Mange av kirkehistoriens store menn, som ellers har tolket den Hellige Skrift, ble tause når de kom til denne boken.

Gjennom artikkelserien, håper vi å kunne vise, at ingen behøver å flykte fra eller ignorere det Johannes skrev. Boken er ikke lukket. Hvordan kan en detaljert beskrevet åpenbaring være lukket? Vanskelig må den godt kalles, men den er ikke forvirrende. Men gir en systematisk forklaring på kampen mellom det gode og det onde, sett fra Guds perspektiv, hvor Hans sak, budskap og folk er i søkelyset.

Vi blir på en måte invitert inn bak forhenget i Guds eget hovedkvarter, hvor frelsesplanen administreres.

Vi anbefaler våre lesere å studere Johannes Åpenbaring under bønn om lys og veiledning.
 

GAMLE TESTAMENTET MÅ STUDERES

Når vi gransker denne boken, bør vi ikke glemme, at den i første omgang var skrevet til gresktalende kristne, enten de var jøder eller ikke, som trodde at gamle testamentet var Guds ufeilbarlige budskap - og som derfor alt var kjent med en god del symboler og hendelser Johannes henviser til.

Lesere som ikke har god kjennskap til det gamle testamentet, vil derfor nødvendigvis få problemer, med både å gjenkjenne og forstå mange av Åpenbaringsbokens navn, personer; steder; ting og hendelser; siden symbolspråket er ukjent for dem.

Det sies f.eks. at boken inneholder mer enn 600 sitater fra det gamle testamentet. Disse sitatene eller henvisningene, dekker 28 av de 29 bøkene i det gamle testamentet. Det er nesten som om alle Bibelens bøker møtes i det Jesus åpenbarer for Johannes. Mye som f.eks. er forseglet i Daniels bok, er åpenbart nettopp i åpenbaringsboken. «For disse ord skal være skjult og forseglet inntil endens tid.» Dan. 12,10.

På en måte er det som om denne boken er fasiten på alle de vanskelige spørsmålene andre bibelforfattere stiller. Da er det lett å for stå, at den av teologer er kalt Bibelens krone eller nøkkel.

Ingen bør derfor forsøke å forstå den dramatiske kampen mellom Kristus og Satan, uten først å innhente den informasjon og kunnskap Gud selv tilbyr - gjennom Jesu Kristi Åpenbaring.

At apostelen Johannes er forfatteren, er det bred enighet om. I Åp.1,4 kaller han seg selv Johannes. Bokens greske språk røper at den er skrevet av en palestinsk jøde og en rekke ord og eiendommeligheter i uttrykksmåte, er felles med de øvrige Johannes-skriftene i N.T.

Det er antatt at han skriver mot slutten av det første århundre under keiser Domitians forfølgelse.

ET VIENESBYRD

Johannes innleder sin bok med å minne oss om at vi har å gjøre med «Jesu Kristi Åpenbaring som Gud ga ham (Jesus) for at han skulle vise sine tjenere (alle kristne) det som snart skal skie.»  Åp l.l

Videre sies det, at en engel viste denne åpenbaringen til apostelen Johannes i tegn, og at denne apostelen trofast har vitnet om alt det han så. (versene 1 og 2). Kommunikasjonsveien budskapene i boken har fulgt, er altså: Gud, Jesus, Engel, Johannes, alle kristne.

Men selv om Gud er bokens egentlige forfatter, og til tross for at både Kristus, en engel og apostelen Johannes er formidlingsledd, er bud skapene verdiløse, om ingen leser, hører; tror og tar imot åpenbaringen.

73 ganger i boken forteller Johannes at Gud lot ham se og 38 ganger at han fikk høre. Du og jeg må avgjøre om alle disse gudgitte og viktige åpenbaringene skal gå oss forbi, eller representere kunnskap som også blir vår.

Det er tydelig at boken skulle leses høyt i de menighetene den ble sent til. Det var ingen kopierings maskin på den tid og derfor skriver Johannes at salig er den som leser (boken i menigheten) og de (flertall) som hører og tar vare på bud skapet. Vi får her inntrykk av, at de kristne menighetene fortsatte den jødiske tradisjonen, med å lese «loven og profetene» når de kom sammen hver sabbat. (se Ap.gj. 13,15.27 og 15,21)

Mens de fleste av det gamle testamentets profeter ble gitt syner og åpenbaringer som hadde å gjøre med hendelser knyttet til jødefolket, er Johannes Åpenbaring, mer opptatt av det globale og evige i den store striden.

HVORDAN SKAL VI TOLKE BOKEN?

Gamle-testamentets forfattere henter ofte symbolene fra hverdagslivet (pottemakeren i Jer.18,1-10. Et åk å legge på skulderen, Jer.27,2. En murstein, Esek. 4,1.2 etc.)

I Åpenbaringsbokens apokalyptiske profetier møter vi langt mer fargerike symboler.
 

Noen eksempler på uttrykk hvor boken benytter symboler er: ørken, jorden, havet, elv, bilde, merke, lam, panne, olje, lys, segl, basuner; kroner; horn, dyr, ørn, hester; vind, kvinne, mann, sverd, stjerner; år; hor; horeliv, hvite klær; osv. Bibelen selv vil fortelle hva disse betyr og i sin sammenheng.

Jødenes tabernakel eller tempel (deres helligdom), inneholder også mange symboler som vi finner igjen i Åpenbaringsboken. Blant dem er; røkelseskar, forgården, hornene på alteret, paktsarken, de 10 bud på stentavlene, alteret, templet, kjeruber (engler) etc.

Begivenheter i Åpenbaringsboken er også beskrevet andre steder i Bibelen, og gir en utfyllende forklaring på alt som skulle skje.

HVEM HENVENDER BOKEN SEG TIL?

Opprinnelig ble boken skrevet til syv spesielle menigheter som alle var lokaliserte i syv byer i Lilleasia (vest-Tyrkia). Men samtidig viser Åpenbaringsboken oss at det meste av det Johannes blir bedt om å skrive ned, har med framtiden å gjøre - helt ned til endens tid. Derfor er de fleste bibelgranskere enige om at disse menighetene også på en symbolsk måte, representerer spesielle tidsperioder i Guds menighets historie, fra den første rene menighet, til den siste, som eksisterer når Jesus kommer igjen.

På den måten blir menighetens fortløpende og varierende erfaringer og åndelige tilstand beskrevet. Det betyr selvfølgelig også at rådene, løftene og oppmuntringene Johannes gir til de 7 ulike menighetene, både må passe helt nøyaktig med tilstanden i de 7 menighetene på hans tid, og samtidig må beskrivelsene samstemme med de 7 tids epokene fram til endetiden. Det burde derfor ikke være vanskelig å kontrollere, om denne doble betydningen av budskapene er korrekte.
 

INNLEDNINGSBUDSKAPET

Før Johannes gir oss innholdet i brevene til de 7 menigheter (fra kap.2), møter vi i det første kapittel spennende informasjon som kan hjelpe oss å forstå Åpenbarings bokens hensikt.

I kap. 1,5, får vi vite at åpenbaringene til «Sine tjenere», kommer fra «han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod.» Det greske ordet Louò (å vaske) og Luò (å løse), er begge å finne i ulike grunntekster. Derfor er det litt uenighet om hva som blir rett oversettelse. Men er det ikke sant, at begge ordene er dekkende for det nådens tilbud Jesu død formidler?

Når et menneske som respons på Åndens kalt, vender seg om og tar imot Jesu stedfortredende offer; (det at han tok vår straff, siden «syndens lønn er døden,» Rom 6,23), vil Jesu blod i sannhet «vaske» bort all syndeskyld. Den samme Jesus vil da bli Herre i personens sinn og ved sitt nærvær der  «løse» og sette fri fra syndens makt.

Det samme er uttrykt i siste kapittel i Åpenbaringsboken. «Salig er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene til staden. I gamle bibel oversettelser og i King James står det:

Salig er de som holder Guds bud, sa de må få rett til livets tre.

Evangeliets store sannheter nett opp at - «Jesu, hans sønns blod, renser oss fra all synd». Og hvis «vi bekjenner våre synder; er han trofast (det troverdige vitne,) og rettferdig, så han forlater oss syndene og ren ser oss fra all urettferdighet.»  1. Joh. 1,7, Åp.1,7
I neste artikkel skal vi se på ulike tolkningsforståelser og budskapene til menighetene.