En historie fra Alaska 

Denne historien fant sted i Alaska på en gruppe øyer langs  kysten av Britisk Columbia. Det er spesielt to grupper av urbefolkning som bodde der for ca 120 år siden, og det finnes fortsatt avgrensede steder for disse alaskainnbyggerene på disse øyene. Dere kjenner kanskje til Eskimo-indianere. 600 eng.miles nord for  Seattle, Washington, og 300 til 500 eng.miles syd for Juneau, Alaskas hovestad.— de ble kalt Chilkat Indianere og Metlakahtla Indianere.    Metlakahtla Indianerne bodde i de sydlige delene av disse øyene, og misjonærer kom for å dele Jesus med indianerne på slutten av 1800-tallet. Urbefolkningen lærte om Guds kjærlighet og de endret sine liv. De bygget nye hus å bo i, som var sunnere og varmere, og de rengjorde gatene i den lille landsbyen sin, men de hadde ikke noen bibel på sitt språk.   De måtte derfor huske alt det missionæren hadde sagt når han fortalte dem om Jesus og om vår himmelske Far, og det de kunne huske delte de med andre alaska-indianere opp og ned langs nord-vest kysten. Mennene i Metlakahtlastammen var fiskere og fangstmenn, og i båtene sine dro til andre stammer for å handle og selge skinn og fisk. Og når de handlet, delte de på sin enkle, billedlige språk hvordan Jesus hadde endret deres liv. Til slutt, var det noen av disse fangstmennene som kom så langt som til toppen av disse øyene i nord, der Chilkat Indianerne bodde og de delte sannheten om Gud med dem også.     Metlakahtla Indianerne kom etterhvert tilbake til sin landsby på Annetteøya,men da høvdingen for Chilkat Indianerne hadde hørt hva fangstmennene og kjøpmennen hadde fortalt om Jesus, bestemte han seg for å komme ned til Annette øya selv og treffe misjonærene. Han ville finne ut om det som ble fortalt var sant. Han kledde på seg sine fineste klær, tok festhodeplagget på, med stammesymbolet. Han tok også på  de fargerike leggvarmerne, høvdingforkledet, og sine spesielle skinnstøvler.  Til slutt tok han rundt seg et flott vevd teppe.  Han så veldig staselig ut, og han brakte med seg andre menn i flotte klær. De satt oppreist i sine kanoer og padlet nedover til Annette Island. Metlakahtla indianerne kunne se at de kom på lang veis avstand og løp for å finne misjonæren, Pastor Duncan, som drev å spikret på en bygning. Mennene på Annette Island ba ham instendig om å skifte sine arbeidsklær og ta på seg sin fineste dress, for Chilkat høvdingen var på vei. Etter hvert som Chilkat kanoene  ankom land ved kysten av Annette øya, dro Metlakahtla indianerne ut for å ønske dem velkommen. Høvdingen sa: Vi er kommet for å lære om Jesus fra misjonæren og lære hva han har lært dere. Vi vil gjerne treffe ham. Pastor Duncan bestemte seg for ikke å skifte klær, fordi han hadde prøvd å lære Metlakahtla indianerne å leve ydmykt, kle seg enkelt og funksjonelt, og å ikke prøve å se ut som om man er noe stort. Så han tenkte: ”jeg vil ikke skifte klær”. I sine arbeidsklær dro han derfor bort for å møte Chilkat indianeren. Høvdingen kom gående i sine flotteste klær og sa med en bydende stemme: Jeg vil treffe misjonæren!”    Metlakahtla indianerne svarte;  “Han er her”, og pekte i retning av Pastor Duncan. Men indianerhøvdingen så rett over ham og sa: Jeg kan ikke se ham,”  fordi pastor Duncan var ikke kledd i fine klær og han var for øvrig en ikke så høy mann heller. Chilkat Indianianerne sa “Hvor er han?  Vi kan ikke se ham.” Pastor Duncan kom opp til dem og sa: “Jeg er misjonæren. Vil du bli med opp til mitt hus?”  De så forskrekket på han men sa ikke stort, bare hilste kort, men de fulgte etter han til hans hus, hvor pastor Duncan ga dem de fineste sitteplassene, slik du ville ha behandlet alle besøkende. Han begynnte å snakke med dem. Disse indianerne på besøk fra Chilkat stammen fra nord trodde først at noen prøvde å lure dem, og at dette ikke kunne være  misjonæren som hadde endret livet til alle i landsbyen.  De så nå på han og nikket med hodet og hørte på han, men plutselig begynnte Høvdingen å snakke! ”Det må være misforståelse her!  Vi ser etter Den store mannen som har endret livene til disse menneskene. Denne ene som når han ser på deg, ser han tvers igjennom deg, han som er en kjempe med stor magi! Det er han vi ønsker å møte, ingen andre.”    Pastor Duncan sa, “Dere forstår ikke. Det som har endret disse menneskenes liv er denne boken som jeg har. Det som står skrevet i denne boken er det som har endret disse menneskene”. Pastor Duncan tok sin bibel og viste den til høvdingen og hans rådgivere, og de sa stille “Er dette boken?”  ”Ja” sa Pastor Duncan.  Da tok de alle sammen en finger og rørte ved bibelen i respect og sa: “Ahm; ahm,” som på deres språk betydde, “Dette er bra, dette er bra”.   Da høvdingen snakket videre med Pastor Duncan, fortalte han at Metlakahtla indianerne var kjent for å dra oppover og nedover denne gruppen med øyer og skape krig og trøbbel, men nå var det ”ørnen ned”, som betydde i deres språk at alt var nå fredfyllt og godt. Chilkat høvdingen ville vite mer om denne forandringen så han kunne dra tilbake til sitt folk og lære dem. Derfor ble Chilkatsene i landsbyen noen dager. I denne tiden tok  Pastor Duncan dem med rundt omkring i landsbyen og viste dem alle endringen, men hele tiden pekte han mot Gud i himmelen som først hadde endret hjertene til alle innbyggerne. Deretter endret folkene hvordan de levde og hvordan de behandlet hverandre.  Etter noen få dager dro høvdingen  til Chilkat Indianerne tilbake til sin egen landsby med nye tanker i sitt sinn.   Dette minner om da dronningen av Saba kom til kong Salomo og ønsket å lære noe om hans Gud, og det minner også om andre besøkende som har kommet til konger. Kong Salomo svarte på alle dronningens tøffe spørsmål, men da den babylonske prinsen kom til Kong Hiskia noe senere i historien, viste Hiskia ham alle sine skatter og alt han eide. Og vi lærer ingenting om at kong Hiskia underviste hjertene og sinnene til disse babylonske besøkende om Gud i himmelen som hadde fått solen til å endre sin kurs. Denne historien minner også om at kristendom som vil vise fram flotte kirker, flott kunst og prektige og dyre drakter ikke representerer bibelens Gud. Det som representerer bibelens Gud er liv som endres!  Og at endringen er merkbar og synlig for omgivelsene.  En ny skapning.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no