Rapport fra tur til Israel og Egypt
”Discovery” gruppa landet denne gangen i Kairo, og begynte ekspedisjonen
med en båttur på Nilen, hvor middag var inkludert. Neste dag
startet vi ekstra tidlig, og nådde å besøke Sakkara,
Cairo museum, pyramidene og basarene. I Sakkara så vi bl.a. 11 av
kornkamrene Josef lot bygge for å samle korn i løpet av de
7 gode årene. ”Shopping sentret,” hvor mennesker fra ulike land oppsøkte
den boden hvor noen snakket deres språk, bestilte og betalte kornet,
for så å hente det ved leveringskammeret, er imponerende. Alle
kamrene står i forbindelse med hverandre gjennom et kanalsystem,
slik at kornet kunne tømmes i de øverste og hentes i det
nederste. I Egyptisk litteratur kalles Josef ”Im Hotep,” og alle
Bibelens beskrivelser av Josef, passer på den verdslige historiens
omtale av ham. Bl.a. at han var nest etter Farao under årene med
god vekst og hungersnød, at han tilba bare èn gud, at han
var en dyktig arkitekt og at han var hovedpersonen bak flere store byggverk.
Vi studerte sammen Josefs karakter, og kunne dra lærdom av det Bibelen
forteller oss om Guds kraft til å utvikle solide kristne, som gjenspeiler
Guds lov og vilje, selv om omstendighetene er lite gunstige.
I Kairo museet ”jaktet” vi på Moses, hvis eksistens nok er benektet av mange ”seriøse” arkeologer. Men sporene etter denne troskjempen er mange i museet, vel og merke for dem som kjenner sin Bibel. Forsøkene på å fjerne Moses fra Egypts historie er nøye planlagt, men bedraget er lett å oppdage. Dagen etter krysset vi Sinai halvøya, og fulgte det vi tror var Israels barns vandring til Nuweiba stranden ved Rødehavet, hvor en rekke funn indikerer at de krysset over til Midian, i nåværende Saudi-Arabia. På veien over repeterte vi mange viktige lærdommer fra Israels barns vandring med Gud. Vi fikk også god tid til bading og snorkling når vi kom fram. Flere vognhjul fra Faraos hær ble forresten funnet og filmet av en internasjonal forskergruppe, som arbeidet ved overgangsstedet en hel uke etter vår tur. De hadde med seg avansert teknisk utstyr, inklusivt undervanns metall detektorer, og vi gleder oss til at bildene blir offentliggjort. Et kjent amerikansk filmteam var med og foreviget funnene. De fikk myndighetenes tillatelse til å undersøke hele det aktuelle området, nesten over til Saudi-Arabia, med ekko-lodd, slik at et fantastisk bilde av veien under havet ble synlig. Stup-bratte juv og koraller ville ha gjort det umulig å krysse noe annet sted. Nøyaktig der de krysset over, er bunnen flat som en motorvei. Det er mennesker som aksepterer at det er en Gud, ene og alene på grunn av dette funnet. Vi overnattet i badebyen Eilat, og hadde dagen etter lunsj og grillet soya-pølser ved Zin-fjellet (Hor-fjellet) langt ute i ødemarken. De sprekeste klarte å bestige fjellet hvor Aron ble begravd. Det var litt av en bragd, siden det er både høyt og bratt og temperaturen må ha vært over 40 grader. Dette området ligger nær der mange mener Kadesj er, og vi kunne minnes det som skjedde der, da speiderne ble sendt ut for å undersøke det lovede landet. Vi ble enige om at vi ikke ønsket å gjenta Israels tragiske erfaring, da de nektet å tro at Gud kunne gi dem seier. Vi besøkte Sodoma og Gomorra, hvor deltakerne plukket poser med svovelkuler, men vi fikk også med oss et bad i Dødehavet. Dette var under jødenes påske, slik at det var usedvanlig mye å oppleve da vi kom til Jerusalem. Vi overnattet også oppe ved Genesaret sjøen, og kunne der besøke en rekke steder kjent fra bibelen. Guds ord blir levende og betydningsfullt når vi kan være på stedene hvor de kjente hendelsene fra evangeliet skjedde. De som kanskje ikke har godt kjennskap til Skriften, blir fascinerte av Guds bok, og får lyst til å studere den etter en slik tur. Veien tilbake til Jerusalem gikk gjennom Tiberias, Kana, Nasaret, Afula, Jisrael (Harmageddon), Dotan (hvor Josef ble kastet i brønnen), Samaria (Sebaste) og Sikem. Vi besøkte kjente steder i disse områdene og leste sammen alt det spennende som hadde skjedd der i bibelsk tid. I Jerusalem så vi mange historiske steder. Vi delte oss også
opp i mindre grupper, slik at alle kunne besøke det de var mest
interessert i. De tradisjonelle katolske ”hellige stedene” var det imidlertid
få som var opptatt av. Som vi pleier å gjøre på
disse turene, tilbrakte vi tid i gravhagen, hvor vi også hadde nattverd
sammen. Vi var også nede i Sidkia hulen og utforsket tunnel-systemene
under byen. Noen av stedene vi oppsøkte hadde selvfølgelig
å gjøre med de arkeologiske funnene knyttet til Ron Wyatt.
De viktige sannhetene for det siste tid blir et naturlig samtale fokus
når vi reiser sammen i Israel og ofte ser vi, også denne gangen,
at deltakere ønsker å inngå en pakt med Gud og slutte
seg til hans familie.
|
|
|
Mens Vi Venter - Nr. 28 (8. årgang 2/2000) |
|