BIBELEN SVARER:

Er voksendåp en betingelse for å bli frelst?   Kan troen og dåpen skilles, eller er dåpen i seg selv en troshandling?     Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt. Legg merke til rekkefølgen. Troen kommer først. Troen på alteret….. Jesu offer for menneskehetens frelse, tilgivelsen og nåden og hjelp til å leve et nytt liv med Kristus. Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv  Dåpen er en avleggelse av kjødets urenhet og en god samvittighetspakt med Gud, og er det neste steg inn i Guds helligdom, der hjelpen er tilgjengelig for å nå målet.  I dag finnes det to dåpsformer; barnedåp med sprinkling/helling av vann på  hodet, og de troende, voksen, bevisst dåp ved full neddykking. Men Paulus sier at det finnes bare èn dåp, på samme måte som det finnes bare en Gud og en Herre . Barnedåp var ukjent på bibelsk tid og er et senere menneskepåfunn. Jesus sa: Og forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter. Å følge den lære Jesus og apostlene underviste i er en sikker garanti for å bli frelst. Da Paulus kom til Efesos skjedde det der som alle andre steder: Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn. Mark. 16:16.        Rom. 6:4,5, Mark 7:7-8 Ap.gj. 19;1-5       Bilde av dåpsbasseng, for voksendåp, i ruinene etter en tidlig kirke i Efesos     Hvorfor skulle kanaanittene drepes da israelittene invaderte landet?     Har Bibel-kritikerne rett når de hevder Gud var urettferdig da Han ga dødsdommen over kanaanittene?   Mange forkaster Gud fordi Han ga ordre til utryddelsen av kanaanittene som hadde bosatt seg i Israel, landet som Gud hadde lovet Abrahams etterkommere. Men det var en årsak. Gud ønsker ikke noens død. ”Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø”.   ”Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet. Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd, han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff.” Historie og arkeologi kan i dag bekrefte kananittenes grusomhet. Utgravninger viser at ofringer av barn skjedde i stor skala over hele landet. Krukker med barneskjeletter forteller en forferdelig historie. I historien om Sodoma og Gomorra vet vi at fremmede ble voldtatt så snart de satte foten innenfor byporten. Disse byenes innbyggere var også etterkommere av Kanaan. Ved å vokse opp i et slikt fordervet samfunn ville etter hvert alle være en del av grusomheten, både liten og stor. Vi ser bare i dag hvordan et stadig økende voldsamfunn preger barna slik at volden også øker blant dem. Hvordan ville de da se ut om grusomhet og hevn skulle slå ut for fullt? Det var ikke lenger noen innflytelse til stede i samfunnet for endring. Alle ble gjennomsyret av ondskap og hver neste generasjon måtte bringe videre og øke  grusomhetene. Samfunnet var fortapt. Ikke før syndens mål var fullt, sier Gud, ville han ødelegge amorittene som bodde der (Kanaans sønner). Gud kunne ikke lenger se en framtid for Israel med kanaanittene i landet. En gammel jødisk bok (Jashers bok) forteller at Noa delte opp verden mellom sine sønner. Kams etterkommere fikk Afrika. Men en av Kams sønner, Kanaan, stoppet opp på veien og ble værende i landet som var tildelt Sems etterkommere. Vi vet ikke om dette er tradisjon eller sannhet men Kanaans etterkommerne slo seg tydeligvis ned her og ble værende… inntil syndens mål var fullt.  Esek 33;11, 2 Mos. 34;6-7, 1Mos.15:16   Hvor lenge var israelittene i fangenskap i Egypt?   Hvordan passer profetien gitt Abraham med det som faktisk skjedde?    I 2 Mosebok 12;40-41  leser vi at tiden Israels barn bodde i Egypt var 430 år. De dro ut på nøyaktig samme dag!  Men mange har sett problemene som oppstår når man vet at Josefs brødre, Levi, Juda, Ruben og de andre, kom til Egypt da de var godt voksne og hadde barn. Når Moses blir født er han oldebarn av Levi på farsiden (Levi -  Kehat - Amram – Moses), og  barnebarn av Levi på morsiden!  Jokebed , mor til Moses, var datter av Levi.  Det kan umulig ta 430 år å få et barnebarn!!  Løsningen kommer av hvor man begynner å regne de 430 årene. Da Abraham, Isak og Jakob levde i Negev ørkenen og Hebron områdene var de nomader på fremmed jord. Kanaans sønner eide jordområdene og etter hvert lå hele Kanaans land under Egypt. Vi leser  i Bibelen at Abraham måtte kjøpe et jordstykke av en hetitt da han skulle begrave Sara. Etter at Israels barn kom til Egypt levde de lenge i frihet og kunne reise frem og tilbake til Kanaan. På denne tiden var det mulig for Efraims etterkommere å kjøpe jord i Kanaan og de bygde byer bl.a.i øvre og nedre Bet-Horon,  i dag mellom Jerusalem og TelAviv. Israel lå fortsatt under Egypt. Først etter at Josef døde ble de gjort til slaver. Sannsynligvis sammenfaller dette med at det 18 dynasti kommer til makten og Hyksosfolket i Gosenområdet blir delvis drept, fordrevet og gjort til slaver. Den jødiske historieskriveren Josephus skriver at israelittene var til sammen 230 år i Egypt. Regnes de 430 årene fra året Abraham inngikk en pakt med Gud og ble lovd at hans etterkommere skulle får hele landet Israel, stemmer det perfekt. Slik står det da også i septuangita (den jødiske oversettelsen av GT til gresk). Tiden Israels barn hadde vært i Kanaan og Egypt var firehundre og tretti år. Paulus er også klar over dette kan vi lese i galaterbrevet 3:17; hvor han skriver at løftet (pakten) til Abraham kom 430 år før loven på Sinai.1 Krøn. 6:2.3. 1 Krøn.7:21.24     Hva vil det si å ha Jesu tro?   Å ha Jesu tro er å ha den tro Han hadde. Å tro at Gud finnes, er ikke den tro Bibelen snakker om. Selv demonene tror på det. Jak.2;19. Den bibelske tro ligger nærmere det norske ordet tillit. ”Å tro er full tillit” sier Paulus (Heb.11;1) På hvilken måte hadde Jesus tillit til Gud?  David Gates sier det så fint i DVD serien Extreme Faith (YouTube). “Selv da Jesus hang i all sin smerte og nød på korset, så han i tro forbi korset og la alt trygt i Guds hender”. Han stolte fullstendig på Gud. Han handlet alltid på sin tro. Troens menn gjorde det samme, slik vi leser i Heb 11 kap. De trodde og de var lydige mot Gud. Når vi mangler tro så mangler vi egentlig tillit til det Gud sier. Vi tror ikke helt på det. Det første Satan gjorde før han fristet Eva, var å så tvil om det Gud hadde sagt. ”Har Gud virkelig sagt?” Dernest motsa han Gud og sådde tvil i Eva hjerte. I dag er det mange som lar disse ord ringe i ørene. “Har Gud virkelig sagt”? Å tro er å overgi sine tanker, sine selvkloke meninger, sine holdninger, menneskebud og tradisjoner…. og bare gjøre og følge det Gud, og ingen andre, har sagt.”Hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han er lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.” Matt. 7:26 hva skedde? Huset falt. Og fallet var stort. Jeg taler alt slik min far lærte meg. Sa Jesus Joh 8,31. “Tro på Gud og tro på meg”, Joh 14.1.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no