EN REISE I KAUKASUS

Verdens eldste sivilisasjon lå ikke i Sumer! Da arkeologien virkelig fikk sitt oppsving på attenhundretallet, var alle arkeologer og oppdagere opptatt av områdene i Midtøsten som lå under britisk og fransk mandat, og derved ga alle tillatelser til å grave. Tyrkia, som lå under ottomansk styre og Armenia, som lå under sovjet, var utilgjengelig.  Å grave koster penger, og de fleste land har ikke selv råd til dette. Pengesterke vestlige universiteter støttet og støtter fortsatt opp om gravinger i Israel, Jordan og Egypt. Dette bildet er nå i ferd med å endre seg. I sørøst Tyrkia oppdages nå etter hvert en  kultur som er eldre enn Mesopotamia i sør. I Armenia som nå er en selvstendig stat, er verdens absolutt eldste sivilisasjon oppdaget. Det passer svært godt med bibelens beretninger. På et av fjellene i Urartu (Ararat) landet Noas ark, og her bosatte de første menneskene seg etter vannflommen. Metsamor Kongeriket Metsamor ligger midt på den fruktbare Araratsletten på nordsiden av fjellet Ararat. Byen er oppkalt etter en elv som rinner forbi. Byens virkelige navn vet man ikke. Den omfattet et stort område og hadde etter hvert bymurer, bygget lik de vi finner f.eks i gamle Troja (cyclopic) og et citadel. Her finnes også ovale husstrukturer, fabrikker for metallurgi og underjordiske tunneller. Kunnskapen om utvinning av metall og tillaging av avanserte metall-legeringer var blitt gitt dem av menneskene de kalte førflommens ”guder”. Disse metall prosessene er det mest avanserte man noen gang har funnet fra den tiden. De tillagde gjenstandene var av gull, kobber og ulike typer av bronse, stryknin, mangan, sink, bly og jern! Metallgjenstander laget i Metsamor var veldig verdifulle og kjent over alt i de omkringliggende kulturer, ja helt til sentrale deler av Asia, Kina, India og Egypt. Stjerneobservatorium Verdens eldste kjente stjerneobservatorium er også funnet i Metsamor. Det var bygget av stein. Her studerte man stjernenes bevegelser og ut i fra det kunne man følge med på kalenderen. Stjernen Sirius har hatt en spesiell plass, akkurat som den hadde det i Egypt. Sannsynligvis har stjernens oppkomst på forsommeren indikert at et nytt år begynner. Også verdens eldste Zodiac (beskrivelse av flere stjernebilder) er funnet her og man tror i dag derfor at utviklingen av dyrekretsen har oppstått her. Det finnes ingen indikasjoner til å tro at de tilba stjerner og brukte stjernebildene til horoskop. Det kom senere i menneskehetens historie. I oldtiden hadde de ingen almanakk/kalender som vi har i dag. Skulle de finne ut måneder, år og årstider så hadde de ingen annen mulighet enn å se oppover. Tenk deg at et nytt barn blir født. Tidspunktet kan kun ses på stjernehimmelen. Solen går i bane gjennom et år. Når solen er i stjernebildet løven så er barnet ett år neste gang solen befinner seg på samme sted. Sol, måne og stjerner ble nettopp skapt står det i 1. Mosebok 1  for at vi skulle finne ut av tider og år.     Etter vannflommen hadde sannsynligvis jordens akse endret seg og årstidene med høst og vinter var ett nytt fenomen. Studier på stjernehimmelen kunne varsle vinteren og våren, slik at de kunne lage kalendre over når det var best å så. Stjernen Sirius varslet noe spesielt, når den dukket opp, kanskje et nytt år. Dette finner vi igjen senere i Egypt. Vi vet også fra gamle skrifter flere steder på jorden at folk på et tidspunkt endret kalenderne sine fra 360 dager til 365 + skuddår. Denne oppdagelsen ble nettopp gjort ved å studere stjernehimmelen. Hvilken by var dette? Da det ikke er funnet noen innskripsjoner med byens navn vet man ikke hva denne byen eller bystaten egentlig het. Men vi har lov til å gjette. Siden byen var så stor og rik må den ha vært kjent ved navn andre steder hvor innskripsjoner er funnet. Det mest nærliggende å tro er at det er bystaten Aratta som befinner seg her på Araratsletten, med Araratfjellet tronende i bakgrunnen. I innskripsjoner på både akkadisk og sumerisk finner vi dette området beskrevet. Enmerkar  fra Uruk (Erek) kaller seg ”utvalgt av Inanna i hennes hellige hjerte fra det strålende fjell.” Han ønsket å legge Aratta under seg og han ønsket at folket i Aratta skulle gi en gave i form av kostbart metal og smykkesteiner, for byggingen av en Abzu ziggurat til guden Enki i Eridu, i tillegg til en helligdom i  Uruk. Han sender en budbærer av sted til Aratta i dette oppdrag. I følge innskripsjonene må han passere 7 fjell for å komme dit. Det er interessant at kongen i Aratta, kaller Aratta for hjembyen til Inanna. Det armenske og iranske navn for Inanna er Anahita, og hun hadde en sentral plass i disse områdene. Tradisjon og innskripsjoner sier at hun kom fra fjellene. Religionsforskere har funnet en klar likhet mellom henne og Ishtar. På hebraisk het hun Astarte, og er godt kjent i de bibelske historier. Gravsted. Arkeologer har funnet et gravsted like ved som ble brukt av de første bosetningene her. Til nå har de funnet rester av 30.000 mennesker. Det er interessant å merke seg at i gravkulturen er det store likheter mellom Metsamor og Egypt, ved at de gravla de rike og noble menneskene for seg selv akkurat som i Kongedalen utenfor Luxor i Egypt. En del av Urartu og senere Armenia Byen har vært bebodd i flere årtusener. De tidligste bosetterne her var huritter. De hadde bare bystater på samme måte som resten av områdene i Sumer og Mesopotamia. En leder (konge) hadde overoppsynet med en befolket by og omliggende land brukt til beite og dyrking. Det første riket som samlet alle bystatene i dette område var Urarturiket. Det strakte seg etter hvert langt i omkrets og omfattet dagens Armenia, nordvestlige deler av Iran og Sør-øst Tyrkia med grense mot det assyriske riket. Bibelen nevner Urartu, da sønnene til kong Sankerib som drepte sin far, rømte hit. Da lå hovedstaden i byen Van i Tyrkia i dag.  Metsamor vokste etter hvert i omkrets og rundt 11 f.Kr. regner man med at det bodde ca. 75.000 mennesker her. Da var byen blitt en del av det armenske kongeriket. Innskripsjoner funnet i utgravingsområder i byen viser at de hadde utviklet en egen skrift så tidlig som 2000-1800 f.Kr.  “Metsamor innskripsjonene” har en viss likhet med et senere alfabet Mange andre kulturer er funnet nær Aratgatzfjellet, Geghama Ler etc., men det er få steder som ennå er utgravd.   Armenia i nyere tid           To apostler tok kristendommen til Armenia etter Jesu himmelfart. Armenia på denne tiden omfattet store deler av øst-Tyrkia. Det er gammel tradisjon som sier at Taddeus og Bartelomeus (Natanael) kom hit og evangeliserte i Armenia. De ble tatt godt i mot av noen men ikke av flertallet. Senere led de martyrdøden her. Jesus sa om Natanael: “Se, en sann israelitt som det ikke er svik i!” Han var fra Kana, nabobyen til Nasaret. De dro på sin første misjonsreise da Jesus sendte de ut sammen med de tolv. Den gang fikk de av Jesus beskjed om å ikke gå til hedningene og ikke til samaritanerne. De skulle derimot gå til de fortapte av Israels hus. Kanskje var det  nettopp det de fortsatte å gjøre da de etter Jesu himmelfart dro nordover mot Armenia. Genetisk forskning viser at armenerne har mye likhet med jødene. Kanskje har de mye av de ti tapte stammer i seg, som nettopp ble plassert i sydlige deler av Tyrkia og i de mediske fjell. Senere sier historien at de dro nordover, forbi elver og fjellpass. Den armenske kirke i dag har falt langt ifra apostlenes lære og tatt opp i seg mye hedenskap, med mye bruk av symboler fra soldyrkelsen i gudstjenesten. Kirken har også, i hundrevis av år, vært opptatt med politisk engasjement som mange kirkesamfunn også er i dag. Armenia under Sovjetunionen. Menneskene i Armenia er fantastiske, gjestfrie og inkluderende. Med untak av to år etter annen verdenskrig har Armenia ikke vært et selvstendig land siden før de ble lagt under Romerriket.    Erobrere har kommet og gått, romere, persere, mongolere, tyrkere og 70 års sovjetstyre har satt sine dype spor. Armenia er et fattig land, med noen få nyrike i eksklusive, lukseriøse boliger. Først massedrap og fordrivelse i 1915 og så rett inn i nærmere 70 år under Sovjeunionen og undertrykkelse av initiativ og personlig egasjement. I sannhet et prøvet folk. Katholikosene (religiøse lederne)  i landet hadde alltid holdt med det ”kristne” Russland og alliert seg med dem mot Iran og mot Tyrkia. Uten å komme i fare for å bli for politisk, er det lett å kjenne igjen de bibelske aspektene. Da nordriket Israel flørtet med sine “elskere” Assyrerne, ble de til slutt tatt av Assyria. Russland og Sovjetunionen ble ingen velsignelse for Armenerne. Men hvor lett er det ikke å gjøre det samme! I frykt for en dominerende nabo allierer vi oss med en annen. Bibelen sier at vi kun skal alliere oss med Gud og at vi kan stole på Ham. Dagens Armenia Det første som møter oss på vei fra flyplassen og til hovedstaden var alle nattklubbene og spillebulene langs veien. Det gjorde meg trist. Det gjorde meg ennå tristere senere å se den enorme fattigdommen i landet. Sammen med fattigdommen var det den dårlige helsetilstanden som gjorde størst inntrykk. Gjennomsnittlig levealder var 55 for menn og noe høyere hos kvinner. Vi møtte en relativt ung kvinne som mistet sin mann for 5 mnd siden. Han døde av slag da han diskuterte med naboen. En av grunnene til den lave levealder fikk vi vite, var at de ikke har råd til å gå til lege, selv for de minste infeksjoner. Andre grunner er høyt forbruk av tobakk og kaffe. Den stor oppmuntringen i Armenia var det fantastiske folket vi møtte. Det rike vesten har ikke tatt vare på gjestfrihet og gavmildhet. Men her flommet det nesten over av invitasjoner akkurat som hos kurdere og tyrkere på andre siden av fjellet. Særlig så vi det på landet. Vi besøkte Adventkirken på Sabbaten, og var der invitert til å synge norske evangeliske sanger. Lederen for adventistsamfunnet i landet tok gitaren med til hotellet vårt kvelden før og fikk øvd oss inn.  Forsamlingen sang med der de kunne. Entusiasmen og sanggleden var stor.   I forsamlingen møtte vi mange interessante personer. En av dem var Edgar. For ca. 4 år siden var han en kjent komponist og sanger i Armenia, men så fikk han leukemi. Han reiste til Tyskland for å få behandling, men det var for sent. De kunne ikke gjøre noe annet enn å sende han hjem for å dø. En natt en stund etter dette hadde han en sterk drøm med et ennå sterkere budskap. Budskapet var svært personlig så det delte han ikke med oss, men han fortalte at han i tillegg fikk en visshet om at han var blitt helbredet. Neste dag følte han seg helt frisk og tok en tur til Tyskland noe senere for å få det bekreftet. Selvfølgelig førte dette også til hans omvendelse, og han er i dag at aktivt medlem av menigheten. I tillegg har han stiftet et fond for å hjelpe leukemirammede i Armenia. I oktober 2008 hadde han en stor konsert i Jerevan med innsamling av penger til fondet som mål. Han skriver og komponerer fortsatt sanger, men nå med et kristent innhold. Det stopper ikke andre sangartister i å bruke sangene, forteller han glad. Dersom du vil gi støtte til helsehjelp til fattige i Armenia så se siste side.  Ledelsen i Adventkirken har opprettet en egen konto og har lovet å distribuere pengene slik at de når de trengende til legehjelp og medisiner m.m. Ingen dyre mellomledd, lønn eller flyreiser! Pengene går direkte! Rapport vil bli formidlet gjennom Mens Vi Venter. Kilde: http://www.angelfire.com/hi/Azgaser/Metsamor.html

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no