått fra, igjen er skyldig i all sin synd når den repeteres. Det er der for Gud så gjerne vil endre oss.

Ja, Jesus sier endog selv, at om vi ikke tilgir slik han tilgir (ved at han har gitt oss sin karakter) er det umulig for Gud å tilgi oss vår synd.

Da burde det være klart for oss, at å være kristen, betyr å bli gitt et tilgivende sinnelag, slik at vi tilgir alle, som om de er de vi elsker høyest. Det blir også ganske tydelig, at å bli født på ny, er veien til Guds tilgivelse. Å leve i aktiv, bevisst og uangret synd og samtidig være tilgitt er heller ikke mulig, for Guds tilgivelse er sentral i frelsen fra synd som igjen endrer oss slik at selvet og kjødet som lar seg friste dør og settes ut av spill.