Amerikaneren Ron Wyatt, har gjort kjent at han både vet hvor paktens ark er, og at han med egne øyne har sett den og stentavlene (de ti bud) som den inneholder. Hans påstand er at arken befinner seg i en hule under selve korsfestelsesstedet, som han har lokalisert et spesifikt sted mellom gravhulen og det tradisjonelle hodeskallestedet i «Gordons» Golgata. Ron Wyatt har i nært samarbeid med israelske myndigheter, i flere år koordinert utgravninger som påviste et nettverk av huler og tunneler i og under fjellet der han hadde funnet at selve henrettelsesstedet var. Så mange som ti personer var i perioder samtidig engasjert med utgravninger i forbindelse med dette prosjektet.  Et rikt og variert bilde og dokumentasjonsmateriale fra disse årene med utgravninger, er oppbevart. Lesere som ønsker et resyme av dette anbefales å skaffe seg Wyatt Archaeological Research newsletter no. 12, 1995, som inneholder en 26 siders illustrert rapport angående nevnte utgravning. (Kan bestilles gjennom MVV).
 

En rekke gjenstander ble funnet i løpet av årene dette arbeidet pågikk. Disse gjenstandene ble som en del av utgravnings lisensens betingelse og avtale, overlevert Rons kontaktpersoner i det israelske «Ministry of Interior.» Noen av gjenstandene ble etter registrering og fotografering, gitt tilbake til Ron, for at de kunne oppbevares i de to museene Wyatt Archaeological Research har opprettet i USA. Gjenstander av vesentlig arkeologisk betydning ble, som rimelig er, beholdt av israelske myndigheter.

Står arken  i en hule under korsfestelsesstedet?

Er Ron Wyatt pålitelig?

Rykter om at Ron Wyatt har smuglet verdilulle gjenstander ut av Israel uten myndighetenes tillatelse, er for de av oss som har lært Ron Wyatt og hans arbeid å kjenne, å betrakte som motivert av lite sunne holdninger. Vi anbefaler en søken etter sannhet, uten å la seg avspore av rykter. Utgiverne av dette nyhets brevet har ikke sett paktens ark Ron Wyatt sier han har funnet. Vi har imidlertid, etter å ha vært sammen med Ron mange dager i løpet av to separate opphold i Jerusalem, fått godt dokumentert hans samarbeid med den israelske stat. Myndighetenes forsøk på å teste reaksjonen hos de religiøst fundamentalistiske jødene, med hensyn til arken, og deres forhåpning om å gjenoppbygge templet, ledet for noen år siden til store opptøyer og flere døds fall. Vær oppmerksom på at den største prosent jøder i Israel ikke er religiøse, men opplever en politisk og kulturell sionistisk identitet. Denne prosenten gjenspeiler seg også blant aktive politikere i landet.

Ron og hans team begynte letingen etter paktens ark i januar 1979. Funnet ble gjort i desember 1981. (Altså for over 14 år siden.)Våre reiser med Ron Wyatt i Midtøsten, også knyttet til andre betydningsfulle funn han har vært involvert i, har gjort det mulig for oss å ha tillit til personen, slik at vi ikke finner det verken logisk eller sannsynlig å regne med at hans påståtte funn av paktens ark er en bløff.

Så lenge arken og lovtavlene ikke er vist fram, kan selvfølgelig ingen av oss med sikkerhet vite. Men med den informasjon og erfaring vi hittil har tilegnet oss om nevnte påståtte funn, velger vi å beholde en åpen innstilling og avvente videre dokumentasjon. Vi finner ubegrunnet mistillit når erfaring indikerer tillit, å være en satansk og fullstendig uakseptabel holdning.

Hvis muntlig og skriftlig dokumentasjon er grunnlag for analyse, tror vi ikke noen av Ron Wyatts kritikere kommer nær den ydmykhet, oppriktighet og gudsfrykt Ron har demonstrert. I møte med selv de groveste usannheter, som han lekende lett kunne avsløre for hva de er, nekter han å forsvare seg, men ber for sine anklagere. Hans kunnskap og grundige forskning av det han arbeider med, gjør også at hans opponenter stadig vekk «stanger hodet i veggen» og møter sine egne feilvurderinger, mangelfulle innsikt og begrensede logikk. Slike observasjoner er ikke uvesentlige når Rons påstander skal vurderes.
 

Jesu blod på nådestolen.

Som noen av våre lesere alt er oppmerksomme på, forteller Ron Wyatt at en sprekk i grunnfjellet fra korsfestelsesstedet, gjorde at Jesu blod (Se Joh. 19,34,) rant ned på paktkisten (nådestolen) i den avlange (22 x 12 fot) hulen under korsfestelsesstedet hvor arken er oppbevart. Rons rapport indikerer at lokket på steinkisten som rommer arken, er brukket, slik at blodet rant ned den ca. 20 fot dype sprekken i grunnfjellet og rett ned på nådestolen. (lokket over paktkisten.) Sprekken kan ved Guds inngripen blitt til ved jordskjelvet som fulgte Jesu død. Størknede blodrester av dette funnet er analysert, og om de data som foreligger er korrekte, vil analysen - når den blir gjort kjent og etterprøvd - være ennå en mektig dokumentasjon på Guds Ords budskap, om at Jesus tok vår falne natur (kjød, sarx på gresk) da han ble menneske.

Ron Wyatt har til hensikt å ta med seg to dyktige genetikere inn i hulen og la dem selv ta med seg rester av Jesu blod som de, uavhengig av hverandre, kan analysere. Dette for å få frittstående bekreftelse og dokumentasjon på Rons tidligere analyser.

Det ser ut til at alle falske tradisjoner fra antikrist-produserte kirkemøter, skal legges i grus i forbindelse med endetidens avsløring av et falt og korrupt Babylonsystem, Åp.14.8 og 18.2 og alt denne kirkemakten står for. 2 Joh. 1,7 advarer også mot dette frafallet, og identifiserer nettopp antikristen for å stå bak læren om at Jesus ikke kom i «sarx» kjød slik at han ble oss lik. Både den falske hviledagen og omdefineringen av Jesu sanne menneskelighet, er blant sjelefiendens mange anstrengelser for å ødelegge bibelens lære, om at forsoningens hensikt er å gjenopprette Guds bilde i oss, slik at vi kan lyde Guds lov ved at den skrives i våre sinn ved den nye fødsel.

Analysen av Jesu blod vil vise at han var ekte menneskesønn som Marias barn, men at han også hadde Gud som Far. Han var sann Gud og sant menneske og skjulte sin guddom i møte med fristelser, for å vise oss hva et nært forhold til vår himmelske far setter oss i stand til, når vi konfronteres med djevelens fristelser.
 
 
 
 
 

Enkelte har ment at arken var altfor hellig til å bli plassert under et henrettelsessted. De forstår ikke at Jesu fornedrende og skammelige død er det største og mest opphøyde som noen gang fant sted på denne kloden. Andre kan føle at Jesu blod er for hellig til å kunne finnes og analyseres. Den katolske kirkes «helliggjørelse» av relikvier er neppe bibelsk begrunnet. De som vasket og stelte Jesus før hans begravelse, berørte også hans blod. Det var Jesu vilje til å dø for vår synd (våre brudd på hans lov), som er forsoningens kjerne.

Sidkiasgrotten. De mørke partiene er fjell som hindrer hulen i  å falle sammen. Hulen befinner seg ca. midt i mellom tempelplassen og Golgata. Den rette streken viser bymuren mot nord.

Hadde Guds lov vært avskaffet eller ugyldig hadde han ikke behøvd å dø for da ville ikke synd vært til, siden synd nettopp er lovbrudd. Jesu kjærlighet, nåde og tilgivelse vi ser hva en hellig Gud er lik. Og det kan vi takke og prise han for.

Forsoningsdagen.

De som har satt seg litt inn i prosessen og gudstjenesteformen knyttet til jødenes helligdoms tjeneste, er oppmerksomme på at offerdyrets blod ble sprinklet på nådestolen over paktens ark kun en gang i jødenes religiøse årssyklus. (På den store forsoningsdagen.) Da kan Rons påstand umiddelbart virke problematisk og symbolforvirrende, siden det indikeres at Jesu blod, som «påskelammets blod,» ble brakt inn i helligdommens aller helligste. Dette er selvfølgelige og ganske elementære refleksjoner for lesere som har tatt seg tid til å gå gjennom det gamle testamentet. Et dypere studium av forsoningens hensikt og symbolikk, burde imidlertid vekke interesse for problemstillingen knyttet til verifiseringen av det gamle testamentets ofring av dyreblod, som jo ikke under noen omstendighet, noen gang, verken kunne tilgi eller ta bort synd.

Ron Wyatt og hans sønn, Ronnie, foran inngangen til Sidkiasgrotten.

Det ville teologisk sett ikke være usannsynlig, samtidig som det ville harmonere med Herrens detaljerte framstilling av frelsesplanen i den jordiske tempel tjenesten, å la sin Sønns blod (det virkelige og eneste ekte offerlammet), dryppe ned på nådestolen og derved skaffe til veie en fullkommen symbolsk syklus og oppfyllelse av hva dyreblod aldri kunne oppnå.

Er det tenkelig at en slik fullbyrdelse kunne betraktes som en frittstående oppfyllelse og avslutning på skyggetjenesten, og ikke behøver å knyttes til den separat fungerende renselsen av helligdommen på den store forsoningsdagen? Vi finner tanken verd et grundigere studium og føler oss ikke skremt av at den kan være ny og muligens utfordre tidligere forestillinger.

Da Jesus døde, ble veien inn til det aller helligste åpnet. (Forhenget i templet revnet. Matt. 27,51) "Jorden skalv og klippene revnet (samme), slik at hans blod kunne dryppe ned på paktkisten. Da først møtte offerdyrets blod sitt motstykke. I det øyeblikket sto mange tidligere døde opp av gravene (Matt. 27, 52.53), for syndstilgivelsen de mottok i tro på en kommende forløser kunne da realiseres og belønnes.
 

Hvis nytt lys er å finne, blir det ikke synlig ved kun å tenke gamle tanker. Vi inviterer våre lesere til med oss å be om lys i Guds Ord. Vår egen tro på Jesu gjerning i det aller helligste i himmelens helligdom og vårt samarbeid med ham i å bli renset fra all skyld ved tilgivelsen og fra all synd ved den nye fødsels iboende Kristus, blir ikke rokket av overnevnte mulighet.
 

Da paktens ark ble borte.

Det ser ut til at 2.Krøn.35,1 kan være siste gang bibelen nevner arkens tilstedeværelse i tabernakeltjenesten. Dette fant etter vanlige beregninger sted i år 621 f.Kr., som igjen er ca. 35 år før Jerusalems og templets ødeleggelse. Antakelig forsvant paktens ark rett før templets ødeleggelse. 1. Kong. 24,13.25,13- 18 og Jer.52,17.23, gir en detaljert rapport om hva som ble tatt med til Babylon fra Guds hus. Til og med detaljer som kniver, skåler og askebøtter er nevnt, men ikke paktens ark.

Den er heller ikke omtalt blant det som ble tatt med tilbake fra Babel, Esra 1,7-11. Siden vi i Jes.28,3 blir fortalt at alt som ble tatt med til Babylon fra templet, skulle returneres og siden paktens ark ikke var inkludert, indikerer det at den ikke var i templet da byen ble erobret. 2.Kong.25,1 beskriver Jerusalems belering; «Da dro Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den. De holdt byen kringsatt til kong Sidkias ellevte regjeringsår

I 2.Krøn.26,14 fortelles noe som fant sted ca. 100 år før denne hendelsen. Det sies at kong Ussia fikk laget «kunstferdig uttenkte krigsmaskiner, som kunne stå på tårnene og hjørnene av muren og brukes til å skyte ut piler og store steiner.» Det står videre at denne kongens ry nådde vidt omkring, for han fikk hjelp «på underfullt vis» til å lage disse krigsmaskinene. Det er nytt for mange at datidens effektive katapulter ble oppfunnet med Guds hjelp. Utenombibelske kilder forteller at katapultene kunne kaste relativt store steiner langt over 1000 fot. Siden ingen setter pris på å få såpass tunge prosjektiler i hodet, var Nebukadnesar fornuftig nok til bygge beleiringsvollen (2.Kong.25,1) rundt hele Jerusalem, med over 1000 fots avstand fra bymuren. Bak denne volden var det fienden slo leir og oppholdt seg under den lange beleiringen.

Paktens ark var neppe alt fjernet fra templet og byen da Nebukadnesar «den tiende dagen i den tiende måneden» dukket opp med hele sin hær. Uten at noen kunne forlate byen i løpet av beleiringstiden, var altså paktens ark borte da fienden slo gjennom muren nesten to år senere. Hvor var det blitt av den? Det er både logisk og sannsynlig, at arken ble tatt ut av byen en natt og gjemt et sted mellom bymuren og fiendens beleiringsvoll. I byen kunne den ikke være, og lengre ut enn beleiringsmuren var det umulig å komme, uten å bli oppdaget og tatt til fange. De utenombibelske historiske kildene 2. Makkabeer og «The Paralipomena of Jeremia,» sier begge at Jeremia gjemte paktens ark i en hule.

Selv om garantien for disse kildenes korrekthet mangler, virker det som om Jeremia visste noe om paktkisten, siden han i Jer. 3,16 sier at Guds folk etter at de hadde fått landet tilbake, ikke lenger skulle «tale om Herrens paktkiste og ikke komme den i hu. De skal verken tenke på den eller savne den, og det skal aldri lages noen ny kiste.» Stedet Ron Wyatt sier han har funnet paktens ark, er i full overensstemmelse med observasjonene gitt ovenfor.

Vinteren 1854 gjenoppdaget dr. Barclay; Sidkias-grotten. Den har en inngang nær Damaskus porten i gamlebyen, ikke langt fra den tradisjonelle Jeremia grotten ved hodeskallestedet. Sidkias-grotten er et kjempestort hulesystem under den muslimske delen av byen, og strekker seg 750 fot inn i Mona fjellet og har en inngang på et sted som på kong Sidkias tid ville ligget mellom bymuren og Nebukadnesars beleiringsmur. Hulesystemet er på det bredeste 325 fot og på det høyeste 50 fot og er i dag tilgjengelig for personer som vil besøke den.

Sent på 1800 tallet ble dette hule og grottesystemet systematisk utforsket av franskmannen Charles Clermont-Ganneau. Et sted fant han innnsset en kjerub (engel) på fjeilveggen. Et stykke av fjellet med den utmeislede kjeruben er nå fjernet og befinner seg i «Palestine Exploration Offlces» i London. En informasjonsplate som beskriver figuren står nå på funnstedet. Siden 2. Makkabeerbok forteller, at noen i Jeremias følge søkte å avmerke hulegangen som ledet til paktens skjulested, er det ikke utenkelig at «kjerub» tegningen som ble funnet, representerer et forsøk på å illustrere kjerubene som vokter veien til Herrens paktkiste slik de engang voktet veien til livets tre etter syndefallet. (Se 1.Mos.3,24.)

De smale hulene Ron Wyatt og hans hjelpere åpnet og utforsket under korsfestelsesstedet og som til slutt ledet til hulen hvor paktens ark ble funnet, var ikke store nok til at arken kunne bæres inn den veien. Men han fant senere en større tunnel som ledet ut av hulen men som var meget om hyggelig tettet igjen med tilmålte steiner. Denne tunnelen ble sannsynligvis benyttet da arken ble plassert hvor den nå sies å befinne seg. I en av tunnellene fra den alt nevnte Sidkias grotten, er det Ron har funnet begynnelsen på den store tunnellen som leder inn til paktkisten. Også denne enden av hulen er godt lukket igjen. En bærbar «sub-surface intefface radar» som kan lokalisere hulrom bak fjell og jord har vært et nyttig hjelpemiddel for Wyatt Archeolological Research i dette arbeidet.
 

Betydningen av funnet.

Noen er begeistret over muligheten for at paktens ark er funnet, siden de ser funnet i lys av de konservative jødenes intensjoner om snart å kunne gjenoppbygge templet. Dette samstemmer ikke med Ron Wyatts forståelse av paktkistens betydning. Paktens ark har etter hans mening bare verdi på grunn av sitt innhold. Arons stav er ikke der lenger, men steintavlene med Guds evige ti bud er bevart. Pakten var de ti bud, Guds evige lov. Kisten var kun stedet den ble oppbevart. Gullet den var overtrukket med og helligheten knyttet til den, hadde å gjøre med Guds hellige lov. Grunnloven for Guds regjeringssystem.

For jødene å bygge et nytt tempel og igjen begynne å ofre dyreblod, ville være et ufattelig hån mot, og benektelse av Jesu offer på Golgatas kors. Jøder som tar imot Jesus som Messias og først da kan finne frelse fra synd, trenger ikke et nytt tempel og en ny gammel testamentlig offertjeneste av dyreblod.

Det er de ti bud og Jesu blod på nådestolen som gir paktkisten validitet i endetiden. Ikke bare for jøder, men for alle mennesker som bekjenner seg til å tro på den sanne Gud. Satans kamp mot Guds lov har vært voldsom. Hans eget fall fra å være Lucifer til å bli Satan, skyldes at han satte seg opp imot Guds regjering og Hans lov. Adam og Evas fall skyldes også at Guds forskrifter ble ignorert. Bibelen har bare én definisjon på synd, nemlig brudd på eller opposisjon til Guds lov, 1 Joh.3,4. Djevelens geniale plan var å for andre og ugyldiggjøre Guds lov. Han har klart begge deler, med kristenfolkets støtte og applaus. Bibelen forutsier at antikrist makten skal forandre budene, Dan.7,25. Pavemakten, som alle reformatorene definerte som djevelens beste antikrist-redskap til å fordreie evangeliet, sier selv at den har forandret Guds lov, ved å bytte ut Guds evige lojalitetsdag, den hellige og velsignede sabbatsdagen, ukens syvende dag, lørdagen, med Baaltilbedelsens hedenske soldag, søndagen. Slik har han videreført sitt opprør mot Gud.

Ron Wyatt tror at lovtavlene snart skal vises fram. Hans tillit til alt nevnte Ellen G. Whites åpenbaringer om denne saken betyr mye for han. «Men når Guds valgte tid kommer, vil han bringe fram disse steintavlene, for at de skal være et vitnesbyrd for hele verden om forkastelsen av de ti bud og om avgudsdyrkelsens falske sabbat (søndagen.) EGW Manuseript nr. 122, 1901. Ron sier han vet hvor arken er, men han vet ikke når tiden er rett for Guds plan. Det er forutsagte bibelske profetier, som snart vil gå i oppfyllelse med hensyn til djevelens kamp mot dette fjerde og mest forhatte av budene i Guds lov og det er ikke utenkelig at disse hendelsene vil indikere at tiden er kommet for å demonstrere for verden hva Guds lov egentlige inneholder.

Katapultsteiner funnet ved arkeologiske utgravninger i Jerusalem.

---

Ville du tatt saken i egen hånd eller ville du i bønn ha ventet på at Gud skulle gripe inn. Ron har valgt det siste. Om hans beretning er korrekt, ser det ut for oss som at han har gjort rett valg. Mange arkeologer med bedre akademisk ut dannelse og flere år på universitetet enn Ron, har brukt mye tid på å lete etter paktens ark. Men de fant den ikke, for de ville sannsynligvis benyttet funnet for å skaffe seg selv berømmelse og ære. Ron har alltid ønsket å ære Gud ved de funn som bekrefter bibelen. Kanskje er dette årsaken til at han fikk veiledning til å lokalisere den. Tiden vil vise.
 

Nådestolen og Jesu blod

Paktens ark var ikke bare en hellig kasse, den representerte mye mer. Der var Guds hellige lov, hvis overtredelse brakte synd inn i verden. Det var også mot denne hellige loven offerdyrets blod ble sprinklet, for å sone konsekvensene av syndens lov brudd. Bare Jesu blod kunne ta vår straff og tilgi vår syndeskyld.

Hans liv var et eksempel på et liv fullt av tilgivelse og nåde, og en riktig etterlevning av Hans Fars bud. Hans død ble et eksempel på det samme.

«Fra hendene og føttene dryppet blodet ned på jorden hvor det var gravd et hull til korset. Sårene fra naglene ble større etter som vekten av kroppen slet i hendene... Og mitt under sine verste lidelser ba han; «Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

«Gjennom Jesus ble Guds barmhjertighet åpenbart for menneskene. Men barmhjertighet utelukker ikke rettferdighet....

Guds kjærlighet er ikke kommet mindre til uttrykk i hans rettferdighet enn i Hans nåde. Rettferd er Hans trones grunnvoll og frukten av Hans kjærlighet. Satans hensikt har vært å skille nåde fra sannhet og rettferd. Han har prøvd å påvise at Guds rett ferdige lov er fredens fiende. Men Kristus påviser at i Guds plan hører de uløselig sammen. Det ene kan ikke eksistere uten det andre. «Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.»

Ved sitt liv og sin død viste Kristus at Guds rettferdighet ikke tilintetgjør hans nåde, men at synd kan tilgis og at loven er rettferdig og kan etterleves. Satans anklager ble på den måten tilbakevist. Gud hadde gitt menneskene umiskjennelige vitnesbyrd om sin kjærlighet.» (samme.)

Vår synd ble betalt like over den evige lov. «Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og troskap går foran deg.» Salm.89,15. Rettferdighet krever synderens død. Barmhjertighet gav en stedfortreder for den oppriktig angrende synder.
 

Guds lOVS validitet.

Jesus kom ikke for å oppheve loven, Matt.5,18. Luk.16,17. Det er kun ved et liv i samsvar med Guds lov at vi blir rettferdige for Gud. «Ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier,» Rom.2,13. Sann tro stadfester loven og opphever den ikke, Rom.3,31. Den eneste måte å bli løst fra loven på, er ved Jesu iboende kraft, å leve rettferdig, slik at vi ikke synder ved å bryte loven, Rom.7,6. 8,3.4. Det var ikke fra loven Kristus kjøpte oss fri, men fra lovbruddets konsekvens eller straff, ved at tilgivelse og seier ved Den Hellige Ånd gjør at det gamle mennesket dør, Rom.6,6 og vi blir og forblir født påny, 2.Kor.5,17.

Når Guds hellige og uforanderlige lov vises fram, vil alle som lot seg lure av djevelens falske lære om at de kristne er løst fra lydighet til Guds lov, bli til skamme. De som da er oppriktige, vil velge å følge Guds Ord i stedet for pavekirkens tradisjoner, som på det nåværende tidspunkt dessverre er blitt en del av nesten alle protestantiske kirkesamfunns teologi. Om du som leser dette ennå ikke har sett og forstått det som her skrives, ber vi deg studere Guds Ord, bevare din oppriktighet, følge med i utviklingen av temaet dette innlegget tar opp og være klar til å velge det du ser er rett når Guds time kommer. Det er mer lys for alle som holder seg nær Herren og bruker mye tid til bønn og bibelstudium.
 

Hjelp til funnene.

Det kan være betimelig i denne sammenheng å nevne, at mange av de arkeologiske funn Ron Wyatt har vært med å bekrefte, har han blitt ledet til ved i tillegg til å granske Guds Ord, også å studere nettopp forfatteren Ellen G. Whites over 60 bøker og tusener av artikler. Han har som mange av oss kan bekrefte, ikke funnet et eneste punkt av disharmoni mellom hennes uttalelser og Guds Ord.

De mange synene hun mottok og beskriver i sin litteratur, har gang på gang vist seg å inne holde nøkkelen til oppdagelser. Som eksempler kan nevnes hennes detaljerte beskrivelser av landskapet Israels barn gikk gjennom på veien mot Rødehavet. Dette satte Ron på sporet av det eneste stedet som passet beskrivelsen. Senere fant han en omfattende litteratur fra forskere som også hadde konkludert med at Sinai fjellet måtte være lokalisert øst for Akababukta i Saudi Arabia. Eksempler er; Beke(1 834), Walhausen(1 886), Sayce(4894), Moore(1895;), Shede(1897), Gall(1898), Gunkel(1903), Edward Meyer(1906), Schmidt(1908), Gressmann(1913), Haupt(1914), og Alois Musil i «The Nonhern Hegaz,» fra 1911. C.C. Robertsons bok «On the Track of the Exodus,» anbefales også.

Funnene Ron Wyatt har gjort i Akababukta (vognhjul og store mengder hestehover) og ved det virkelige Sinai i Saudi Arabia, samt oppdagelsen av en omfattende tradisjon blant lokale innbyggere i nord-vest Arabia (Midian-landet), som knytter Moses, Jetro og israelittene til dette stedet, bekrefter også nevnte teori.

I forbindelse med et av Rons siste arkeologiske bekreftelser, restene etter Babels tårn, var også Ellen G Whites nøyaktige beskrivelser nøkkelen til funnet. En del historieforfalskninger ned gjennom tidene, har ledet mange forskere til å lete på feil sted. Også her er det en rekke gamle beretninger blant lokalbefolkningen, som indikerer funnets sannsynlighet. Både dimensjonene av tårnrestene og type murstein benyttet, styrker teorien om at tårnet sto på dette stedet. Vi kommer tilbake til dette spesielle funnet i neste nummer av "Mens Vi Venter". JB