EVANGELIET OM GUDS RIKE

Da Guds egen Sønn vandret blant mennesker, forkynte han ”evangeliet om riket.” Han hevdet også at det nettopp er evangeliet om dette gudsriket som skal forkynnes over hele jorden.  (Matt. 4:23. Matt. 24:14. Mark. 1:14.) Noen stjeler dessverre ordet evangeliet og gir dette navnet til hva de enn måtte ønske å fokusere på av egne ideer og forkynnelse. Andre legger beslag på ordet riket, og definerer sin egen teologi og organisasjonsstruktur som oppfyllelsen av dette rike. Hvis vi skal finne ut hva ”evangeliet om riket” betyr, må vi la Skriften forklare seg selv. Det holder ikke å kapre ordene uten å ha med hva de inneholder i bibelsk sammenheng. Hvilket evangelium? Da Jesus forkynte på tempelplassen, Luk. 20:1 og da han appellerte til folket om at de måtte omvende seg, Mark. 1:15, var det gudsrikets prinsipper han framholdt. Da han ”gikk opp i fjellet”, Matt. 5:1, for å forkynne, fortalte han ikke om sin forestående død på korset, men han forklarte dem om fruktene og resultatet av denne forsoningen i deres liv. Han underviste dem i hvordan menneskene som skulle bli borgere i Guds riket, måtte tenke, føle, mene, handle og være. Han forklarte dem og oss at dette riket er for mennesker som har latt Guds Ånd forandre seg så dypt og gjennomgripende, at de ikke lenger tilhører denne verden selv om de lever i den. Hans rike er for de ydmyke, rene og rettskafne. De som vil være borgere der må la Gud rense seg fra både syndens skyld og makt. De er fullstendig døde fra seg selv og lever for himmelens sannheter. Som svar på spørsmålet om når Guds rike ville ble opprettet, svarte Jesus at Guds rike ikke er noe vi kan se med øynene, for dette riket er inne i dem som har et rett forhold til sin Gud, Luk. 17:20.21. Ordet som er oversatt enten inne i eller iblant dere i ulike oversettelser, er det greske entòs. Dette ordet finnes bare ett annet sted i Bibelen og det er i Matt. 23:25. Der leser vi: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet”. At innvendig eller inne i er rett oversettelse her, kan ingen argumentere mot. Det er derfor ganske rimelig at Jesus mente at Guds rike kommer til syne inne i de troendes holdninger, mentalitet, tanker, væremåte og karakter, men som selvfølgelig også vil uttrykke seg i liv, vandel, væremåte og prioritering. Åndens frukter kan ikke skjules hvis Ånden er Herre. Det er de som er blitt nye mennesker ved at de er født på ny, som kan bli borgere i Guds rike, Joh. 3:3. Derfor lærer Bibelen at Guds rike ”ikke består i ord, men i kraft”, 1. Kor. 4:20. Den Hellige Ånds kraft er det eneste som kan forvandle mennesker til å bli rene, hellige og rettferdige. De som ikke vil la seg endre av denne kraften, vil måtte leve i og med sine syndige trekk og svakheter. Derfor skriver også Paulus i 1. Kor. 6:9 at; ”den som gjør urett ikke skal arve Guds rike”, og han legger til i neste setning: ”Far ikke vill”! Med andre ord, ikke la noen lure deg til å tro at mennesker som begår urett og ikke er endret av Guds kraft, kan bli borgere i dette riket. Denne forståelsen er ikke i opposisjon til læren om at Guds fysiske rike også begynner når Jesus kommer igjen for å hente rikets innbyggere. Da vil de troende døde og levende tas til himmelen, de ufrelste dør og de døde ufrelste forblir i sine graver, slik at denne kloden blir liggende øde og forlatt i 1000 år, Åp. kap. 20. 1. Tess. 4:14-17. Luk. 17:26-36.  I Luk. 21:31 er tegnene på Jesu komme nevnt som varsel på at Guds rike snart kommer.  Det evige evangelium I Bibelens siste bok, Jesu Kristi åpenbaring, er det evige og tidløse evangeliet om Guds rike definert. Ingen behøver å gjette seg til hva det er. I Åp. 14:1-6, møter vi mennesker som på alvor tok imot dette evangeliet om riket, slik at Guds kraft kunne endre dem til å bli borgere der. De er forandret fra å være syndens slaver til troende som har latt Herren utviklet i seg Guds og Sønnens karakter, Åp. 14:1. De har avvist alle de falske teoriene om Gud og evangeliet som sirkulerer, Åp. 14:4. De er lydige mot alt Jesus lærte, Åp.14:4. De har tatt imot Guds Ånd slik at deres liv er renset fra syndens skyld og makt og de er derfor uten feil og mangler i holdning og karakter, Åp. 14:5. La oss se på de 5 hovedbudskapene i dette evige og kraftfulle evangeliet. Hva du enn hører eller leser som ikke synliggjør dette innholdet, er et falskt eller ufullstendig evangelium. De gode nyhetene i evangeliet er at Gud kan frelse syndige mennesker ved både å tilgi og endre dem så totalt, at de passer inn i Guds rike. Det er av nåde og kjærlighet han gjør begge deler. Det følgende er hva Gud selv definerer som innholdet i det budskapet han selv kaller ”det evige evangelium”, i Åp. 14:6.   Frykt Gud! (Åp. 14:7) Dette er det evige evangeliums første budskap. Ha ærefrykt og respekt for ham som er Den gamle av dager (Dan. 7:9) og den høyeste Gud, Faderen. Dyp aktelse og ærefrykt er umulig uten lydighet. Et barn som er ulydig mot sine foreldre, demonstrerer det motsatte av ærefrylt og respekt. Samtidig er lydighet en uunngåelig konsekvens av å elske, 1. Joh. 5:3. 2:4. 2. Joh. 1:6. En frelse som ikke endrer oss fra innsiden av, er ikke Guds frelse. Sann frelse omdanner oss nettopp til å elske og lyde. Derfor vitner Guds Ord: ”Å frykte Herren er å hate det onde”, Ord. 8:13. ”Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herren”, Ord. 14:2. Det siste verset kaller også ”det å gå krokveier” som det motsatte av å ha gudsfrykt. Frelsen i det evige evangelium forandrer mennesker så totalt, at de elsker Gud like sterkt som de hater synd og ondskap. De forandres til å elske rettskaffenhet og oppriktighet og avsky manipulering, krokveier og usannhet. Baktalelser, falske vitnesbyrd, uærlighet og glatt manipulerende væremåte er bombesikker dokumentasjon på at man ikke har tatt imot det evige evangelium. Å frykte Gud kan derfor defineres som det å bli forvandlet av Guds Ånd til å hate synd, elske rettferdighet og lyde Gud. Gi ham ære! (Åp. 14:7) Dette er det evige evangeliums andre budskap. Paulus definerte sin oppgave som det å føre dem som ikke er jøder til troens lydighet, til ære for Guds navn, Rom.1:5. Å lede andre til lydighet var det sentrale i hans forkynnelse, Rom. 15:18. 16:26. Det er like umulig tro uten å ha troens gjerninger, Jak. 2:14. 22. 24, som det er å ære Gud uten å lyde ham. Å ære Gud med ord i sang og tale uten vilje til å lyde og følge hans vilje og lov, er en vederstyggelighet for Herren. I Mal. 1:6 finner du begge ordene (holdningene) å frykte og ære i samme vers. Her sier Gud at de som ikke er lydige, forakter ham. Han avskyr falske kristne som ærer og priser ham med leppene, når de ikke ønsker å lyde hans bud og vilje, Jes. 29:13. Matt. 15:8. Mark. 7:6. I 1. Sam. 2:29 er ulydighet sidestilt med vanære. Å framvise åndens frukter i holdning og liv, er å ære Gud, Ord. 14:31. Også profeten Daniel, når han konfronterer kong Belsasar, skriver at det å være ulydig mot Herren er det mosatte av å ære Gud, Dan. 5:23. Å tro at vi ærer Gud ved å følge vedtekter og forskrifter ute å være lojale mot Guds prinsipper, er et selvbedrag. Å synge: ”Jeg priser deg, ærer deg og tilber deg” har ingen verdens ting å gjøre med det å prise, ære og tilbe Gud. Det er kun ord som alle kan uttale og betyr ikke noe før vi lar oss forandre og omskape av Guds Ånd til å lyde alle hans bud. Å ære Gud betyr derfor å la sann frelse fra syndens skyld og makt endre oss slik at vi elsker Gud og hans sannheter og lyder Herren uten forbehold.   For timen for hans dom er kommet! (Åp. 14:7) Erklæringen om Guds dom er det evige evangeliums tredje budskap. At Gud skal dømme alle, Jud. 1:15, blir fortrengt av mange troende og er stort sett fraværende i populær forkynnelse. Gud har ”satt en dag til dom”, Jes. 2:12 og Jesus hevder selv; ”Til dom er jeg kommet til denne verden”, Joh. 9:39. ”…Hver gjerning vil Gud føre fram for dommen…. Enten det er godt eller ondt”, Fork. 12:14. Men hvorfor vil han dømme det som er godt? En dom kan erklære skyld og den kan frifinne. Ikke noe er skjult for Gud, derfor er dommen ”over alt som er skjult”, Fork. 12:14. Da vil også de rettferdiges ord, handlinger og liv synliggjøres slik at alle kan bevitne at deres frifinnelse er rettferdig, Sal. 17:2. Når Jesus snart kommer igjen, er den avklarende eller undersøkende dommen over alles liv avsluttet. Da er alles skjebne avgjort. Grunnen til at det evige evangelium må lyde før han kommer, er at det er for sent når han åpenbares i himmelens skyer. Alle må ha fått et tilbud om å ta imot evangeliet om riket, om en frelse så stor og kraftfull at de som tidligere levde i synd, kan ha en endret karakter og et forvandlet liv når han kommer, slik at de passer til å være borgere i Guds rike. Det er når ”kjærligheten er fullkommen” i oss, at vi ”kan ha frimodighet på dommens dag”, 1. Joh. 4:5. Hvorfor? Det samme verset gir oss svaret. ”For slik som han er slik er også vi i denne verden”, vers 5. Ingen ”ugudelige blir stående i dommen”, Sal. 1:5. Hvis du lengter etter himmelen, burde din bønn være: ”Hvor lenge skal det være før du holder dom”?, Åp. 6:10. ”Reis deg Gud! Hold dom!, Sal. 82:8, for ”dine dommer er rettferdige”, Sal. 119:75.   Tilbe ham som skapte alt! (Åp. 14:7) Anmodningen om å tilbe den sanne Gud, identifisert som Skaperen av ”himmelen og jorden, havet og vannkildene”, er det fjerde budskapet i det evige evangelium! Hvordan skal vi tilbe? Å tilbe betyr å underkaste seg, lyde, tjene og følge. I Matt. 7:22.23 omtales kristne som mente de tilba, priste og æret Gud, men de var ikke lydige mot hans hellige bud. Da svarte djevelen på deres bønner og gjorde mirakler, tegn og undre på deres møter, men Jesus måtte si til dem at han aldri hadde kjent dem. Sann tilbedelse uten lydighet er umulig. Bibelens første beskrivelse av ham som skapte ”himmelen, og jorden, havet og vannkildene” finner du i skapelsesberetningen, da Gud Fader ved og gjennom sin enbårne Sønn skapte alt. Da ble også tilbedelses- og minnedagen for skapelsen innstiftet, sabbaten – den syvende dagen i uken. Denne dagen ble senere plassert midt i Guds hellige lov og alle ble bedt om å tilbe Gud på denne spesielle ukedagen som minner oss alle om hvem som er den sanne Gud. Å bringe kristenheten tilbake til sann tilbedelse av den sanne Gud på hans sanne minnedag, er en integrert del av det evige evangelium alle må ta et standpunt til før det er for sent. Falt, falt er Babylon den store! (Åp. 14:8) Dette er det femte budskapet i det evige evangelium. Beskrivelsen fortsetter med forklaringen: ”Som har gitt alle folkeslag å drikke av sitt horelivs vredesvin”. Systemene, ideologiene, de falske kirkesamfunnene og menneskene som var aktive med å lansere et falskt evangelium, vil møte Guds dom. Merk deg at dette endelige oppgjøret med usannhet er en del av Guds evige evangelium. Gud har gitt seg selv oppgaven å finne og lede alle som er oppriktige, men som er fanget i hedenskap og falsk kristendom. Til det trenger han troende som kjenner dette evangeliet og er villige til å forkynne det. Pavekirken dro utrolig mye hedenskap inn i kristenheten og mange protestantiske kirkesamfunn tok imot i sin teologi flere av disse falske ideene. Reformatorene hadde uten tvil rett når de identifiserte pavemakten som den store skjøgen i Åpenbaringsboken. Det betyr at ”skjøgens døtre” har videreført arven fra skjøgen selv. Mange protestantiske kirkesamfunn har et oppgjør og en kursendring å være med på før de eier og forkynner innholdet i det evige evangeliet. Glem ikke at det er Gud som inkluderer denne advarselen som en del av evangeliet. Det er ikke opp til noe menneske å endre hans prioritering. I Åp.18:1-5 gjentas denne alvorlige appellen med ordene: ”Falt, falt er Babylon den store…. Kom ut av henne, mitt folk! For at dere ikke skal få del i hennes plager”. Ta mot til deg en kveld og bruk et par timer med å titte innom noen av eterens kristne TV-tilbud. Hvis du ikke blir sjokkert og hvis du sover søtt den natten, er det et dårlig tegn. Du vil sannsynligvis møte rå og utilslørt pengetigging, dette for å sikre Herrens rike og overdådige velsignelser til programmenes salvede profeter, slik at de kan nyte sine flotte hus med svømmebasseng og flyreiser på første klasse. Herren tar jo vare på sine, vet du. Videre blir du trolig konfrontert med store doser av usminket sjølskryt og åndelig egotripping. Du slipper nok heller ikke unna salg av horoskop-profetier, hvor donasjonens størrelse styrer hvor mye velstand og helse du garanteres. Forsøkene på budskapsforkynnelse som du måtte komme over, blir med få unntak gjerne bibeltamme prateprogrammer som gir minimalt av fast føde og sjelden tar opp noe å forholde seg til eller som leder seerne fra lys til lys.  Paulus advarte på sin tid mot et falskt evangelium. Apostelen beklaget forkynnelsen av en annen Jesus enn den virkelige, han som i sannhet var Kristus og Faderens enbårne Sønn. Han anklaget også noen i menigheten for å akseptere en annen ånd enn den sanne Guds Ånd og påpekte at de så gjerne lot seg påvirke av et annet evangelium enn det ekte, 2. Kor. 11:4. I dagens kirkesamfunn forkynnes stort sett nettopp budskapet om en Jesus som ikke virkelig og i sannhet er Guds enbårne Sønn. Videre ser du at onde åndskrefter herjer med de troende, men det defineres som påvirkning av Guds Ånd og du blir konfrontert med et budskap som ikke kommer i nærheten av å ligne bibelens evige evangelium. Konsekvensene av ulydighet (Åp. 14:9-11) Den sjette budskapet i det evige evangelium, er beskrivelsen av Babylons endelige ødeleggelse. Samtidig forteller Gud oss at alle som rives med i endetidens babylonbedrag, vil måtte dele skjebne med systemet de følger og lyder. Kristne som viser større lojalitet til det falske evangeliet og ubibelsk lære, kommer til å ta merket på tilhørighet som bibelen kaller ”dyrets merke”. De som lyder det falske blir her omtalt som at de tilber denne makten. Lydighet og lojalitet er en del av tilbedelse. Gud har til hensikt å tilintetgjøre alt det falske og han vil gjøre det ved sin gjenkomst. Alle må før den dagen ta et standpunkt for eller imot det evige evangeliet. Resultatet av å akseptere det sanne evangelium. (Åp. 14:12) Det siste og syvende budskapet i Guds appell, er en beskrivelse av dem som har tatt imot det evige evangelium og blitt forandret av det. Han forteller det rett ut slik at ingen behøver å misforstå. Slik omtaler Herren dem. Det er ”de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro”, Åp. 14:12. Det som skiller de som har akseptert det evige evangelium fra de troende som har avvist innholdet i dette evangeliet, et at de bl.a. holder fast ved Guds evige bud. De er så grundig forandret av Guds Ånd, at Herrens lov og vilje er skrevet inn i deres mentalitet. Lydighet er lystbetonet og kraften er fra Gud. Kristenheten har ignorert budene og blant annet forkastet lojalitetsbeviset på valget å tilbe, lyde og tjene ham, helligholdelsen av sabbaten, det fjerde budet i Guds hellige lov. Et standpunkt til innholdet i det evige evangelium må vi alle ta og konsekvensene av både å lyde Guds kall og å avvise det, er klart beskrevet i kapitlet vi her har studert. De har også det nye rikets grunnlov, Guds hellige ti bud, inngravert i sine sinn

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no