Skulle kjærlighetsbudene Jesus ga ta lovens plass?
Du finner ikke de største budene blant
de ti. Derfor tror mange at de er nye bud som tilhører den nye pakt
og at budene Gud ga Moses er avskaffet. Det er ikke slik.
I dialogen Jesus hadde med en av fariseerne, ble de «nye» budene definert. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud, men et annet er like stort. Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Matt.22,35-40. (Se også; Matt.7,42. Mk.12,30. Luk.10,27. Rom.13,9. Gal.5,14. 3.Mos.19,8. 5.Mos.6,5.) De «nye» budene Jesus introduserte var meget gamle. De var alltid ideen, rammen og hensikten med de ti evige bud gitt på Sinai. De er bare et sammendrag eller resymé av budene gitt til Moses. De tilhører ikke verken det gamle testamentet eller den gamle pakt. Jesus kaller dem «nye» bud for de var uten tvil nye for menneskene han talte til, men de var ikke nye for Gud. Vær oppmerksom på at den gamle pakt ikke er det samme som det gamle testamentet. Personer som levde i gammeltestamentets tid, kunne leve i den nye pakt og ha Guds lov skrevet i hjerte og sinn, Jer.31.33. Esek.18,31. Mange «kristne» idag lever i den gamle pakt når de ikke er født på ny og har Guds lov på innsiden. Men, sier noen, jeg trodde kjærlighetsbudene Jesus her gir skulle ta lovens plass. Er det ikke derfor Paulus sier; «Den som elsker sin neste har oppfylt loven?» Rom.13,8. Prøv å løsriv deg fra tradisjons tenking
og etterprøv resonnementet. Siden flertallet tror dette er rett
tolkning, bør du med en gang være skeptisk og gi temaet et
grundig studium. Altfor sjelden ble sannheten så populær at
den dominerte.
En illustrasjon. Hvis et veiskilt kun tillater en hastighet på 60
km i timen og du lyder påbudet ved ikke å overskride hastigheten,
tar da din lydighet påbudets plass? Kansellerer din lydighet loven
du adlyder? Nei, selvfølgelig ikke. Du stadfester loven ved å
tro og akseptere at den er gyldig, Rom.3,31. Ved din atferd bekjenner du
dens gyldighet. Hvis du trodde at fartsskiltet ikke betød noe, ville
du sannsynligvis holdt større hastighet. Det samme kunne blitt resultatet
om du nok trodde at skiltet var gyldig, men samtidig ikke mente at det
var av betydning å lyde det.
De siste 6 budene. Hvorfor vil den som virkelig elsker sin neste oppfylle loven? l.Joh.5,3. 2.Joh.1,6. Joh.14,15.21.23.24. Fordi en person som er fylt av en guddommelig kjærlighet til andre mennesker, aldri kan tenke seg å behandle sine foreldre stygt og uærbødig, (5.bud),drepe noen, (6.bud.), selv være eller forlede noen til å være utro, (7.bud.), ta noe som tilhører en annen, (8.bud.), si noe om et menneske som ikke er sant, (9.bud.), ha lyst til å ha noe som rettmessig tilhører en annen, (10.bud.). Disse budene har med sosiale relasjoner å gjøre og er knyttet til ordene; «elske din neste som deg selv.» Disse budene er gyldige for deg, hvis du ikke ønsker å bli stygt behandlet av dine eventuelle barn, bli drept, oppleve at din ektefelle er utro, bli frastjålet noe, bli løyet på, eller oppleve at en annen ønsker å få kloa i noe verdifullt som er ditt. Hvis du ikke ønsker at dette skal finne sted i ditt liv, sier Jesus, skal du heller ikke behandle andre slik. Kraften, hemmeligheten og oppskriften fra Gud til å få det til, er jo forsoningens og evangeliets store og sentrale innhold. Det er gjenopprettelsen av Guds bilde i oss slik at Guds lov blir en del av vår mentalitet som er hele hensikten med frelsesplanen. Det er jo fra synd ( som i Guds Ord kun defineres som lovbrudd, l.Joh.3,4,) Guds plan frelser oss fra. Hittil er bare de seks siste av Guds ti bud omtalt. Hva
med de fire første.
Det første budet. Jesu ord om det største budet ble rammet inn av; «du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og all din forstand.» En kristen som elsker Gud av hele sitt hjerte, vil selvfølgelig ikke ha noen annen Gud å tilbe. Da blir det naturlig å oppfylle det 1. bud. «Du skal ikke ha andre guder foruten meg,» 2. Mos. 20,3. Det du elsker vil du alltid sette først. Det andre budet. Gud sier det slik; «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet neden for jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud,» 2.Mos.20,4-6. Kan du se at dette er et svært spesifikt bud, med enorme løfter til de lydige og alvorlige advarsler til de som ikke bryr seg om budets gyldighet. Den katolske kirke likte ikke dette budet, siden tilbedelsen av helgener og Maria i statue og billedform blir direkte forbudt av Gud. Kirken hadde valget mellom å avskaffe denne hedenske tradisjonen eller å avskaffe Bibelens 2. bud. Den valgte det siste. Budet ble rett og slett fjernet som om det aldri hadde eksistert. Men da består jo de ti bud av bare ni for katolikker. Det er også korrekt. Men for å slippe unna et ubehagelig dilemma, ble det bestemt at bud nr.10 skulle deles slik at det ble 2 bud ut av ett. Mange protestanter som av økumeniske hensyn forstummet sin protest mot katolisismens ubibelske teologi, har tatt med seg denne endringen. Hvis det vi her skriver kommer nær den situasjon du er i, bør du kanskje ennå en gang lese Guds advarsel i det 2. budet. Det ser ikke ut til at det er lønnsomt å «jatte» med Herren. Er det bilder av ting han skapte Gud forbyr i dette budet? Sier han her at du ikke kan ha bilder av familiemedlemmer på veggen? Eller ha bilder av trær, fjell, dyr, fisker og fugler? Tillater han bare abstrakt kunst som ikke ligner noe som er å se i naturen? Ville han godkjenne Picasso, non figurativ og symbolske bilder som ikke er ment å kopiere noe, men ville hatt imot et vakkert landskapsbilde av sitt skaperverk, eller et fotografi av dine kjære foreldre? Neppe. Budet sier at ingen må tilbe eller tjene noen avbildning eller utskjæring. Dette budet følger budet om at bare Herren er Gud. Det er han alene vi skal tilbe og tjene. Når katolikker kneler foran bilder og statuer av Mana og helgener og ber til dem, bryter de på en direkte, åpen og grotesk måte det 2. bud. Men de fleste av dem vet det ikke, for de blir advart mot å lese Guds Ord. Deres katekisme og prestenes forkynnelse unnlater å gjøre dem oppmerksome på hva bibelen lærer. Det tredje budet. «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn, » 2.Mos.20,7. Ingen som virkelig elsker Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin forstand vil misbruke Guds navn. Selvfølgelig ikke. Et navn er også et uttrykk for karakter i Guds Ord.
Slik fikk mange av bibelens store personer ett nytt navn. Guds navn gjenspeiler
på samme måte Hans karakter, hvem Han er. Når vi sier,
gjør, handler i Guds navn, og det ikke er i overenstemmelse med
det han er og hva han vil vise verden om seg selv, kan vi lett misbruke
Hans navn og bryter derved Hans bud. F.eks. kan jeg ikke slå noen
i Guds navn, eller lyve for Hans skyld. osv. Framstiller jeg Gud og Hans
karakter feil, så han framstår for andre urettferdig, ja til
og med som en hard og ond Gud? Kan jeg kalle meg ved Hans navn og vise
verden en egoist eller en som det ikke går an å stole på?
Hvis et veiskilt kun tillater en hastighet på 60 km. i timen og du lyder påbudet ved ikke å overskride hastigheten, kansellerer din lydighet da loven du adlyder? Det fjerde budet. Da er det bare ett bud igjen, hviledagsbudet. Det er jo greit nok, er det ikke? Dessverre har vi hér å gjøre med det mest problematiske av alle Guds bud. Som mange vet, helligholder de fleste kristne den første dag i uken, søndag som kristen hviledag. I Bibelen finner du absolutt ingen omtale av søndag som hviledag. Dette var en endring som fant sted lenge etter Jesus og apostlenes tid, for å gjøre det lettere for hedenske soltilbedere å bli «kristne» uten å legge bort sin egen hedenske tilbedelse på soldagen (sun-day), solens erværdige dag. Den katolske kirke tar selv kredit for å ha over ført sabbatens hellighet til den «nye» hviledagen. Paven kaller seg Jesu stedfortreder og med den åndelige makten han gjør krav på, sier han at han har rett til å endre Guds lov. Guds Ord advarer nettopp mot denne kirkemakten som skal planlegge å «forandre tider og lov» ( Den gamle oversettelsen sier hellig tid og lov.) Ja Guds hellige tid i Guds hellige lov er endret av den katolske antikristmakten. Tillat oss en refleksjon som enkelte nok kan finne litt provoserende. Mange kirkesamfunn er for tiden meget opptatt av abort-spørsmålet og slappe normer angående gjengifte utenfor Bibelens «tillatte» kriterier. Hvorfor? Fordi to av Guds bud er involvert. De samme kristne har som regel ingen vanskeligheter med å bryte Guds fjerde bud ved å bytte ut Guds hviledag med dagen for Baal tilbedelse. (Som i praksis betyr satantilbedelse.) Sabbaten ( den syvende dag, lørdag), sies til og med i Guds Ord å være selve lojalitetstegnet på at vi virkelig velger kun å ha Herren som Gud. Husk at sabbaten ble gitt over 1000 år før en jøde var til. Den tilhører alle Guds barn til alle tider og ble innstiftet ved skapelsen, 1.Mos.2,1-3. De som sier at sabbaten kun er for jødene, kan like gjerne si at budet om hor og mord bare er for jødene og derfor kan de brytes av de kristne. Søndagshelligholdelse er en meget alvorlig hedensk infiltrasjon i kristendommen. Sanne protestanter må ha et oppgjør med dette fremmedelementet. Hva sier det fjerde bud i Bibelen. (I de fleste protestantiske katekismer finner du det katolske budet som er helt annerledes.) «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor vel signet Herren sabbatsdagen og helliget den,» 2.Mos.20,8-11. Når Gud sier at han velsignet den syvende dagen og at han satte den til side og helliget den og at de som elsker han vil legge sitt arbeid til side og tilbe han på denne dagen, da blir det vel like naturlig å holde dette budet som de andre ni? Tror du ikke det? Hvorfor si ja til ikke å misbruke Guds navn, ikke drive hor, stjele, lyve etc., men møte Herren med åpen, aktiv protest og ulydighet med hensyn til det fjerde bud? Gud sier at sabbaten skal være «en evig pakt.» Den skal være et evig tegn mellom Gud og hans trofaste folk, 2.Mos.31,16.17. «Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulle være til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem»Esek.20,12. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte-,» sa Jesus. Dette er roten til det nye og største budet. Hvor mye elsker du din Gud? Så mye at du vil lyde han? «Hør på meg» sier Gud, «du folk som har min lov i ditt hjerte,» Jes.51,7. Regner du deg blant Guds folk? Har du Guds lov i ditt hjerte? Hva med det fjerde bud i Guds lov? Ønsker du bare ni av budene i ditt hjerte? Er du i den nye pakt? «Men dette er den pakt jeg
vil opprette - -Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte.
Jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk,» Jer.31,33.
Er det bibelens eller den katolske kirkes lov han har skrevet i ditt hjerte?
Hva du gjør med det fjerde budet blir ganske avgjørende.
Det er vel også derfor sabbaten vil bli det siste avgjørende
lojalitetstegnet på dem som ikke tar «dyrets merke»,
som til slutt vil bli påtvungen søndags-helligholdelse. Da
blir det lettere å forstå at den lille gruppen som ikke tar
dette frafallsmerket, selvfølgelig må være dem som «holder
Guds bud,» Åp.12,17. eller «de som holder fast ved Guds
bud-,» Åp.14,12. Begge disse versene beskriver de som sier
nei til Antikrist og ikke tar dyrets merke. Alle de andre, som dessverre
Bibelen kaller majoriteten av de som bærer kristennavnet, kommer
til å ta dette merket. Uttrykk som «all jorden» og «alle
som bor på jorden» Åp. 13,3.8, indikerer dimensjonene
på fra fallet. De fleste kommer ikke til å holde seg til Guds
bud i det siste store oppgjøret, for de lyder de falske budene og
derved viser lojalitet til den Antikrist som endret budene og som til og
med skrytet av å ha gjort det.
En appell. Gud var fortvilet når folket brøt pakten og syndet mot hans lov,Hos.8,1. Tror du han har forandret seg slik at han ikke bryr seg om det i dag? Bibelen advarer mot en makt som planer på å forandre Guds lov, Dan.7,25. Planen ble gjennomført og de fleste kristne syns det var en god plan. Hva mener du? Alt mens apostlene levde viste Den Hellige Ånd dem at den lovløse (som lærer at vi kan løses eller fritas fra Guds lov) skulle komme, 2.Tess. 2,7.8. Han kom og gjorde som forutsagt. Dette aksepteres av de fleste kristne, enda Jesus selv sa at ikke en eneste tøddel av loven skulle forgå, Matt.5,18. Luk.16,17. Han sa også at han ikke var kommet for å oppheve loven, Matt.5,17. Vil du være med å ta vare på Guds lov? Sal.105,45. Vil du søke forstand så du kan følge den? Sal.119,34. Vil du huske og ikke glemme Herrens lov? Sal. 119,61. Det er ikke de som hører lovens ord som blir rettferdige for Gud, sier Paulus, men de som gjør det loven sier,Rom.7,13. La oss be Gud skrive sin lov i våre hjerter og sinn,
Ord.3,3. 7,3. Jerem.31,33. Sal.40,9. Heb.8,10 og 10,16. JB
|