Mens stadig flere forskere i dag forlater utvilklingslæren på grunn av nyere funn, er Skandinavia et u-land i så måte. Fra småbarns alderen (TV) og i skole og Media blir det hamret inn i oss at utvildingslæren så sikker som at vi fødes og dør. Hvordan kan vi som kristne møte denne flommen av informasjon og kunnskap?

Hvordan kan vi hevde med større sikkerhet overfor en tvilende verden at Bibelens første ord; «I begynnelsen skapte Gud» er like sann som resten av Hans Ord? Vi vil gjerne formidle informasjon om nyere forskning gjennom våre spalter. Dette er ofte og «tungt» stoff, men det er viktig å gjøre det tilgjengelig for alle i en språkdrakt som kan forstås. Det er svært sjelden vi gjøres oppmerksom på hva vitenskapen egentlig vet, hva de tror og hva de bare gjetter.
 

DET KAMBRISKE MYSTERIUM

I Aftenposten 6. januar i år, blir det ærlig fortalt oss, at selv med ny viten om den kambriske eksplosjon, kan ekspertene ikke forklare hvorfor det hele skjedde så fort. Deres teorier er på tynn is, og scenariene er basert mer på intuisjon enn på harde fakta. Hvor kom denne voldsomme dyrerikdom fra? Kambrium-perioden kjennetegnes av en plutselig tilsynekomst av et forbløffende spekter av flercellede dyr. «Hvorfor utviklet dette seg så raskt»? spør Aftenposten og sier videre; «Man tar neppe for hardt i ved å antyde at intet spørsmål de senere år har opptatt evolusjonsekspertene mer. Ingen gåte har medført flere teorier eller omfattende ekspedisjoner.» Plutselig var de tilstede, med tenner og klør og fangarmer og kjever. «Og dermed fremstår de for øvrig utmerkede teoriene til Darwin og hans etterkommere som en smule mangelfulle» sier Aftenposten, som her siterer en lengre artikkel i Time Magazine. Det finnes ingen bevis.

Den langsiktige utviklingen har man ikke belegg for å hevde.

I samme geologiske øyeblikk dukket all nyskapningen opp over hele verden.

En evolusjonist ved navn Simpson uttaler at hvert dyr ser ut til å være spesialisert fra begynnelsen av og at det ikke er grunnlag for å si at vi har hatt generelle arter som har utviklet seg til spesielle arter.

Fossiler er dekt av fjell-laget de ligger i, derfor er de så godt bevart. Det er et helt klart bevis på at de er blitt hurtig begravd, ellers ville vi ikke se så klare detaljer av fisken eller dyret. Noen ganger finner forskerne fisk som ennå har maten de har slukt i munnen. Andre steder finner de hodeløse fisker. Fisken, sier zoolog Dr. Walter Veith vil alltid først miste hodet dersom den utsettes for rask ødeleggelse, deretter mister den skjellene. Noen steder er skjellene blitt fossiler ved siden av fisken. Alt er begravd hurtig, i et øyeblikk.

Det er et faktum at fossilene viser at dyrene før vanligvis var større enn de er i dag. Dette tyder på et bedre klima. Dette er ikke i samsvar med evolusjonsteorien, som mener at alt utvikler seg til å bli større og bedre.

Fra kambriunilagene har man også funnet små dyr, som kun lever i skogen. Men i denne tid en sier forskerne at skogen enda ikke var «oppfunnet».

Fossiler kan ikke dateres, de plasseres i en tidsperiode etter hvilket berglag de ligger i. Men berglagene dateres igjen etter hvilke fossiler man finner. Forstå det den som kan. Problemer oppstår når fossilene opptrer i ulike berglag. Slikt finner man over hele jorden. Noen ganger finner man en haug med fossiler på samme sted, men ingenting andre steder i nærheten. Dinosaurusene ble også plutselig begravd og ble fossiler. Et sted hvor det er funnet en haug av dem viser utgravningene at alle løp i samme retning da de ble begravd!

HVORDAN BLE LAGENE DANNET?

Forskere forklarer de sedimentære lagene som en naturlig konsekvens av vannflommens herjinger over jorden for ca. 5400 år siden.

Mens vitenskapsmenn tror at lagene kommer fra millioner av års dannelse, kan de ikke forklare hvorfor lagene ikke ligger i samme rekkefølge overalt. Hvorfor kan vi på steder i nærheten av hverandre finne at «millioner» av år er borte og to at berganer ligger oppå hverandre der det skulle vært en stor tidsperiode mellom dem? Den eneste forklaring som oppgis er at disse millioner av år er erodert bort. Men erosjon skaper aldri flate, markerte kanter mot hver andre uten en eneste rest av den opprinnelige bergarten som skulle ha ligget der. Ikke et milligram ligger igjen. Millioner av år er bare søkk borte og det er ikke tegn til erosjon. Alt ligger pent oppå hverandre.

Dr. Veith viser på filmen «fantastiske oppdagelser» hvordan f.eks Grand Canyon, som er et sted likt det beskrevet ovenfor, er blitt dannet av vannflommen. Eksemplet lar seg illustrere ved et forsøk, som er filmet. Når en flom rusker med seg jord og dette legger seg på plass nede i vann, og en ny grus og jordmengde kommer farende og legger seg osv. dannes nettopp ulike berglag.
 

At alle disse berg lag har vært myke samtidig, (og ikke slik millioner av år teorien hevder hvor det ene berglaget først stivnet i god tid før det neste), vises ved flere ulike funn. Bl.a. ser vi stokker av fossilt tre tredd gjennom flere berglag, og noen berglag har svære tupper inn i hverandre, hvilket viser at de har vært myke samtidig. Hvis derimot berglaget før var stivnet før det neste kom ville vi ikke fine fragmenter fra berglaget under i det neste berglag og omvendt. I vannflom-forsøket var det nettopp det som skjedde.

Trestammer som ligger på tvers av flere fjell-lag. (Frankrike)

I neste nummer vil vi ta opp: Karbon-14 dateringen, Dinosaurer, og tilstanden på jorden før vannflommen.