Hvor ble det av høstfolkene? 

Hvor ble det av høstfolkene?  Jesus forutså og beklaget det. Dagens kristenhet oppfyller det. Guds Sønn sa: “Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeiderne ut til sin høst”, Matt. 9:35-38. På Jesu tid. Vi fortelles at Jesus “dro omkring i alle byene og landsbyene... og forkynte evangeliet om riket... Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeiderne ut til sin høst”, Matt. 9:35-38. Vi har grunn til å tro at Guds Sønn ville sagt nøyaktig det samme om han i dag skulle reist rundt i byer og tettsteder i vårt “kristne” land. Hvorfor var synagogens medlemmer herjet og forkomne som får uten hyrde? Var det fordi det ikke fantes nok hyrder? Nei, det var fordi hyrdene hadde sluttet å lyde Herrens vilje, forkynne hans sannheter og de advarte ikke menighetens medlemmer mot den falske ideologien som sirkulerte blant folkeslagene rundt dem. I sin tid kalte Jesus noen av de åndelige lederne for djevelens barn, opptatt med å gjøre den Ondes gjerninger. De så på seg selv som Guds barn. Selv tilhørte ikke Jesus den autoriserte og godkjente prestestanden, enda han både var og er Bibelens eneste store og opprinnelige øversteprest. Han hadde heller ikke gått gradene i deres rabbinerskoler. Det samme må sies om hans disipler, som med få unntak var vanlige arbeidere. De ble derfor alle uglesett og søkt motarbeidet av dem som mente seg å representere Guds system. Aktive og kunnskapsrike legfolk ble ofte av prestestanden definert som åndshierarkies fiender, som ble søkt nedkjempet, baktalt og løyet på. I evangeliene får vi vite at selv de som hadde den absolutt høyeste åndelige myndighet, nemlig øversteprestene, planla og arrangerte “falske vitnesbyrd”, Matt. 26:59.60. Å gi mennesker åndelig autoritet uten at de er født på ny, slik at karakteren blir forvandlet ved Jesu iboen, er livsfarlig for Guds sak. Pastormonopol De første kristne var alle evangelister. Det var ikke status, posisjon, rang og autoritet som avgjorde brukbarhet. Vitnekompetansen lå i: (1) Kunnskap om det Gud hadde åpenbart i Skriftene. (2) Et nært forhold til den oppstandne Jesus, og (3) Den Hellige Ånds utrustning. Alle kunne møte disse kriteriene og Guds plan var da også at alle troende skulle ha denne kompetansen. Men djevelen er smart. Det som fungerte bra for hans hensikt på Jesu tid, er verd å kopiere senere. Gradvis ble ideen med det gamle testamentets aktive prestetjeneste og prester som sto mellom folket og Herren gjeninnført, og leg kontra lærd nyanseringen ble ansett å være en guddommelig modell også for menighetens struktur og funksjon i nytestamentlig tid. Evangeliets modell med alle troendes presteskap ble avvist. Medlemmene i den halvgnostiske Nikolaitt-sekten var for eksempel sterke talspersoner for myten om at prestene sto nærmere Gud enn medlemmene. I Joh, Åpenbaring 2:6 får vi vite hva Jesus selv mener om denne teologien. Det står at han hater nikolaittenes lære. Det kan vi godt forstå. "Å GI MENNESKER ÅNDELIG AUTORITET UTEN AT DE ER FØDT PÅ NY, SLIK AT KARAKTEREN BLIR FORVANDLET VED GUDS IBOEN, ER LIVSFARLIG FOR GUDS SAK." I 1. Peter 2:5 forteller denne apostelen: “Bli også selv oppbygd... til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer (åndelige frukter)... Er det til den offisielle prestestanden han henvender seg? Nei, han skriver til vanlige medlemmer i menigheten. I vers 9 fortsetter Peter: “Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys”. Hva ber han dette medlemspresteskapet gjøre? De blir minnet om alle troendes mandat og oppgave, nemlig å forkynne Guds storhet. I Johannes Åpenbaring 1:6 fortelles vi at Jesus, han som “løste oss fra våre synder med sitt blod”... gjorde oss... til prester for Gud”. Det samme budskapet er gjentatt i Åp. 5:10. Etter hvert som den romersk-katolske kirke tok over rollen til den romerske keiseren og innlemmet mye hedenskap i kristentroen, ble skillet mellom medlemmer og presteskapet større og tydeligere. At de fleste protestantiske kirkesamfunn har adoptert denne ideen, skulle være unødvendig å dokumentere. Det underlige er imidlertid at tesen om “det allmenne presteskapet” er en teoretisk bekjennelse også innenfor protestantismen, men i praksis fungerer skillet ofte like godt som i pavekirken. Djevelen narret utrolig mange kristne til å tro at arbeidet med å spre evangeliet om frelse fra synd, tilhører profesjonelle prester eller pastorer. Resultatet er ofte at menigheter med så mange som 50 til 100 medlemmer, tror at evangelisering utføres ved at pastoren står på en talerstol og taler og medlemmene sitter på sine mer eller mindre faste plasser og hører på. Skulle det så komme noen “fremmede” til et møte, er det pastorens jobb å ta kontakt og gi bibelstudier om det er ønsket. Passive medlemmer I noen menigheter ser det ut til at mange medlemmer opplever kirken sin som en klubb eller losje som er ment å holde på med svært forutsigbare seremonier. Rekkefølge, gjentakelser, repetisjon og repriser gir fort stabilitet og kontinuitet, men innholdet og menighetens egentlige hensikt synes ofte å ha gått i glemmeboken. Nye mennesker som plutselig og uventet tillater seg å komme på møter, forårsaker en lett forvirring, for da blir det vanskelig å praktisere “kanans språk” og samtidig kverulere og krangle om interne temaer. Besøkende blir ikke tilsnakket, for det er mye tryggere å snakke med dem man kjenner fra før. Ukjente blir også sjelden bedt med hjem etter samlinger i kirken, for det ser ut som om gjestfrihet må planlegges og avtales på forhånd. Ditt valg. All erfaring tilsier at mange mennesker lengter etter informasjon og lys fra Bibelen, etter kunnskap som kan ta dem videre i den kristne vekst. Forkynnelsen på de fleste religiøse møter, forholders seg til kristendommens ABC, og inneholder stort sett kun det omtrent alle vet. Paulus kaller det “melk, ikke fast føde”, Heb. 5:12-14. Bibelen inneholder mye utrolig viktig kunnskap svært få kjenner til. Kan Gud også gi deg “inderlig medynk med alle dem som er herjet og forkomne, som får uten hyrde?” Ja,”Høsten er stor, men arbeiderne få”. Vil du - av Guds Ånd -la deg “drive ut til Herrens høst?” Hvis du har tatt imot Jesus som din frelser fra synd, da er du prest for Gud, og både din oppgave og ditt mandat er klart definert i Guds Ord. Ingen, absolutt ingen, mennesker eller systemer kan stanse deg med forbud, restriksjoner, trusler, baktalelse og falske vitnesbyrd, hvis Gud er med deg. Tilbake:   Mens Vi Venter - Nr. 51 (16. årgang) 1 /2008 Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no