Johannes Åpenbaring, kapittel 13, inneholder noe av det mest
spennende og revolusjonerende i Guds Ord. Frelsesplanen, som inkluderer
Guds ufattelige kjærlighet, Jesu død, oppstandelse og gjenkomst
samt det evige liv, er selvfølgelig hjørnesteinen i forsoningen.
Men omtalte kapittel i Bibelens siste bok, gir oss en rekke detaljer om
hvordan den store striden mellom Kristus og Satan vil utarte seg nå
i den siste tid.
Hav er et symbol for folkehav i bibelsk betydning
|
I dette nummeret av Mens Vi Venter, inkluderer vi hele 10 artikler som
alle har Johannes Åpenbaring, kapittel 13, som kilde. Artikkelserien
begynner med det du nå leser, og vi anbefaler at innleggene studeres
i den rekkefølgen de står i nyhetsbrevet, siden informasjon
i de fortløpende artiklene bygger på det som er skrevet før.
Åpenbaringsbokens ulike symboler har vi omtalt i flere tidligere
utgaver av bladet, men de vil bli belyst igjen etter hvert som de er nevnt
i teksten. Det kan være at mange av våre lesere ikke har en
bibel tilgjeng–elig når disse artiklene leses, derfor velger vi å
gjengi hele kapitlet som en del av studiet, men versene blir sitert etter
hvert som de blir omtalt.
I denne innledende artikkelen ser vi på de 2 første versene
i Åp. kap. 13.
Åp. 13:1-2.
Vers 1. Så stod jeg på stranden ved havet. Og jeg så
et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på
hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig
navn.
Vers 2. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var
som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en
løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt
Havet.
Det er stor enighet om at havet her er et symbol på folkehavet,
som igjen betyr et sted med mange mennesker eller et tett befolket område
av jorden. I Åp. 17:1 er uttrykket mange vann benyttet for å
formidle den samme ideen. Selv om Bibelens symbolspråk kan virke
fremmed på mennesker i vår tid, kan vi likevel se at symbolene
er logiske og gir sammenhengende og fornuftige assosiasjoner. I Dan. 2:2
er det store havet en annen måte å uttrykke folkehavet på.
Et dyr.
At et dyr er symbol på et rike eller en nasjon, er enhver bibelstudent
opp–merksom på. Profetiene i Daniels bok i det gamle testamentet,
nevner fire ulike dyr som i tur og orden kommer opp av havet, Dan. 7:1-8.
Da Daniel selv ønsket å vite mer om det fjerde av dyrene,
sier engelen til ham; Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på
jorden,… Dan. 7:23. Svaret gjør det klart at de andre tre dyrene
også representerer riker eller nasjoner. Et annet sted i Daniels
profetier, sier engelen; Disse store dyrene som det er fire av, er fire
konger som oppstår, Dan. 7:17. Vi kan med trygghet tolke dyr til
å være riker, kongeriker, land eller nasjoner. Riket som Johannes
fikk se, og som dukket opp på et tett befolket område av kloden,
var satt sammen av elementer fra alle de fire dyrene som ble vist profeten
Daniel. Denne observasjonen er ikke uves–entlig, siden vi snart skal se
at denne profetien på en måte er en parallell til Daniels profeti,
samtidig som den fører oss videre i den historiske utvik–lingen,
slik at mange nye detaljer blir åpenbart. Vi får inntrykk av
at det betyr mye for Herren at hans folk skal forstå det han gjør
kjent gjennom sine profeter.
De fire dyrene Daniel fikk se, og som illustrerer
fire etterfølgende verdensriker som begynner med Babylon, var henholdsvis
en løve, bjørn, leopard og til slutt noe Daniel selv kaller
et ”fryktinngytende, sterkt og forferdelig dyr. Ut fra det siste grusomme
dyret, vokste det etterpå fram en religiøs makt som blant
annet; (1) Forfulgte Guds folk, Dan. 7:21. (2) Planla å endre Guds
hellige tid og lov, vers 25. (3) Og fikk en storhetstid på 1260 år,
vers 25. Når Johannes i Åp. kap. 13 får se dyret som
kommer opp av folkehavet, er det ingen tvil om denne profetien beskriver
det samme riket som er omtalt hos Daniel, og at beretningen fortsetter
der Daniels profeti slutter. Dette kan vi påstå med sikkerhet,
på grunn av at dette dyret (riket) blir identifisert på samme
måte som i Daniels profetier, nettopp ved at; (1) Det forfølger
Guds folk, vers 7. (2) Det får en storhetstid på 1260 år,
vers 25. (3) Og ved at det setter seg fore å forandre Guds hellige
tid og lov, vers 16.
Profeten Daniel fikk altså se fire forskjellige dyr (riker), og
rekkefølgen var løve, bjørn, leopard og et ubestemmelig
dyr. Johannes ser bare ett dyr, men det er satt sammen av alle de fire
dyrene som ble vist Daniel. Men rekkefølgen er motsatt, nemlig leopard,
bjørn og løve. Daniels fjerde dyr er ikke nevnt hos Johannes,
for dyret som kommer opp fra folkehavet er nettopp dette fjerde dyret,
satt sammen av karaktertrekk fra de andre tre hedenske verdensrikene. Vi
siterer en nyttig kommentar fra Studiebibelen, bind 8 side 315, som på
en grei måte omtaler nettopp denne observasjonen.
Eiendommelig nok oppregnes disse karakteristikker av de respektive dyr
i omvendt rekkefølge i forhold til Daniel. Det er som om profeten
og apostelen hver for seg ser dyrene fra motsatt side, noe som jo også
er tilfelle. Daniel levde i de første dyrs tid, under det babylonske
og Medo-persiske rike, og så mot fram–tiden. Johan–nes levde i det
fjerde dyrs tid, under romerriket, og så i dette tilfelle tilbake
på fortiden.
At det fjerde riket, romerriket, ble til på et folkerikt område,
er for alle å kjenne til. På mange måter var området
rundt middelhavet verdens midtpunkt på den tiden.
Hoder, horn og kroner.
Både i Daniels bok og i Åpenbaringsboken får vi vite
at romerdyret hadde 10 horn. Johannes nevner også at det hadde 7
hoder. Bibelen har mye å si om symbolene horn, hoder og kroner, men
siden det viktige i dette studiet er å få stadfestet at vi
har å gjøre med romerriket, velger vi ikke å gå
dypere inn i disse detaljene akkurat her. Vi kan imidlertid nevne at kronene
som det er henvist til i vers 1, dekkes er det greske ordet diadêmata,
som vanligvis henviser til kongelige kroner. Siden kronene befinner seg
på hornene, har vi å gjøre med politiske makter. I andre
profetier i Bibelen er hoder ofte en illustrasjon på konger (regenter)
over riker. |
Dyr 1: Babylon
Dyr 2: Medo-Persia
Dyr 3: Grekenland
Dyr 4: Det hedenske Rom
"Dyret fra havet"
|
Bespottelig navn.
Grunnteksten gir ikke noe klart svar på om det er snakk om navn
i entall eller flertall. Begge tolkninger er mulige. Det greske ordet oversatt
bespottelig(e) er blasphêmia, som i medmenneskelige relasjoner betyr
sladder eller ondsinnet baktalelse. Når dette uttrykket er knyttet
til menneskets respons til Gud, indikeres blasfemi. Når de blasfemiske
navnene sies å være på hodene, kan vi anta at det er
snakk om gudsbespottelige eller blasfemiske titler. Noe som igjen åpner
for et krav om tilbedelse eller likhet med Gud.
Bespottelsen er å ta til seg rettigheter som bare tilhører
Gud.
Dragen.
Siste del av vers 2 sa; Dragen gav ham sin kraft, sin trone og sin
makt. Det er ikke nødvendig å tolke uttrykket dragen med
egne og tilfeldige assosiasjoner som utgangspunkt. Hvis vi slår opp
i Åp. 12:7-9, kan vi lese hva dragen symboliserer. Vi siterer:
Vers 7. Og det brøt ut krig i himmelen. Mikael og englene
hans kjempet mot dragen, og dragen og englene hans kjempet.
Vers 8. Men de fikk ikke overmakt. Det ble heller ikke funnet
plass for dem i himmelen lenger.
Vers 9. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen,
han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden.
Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham.
Guds sanne menighet som forkynte det de var blitt overlevert
fra apostlene, måtte gjemme seg på bortgjemte og øde
steder. I Europa er valdenserne i de franske og italienske alpene, særlig
godt kjent. De forkynte Guds ord som sine forgjengere og skrev av og spredte
Bibelen på den tiden da Guds ord var forbudt å lese for vanlige
mennesker.
|
Senere i dette kapitlet, (altså kap. 12), kan vi lese at dragen
(djevelen), etter at Jesus var tatt opp til himmelen, forfulgte Guds sanne
menighet, vers 13, men at Herren beskyttet og skjulte sitt folk i 1260
år, vers 14. Merk deg at dette er den samme tidsperioden som alt
er nevnt både hos Daniel og i Åp. kap. 13, nemlig storhetstiden
for makten som skulle vokse ut av det hedenske romerriket. Dette forteller
oss ganske enkelt at folket som bevarte Guds sannhet og viste ham lojalitet
og lydighet, ble skjult av Gud i løpet av denne tidsperioden. Det
var med andre ord ikke datidens synlige kirke som bevarte Guds budskap,
men de kristne som ble forfulgt og beskyttet av Gud, men søkt utryddet
av den synlige kirken, som hadde dratt inn i den kristne troen en rekke
hedenske dogmer og tradisjoner.
Solgudens tegn var alltid i oldtidens soldyrkelse en sol med
stråler som skinner utover. Her bærer en katolsk prest “Jesus”
som er forvandlet til den runde solkaken inni solsymbolet. Dette er en
absolutt hedensk prosesjon og et rituale fra soldyrkelsen.
|
I neste artikkel; Hedenskap i kristen kappe,
belyser vi den viktige informasjonen Gud gir oss i versene 3 -7 i Åp.
kap. 13.
|