Ikke mange vet at tradisjonen med orgelmusikk på en idrettsarena, er en svært gammel skikk. Talløse er de mennesker som ble drept i barbariske gladiator kamper og andre regulære massedrap - deriblant mange kristne
- i keiser Neros Roma, mens det ble spilt på orgel. Det var nemlig helt vanlig å akkompagnere disse skrekkelige masse oppløpene med orgeltoner'...

Men romerne oppfant ikke orgelet - neida, som med så meget annet må vi til det gamle Hellas for å finne det moderne orgelets første aner. En kar ved navn Ktesibios har fått æren av å oppfinne «organon.» Nøyaktig når han levde, vet vi ikke, bare at hans tegninger fantes i det berømte biblioteket i Alexandra og at han ble holdt høyt i hevd i Karthago. Og ettersom romerne tok etter grekerne i nesten alt, overtok de også vanen med å la seg underholde av vakre orgeltoner.

Det er litt av et paradoks at dette «hedenske» instrumentet, som til og med ble brukt når kristne ble massakrert til allmen fornøyelse, skulle havne nettopp i de kristnes Gudshus som selve symbolet på sakral musikk.

Fra Kirkens historie; Unge Norske katolikkers forbunds tema hefte 1992.
 

RICHARD LØVEHJERTE VAR EN BØLLE

Senere års historie forskning har påvist en massiv katolsk forfalskning av historien til egen fordel, på en rekke områder. Følgende klipp om en BBC-produksjon er i den sammenheng interessant. (Red.)

Richard Løvehjerte dro gjennom Europa til Jerusalem i spissen for en bande leiesoldater som han rekrutterte blant landarbeiderne. Følget drepte alle jøder de fant i Tyskland. De myrdet også innbyggerne i flere tyrkiske landsbyer og brente der etter ned landsbyene, trass i at innbyggerne hadde gått over til kristendommen.

Historikerne har også funnet ut at Richard Løvehjerte var homofil og at han ikke kunne snakke engelsk fordi han var franskmann.
Fra Dagbladets kommentar til ny BBC-serie i England.
 

ANGÅENDE DET UBIBELSKE DOGMET OM PAVENS UFEILBARHGHET.

Paven og biskoppene (når de lærer i enhet med paven) kan fastlegge tros- og moral sannheter, men ufeilbarligheten gjelder bare «negativt.» Det betyr at de, ved Den Hellige Ånds hjelp, er beskyttet mot å lære noe som er usant. Men den er ikke en hellig mekanisme som presser dem til å lære noe nytt.
Glaes Tande i Katolsk Ungdom 4/92

(Dette er en grotesk holdning som legaliserer all den hedenskapen dette kirkesamfunnet har innført i kristendommen. Et hvilket som helst dogme kan derfor erklæres å være sannhet, siden Den Hellige Ånd ellers ville ha hindret erklæringen. Red.)
 

GUDS LØSNING I HOMOFILIDEBATTEN

Med Guds hjelp har jeg løst et titall homofile fra deres seksuelle legning. Flere av dem har i dag startet sin egen familie; sier forkynner og sjelesørger Ingvar Torvik. Dette gjelder homofile kristne som har bønnfalt om hjelp til å bli heterofile. Selv mener Torvik at homofili skyldes sterke opplevelser i barndom eller senere, eller påvirkning fra homsemiljøene som han karakteriserer som infierte og svært smittsomme.

For å løse homofile fra sin legning, må de bekjenne sin synd - og at denne synd ikke er forenlig med Guds ord. - Først da kan de med hjelp av Gud og Hans kjærlige kraft bli endelig kvitt roten til sin seksuelle legning. Som oftest skjer det i løpet av 2- 3 måneder. Da er deres kamp over, sier Ingvar Torvik i Porsgrunn.
VG 30/5-95.
 

DREPT DA HUN GIKK OVER TIL DEN PROTESTANTISKE TRO

Meksikaneren Augustin Péres Lopez fra Chiapas i Mexico, ble den i 5.desember funnet drept etter lengre tids forsvinning, etter å ha blitt kidnappet. I sommer gikk han fra sin katolske tro for å bli protestant. Mer enn 30.000 konverterte protestanter i Mexico er blitt fordrevet fra sine hjem av samme årsak. Forfølgelsene skjer med myndighetenes stilltiende samtykke. Mannen som drepte Lopez har tilstått ugjerningen.

Fra Dagen 23/12-95

Tillat oss med bakgrunn i overnevnte sitat rapport og sitere en katolsk biskops tanker om religionsfrihet.
«Religiøs frihet blir kun utholdt inntil det motsatte kan bli gjennomført uten fare for den katolske kirke.»
Biskop O'Gonner i Romanism vs. Americanism, s.118.

EN ERFARING VERD Å LEGGE MERKE TIL?

Utdrag fra Knut Scheibys refleksjoner over visse manifestasjoner i kristne menigheter, belyst ved Skriftens ord og personlige opplevelser (vedlegg til filmen «Et nytt evangelium.»)
Det går tilbake til april måned 1960, vi hadde påskestevne i vår menighet. Landet var den syd-afrikanske republikk, provinsen Natal, i nærheten av hovedsta den Pietermaritzburg. Vi hadde hatt et deilig stevne skjærtorsdag, langfredag og lørdag og nå var det påskemorgen. Vår forstander var på talerstolen. Emnet var oppstandelsen og Guds kraft til sitt folk.

Mot slutten av sitt budskap, skiftet han helt retning. Hans fokus gikk bort fra Påsken og oppstandelsen, og han begynte å fortelle oss, at han hadde hatt et eiendommelig møte med Gud, og mottatt en spesiell salvelse. Vi ble nå kraftig oppfordret til å få del i denne spesielle salvelsen og komme fram til forbønn ved plattformen. Sammen med 100-120 mennesker gikk også jeg fram, da jeg ønsket å få del i denne erfaringen.

Da jeg nærmet meg plattformen og talerstolen og var ca. 10- 12 m. fra den, merket jeg at to hender grep meg om skuldrene og presset meg bakover. Forbauset snudde jeg meg, da jeg trodde det var noen bak meg som prøvde å velte meg over på ryggen. Men det var ingen der. Jeg fortsatte mot plattformen med ennå et par skritt. Igjen skjedde det samme og jeg var like ved å falle bakover. Helt spontant sa jeg høyt; «Hvor står dette skrevet?» Øyeblikkelig forlot denne merkelige og usynlige kraften meg og jeg rettet meg opp og så meg omkring. Til min forbauselse oppdaget jeg at jeg var den eneste som sto oppreist på mine føtter ved plattformen. Alle de andre lå på ryggen. Der sto jeg ett par minutter inntil jeg følte meg flau og utpekt, så jeg gikk å satte meg.

Umiddelbart etter møtet oppsøkte jeg min forstander og spurte om jeg kunne få en samtale med han. Jeg fortalte om mine opplevelser på møtet og spurte om han kunne gi meg et lys fra skriften om det som skjedde. Da var det han siterte Johannes-evangeliet 18.6. Jeg må tilstå, at jeg ble helt overveldet av hans svar, da det jo syntes å være helt utenfor mitt spørsmål. Jeg ble først forvirret, dernest vred, og utbrøt: «Det var da ingen av oss som kom fram for å korsfeste Kristus!!!»

(Samtalen endte med at Scheiby ble avsatt som formann i ungdomslaget og som korleder. Han ble også bedt om å ikke mer å delta på møter og i nattverden. Dommen og straffen ble utmålt på stedet, uten samtale med menighetens eldsteråd.)

Knut Scheiby forteller også i samme skriv om en opplevelse i en hindubegravelse hvor han var til stede i forbindelse ned sitt arbeid i Østen. Under seremonien ser han plutselig at en yngre mann får svømmende øyne, pupillene forsvinner nesten helt, deretter synker han sammen og faller om på ryggen. En etter én begynner så de pårørende å synke om på jorden, bakover!

Senere reiste de seg opp og gikk hjem.

Denne opplevelsen ga han et sjokk, siden han helt klart så likheten med det han hadde vært vitne til i sin egen menighet.

Med sitt vitnesbyrd, ønsker han, som mange andre alt har gjort før han, å advare mot denne okkulte infiltrasjonen i kristen forkynnelse. Han er overbevist om at det er de onde englene (onde ånder) som får mennesker til å falle bakover på visse «religiøse» møter. Kristne som bare ber om overnaturlig «kraft,» og regner med at dette er bevis på Guds nærvær, glemmer at djevelen er i besittelse av enorm kraft. Guds Ånd leder til bibelens sannheter og gir oss kraft til å forstå og lyde.

ÅNDENS MANIFESTASJONER.

«Vi lever i en tid da mange ønsker kraft og bevis på at de har med Gud og Ånden å gjøre. Vi hører stadig uttrykket lengt etter Gud, hunger og tørst etter Gud. Å få en opplevelse av Gud.» Men «ikke alt som kalles en opplevelse av Gud behøver å være en rett og sann bibelsk, kristen opplevelse. David Pawson i sin bok om «Ånden og Manifestasjoner,» advarer sterkt og modig mot ideen at en person som har «mottatt kraften,» ber for andre kristne. Dette er en katolsk tilnærming hvor én persons «kraft og evne» overfører noe fra Gud til andre. «Det var jo dette reformasjonen tok klart avstand fra,» skriver han. Det må ikke aksepteres at mennesker blir mellommenn mellom Gud og andre. «Det er ikke noe opphøyet presteskap som er for midlere av Guds nåde og velsignelser. Alle troende har direkte adgang til Gud ved Kristus.» Pawson tar også opp ulike ytre reaksjoner fra møtemiljøer, som falling, latter, hopping, skjelving, gråt, brøling etc, og sier at «ikke noe av dette kan i seg selv sies å være en Åndens manifestasjon. Bibelen vektlegger tvert imot det å være sindig og bevisst både hva en sier og gjør. Boka avslutter med anmodningen at vi må prøve alt i lys av Guds Ord.

En omvendt muslim, Nader Mikhaiel, har skrevet boken; «Slaying in the Spirit, The Telling Wonder. (Slått av Ånden, underet som forteller) Her advarer han mot emosjonelle transeopplevelser som er felles for mange religioner og primitive tilbedelsesformer og som ofte fører til okkulte erfaringer. Han advarer mot opplevelser som ligner på hypnose og gir fysiske og psykologiske manifestasjoner som er lik besettelser. Han skriver at det neppe er Guds Ånd som får mennesker til å fare «avsted uten sans og samling.»

«Dagen,» 9.des.1995.