Det 4. bud, Sabbatsbudet, er Guds autoritetsmerke, eller tegn, og er det eneste av budene som identifiserer lovgiveren, gir hans navn og regjeringsområdet. 2.Mos. 20,8-11

Bibelen kaller også helligholdelsen av den 7. dags Sabbat, lørdagen, et tegn eller merke på lojalitet mot Gud. 2. Mos. 31,13. Esek. 20,12.

I tidligere utgaver av Mvv, har vi identifisert "dyret" i Åp. 13,2-8. 14-17 og makten i Dan. 7,25,som Den katolske kirke. Hva kaller denne kirkemakten selv sitt autoritetsmerke og tegn på sin rett til å "forandre tider og lov".

Følgende sitater fra kirkens historie er i denne sammenhengen tankevekkende.

Keiser Konstantins søndagslov kom den 7. mars 321 e.Kr.:

"På solens ærverdige dag (venerabili die Solis) bør embedsmennene og befolkningen i byene hvile, og verkstedene bør stenges. Men på landet har de mennesker som driver landbruk, lov til å fortsette arbeidet." (Codex Jusunianus i Schaff, History of tbe Ghrtstian Ghurch)

I 364 e.Kr kom den første kirkelige søndagslov, utstedet av konsilet i Laodikea, hvor skikken med å la være å arbeide på lørdagen ble fordømt.

I 538 e.Kr. utstedte konsilet i Orleans en strengere og innskjerpet søndagslov, som blant annet også stoppet arbeidet i landbruket.

Historikeren Sokrates (400-tallet e.Kr.), Ecclesiastical History

"Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette."

Lucius Ferraris, papa

Petrus de Ancharano: "Paven kan endre guddommelige lover,; fordi han ikke har sin makt i fra mennesket, men fra Gud, og han handler i Guds sted på jorden og har uinnskrenket makt til å binde og løse sine får."

Manual of the Catholic Religion

"At kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt som den på høytidelig vis fikk av Kristus"

Kardinal Gibbons svar til 1.S. Snyder, om skifte av helligdag var et tegn eller merke på kirkens autoritet:

"Naturligvis hevder den katolske kirke at forandringen er dens egen handling. Annerledes kunne det ikke være, da ingen i hine dager ville ha drømt om å foreta seg noe i åndelige og geistlig og religiøse saker uten den. Og denne handling er et merke på den geistelige makt og på dens myndighet i religiøse saker." (brev datert 28. oktober 1895)

Kardinal James Gibbon, The Faith of Our faihers

"Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringen, uten å finne en eneste linje, som bemyndiger til å helligholde søndagen"

Doctrinal Catechism

"Sp.: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innstifte festdager ved lov?

Sv.: Dersom den ikke hadde så dan makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nutidens religions bekjennere er enige med den i: den kunne ikke ha innført søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdagen, den syvende dag, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften."

The Convert's Catechism of Catholic Doctrine (1977-utgaven)

"Sp.: Hvilken dag er sabbat?
Sv.: Lørdag er sabbat.
Sp.: Hvorfor helligholder vi søndag i stedet for lørdag?
Sv.: Vi helligholder søndag i stedet for lørdag, fordi Den katolske kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.

Romersk-katolsk teolog John A.O'Brian, The Faith of Millions

"Da det er lørdag og ikke søndag, som nevnes i Bibelen, er det da ikke besynderlig; at mennesker som ikke er katolikker,; og som sier de ikke har fått deres religion fra kirken, men direkte fra Bibelen, helligholder søndagen i stedet for lørdagen?  Naturligvis er det inkonsekvent. Søndagshelligholdelsen er et minne om moderkirken, som de ikke-katolske sekter har skilt seg ut fra. Man kan sammenligne dem med en gutt som har rømt hjemmefra, men som fortsatt går rundt med et bilde av sin mor eller en lokk av hennes hår i lommen." (CHR) (Red. uthevninger)