MENIGHETSVEKST - EN
HISTORISK OVERSIKT
 

Det fleste kirkevekstopplegg møter mennesker der de er og fortsetter med bare og nettopp det. På pinsefestens dag ble folket konfrontert med Guds sannhet. Det klare og utfordrende budskapet disiplene forkynte, ble ikke kamuflert, tåkelagt eller nedtonet for ikke å støte noen eller for å unngå at tilhørerne skulle oppdage sitt behov for oppgjør, vekst og endring. ”Han var deres Messias”, sa Peter. ”Dere slo ham i hjel i det dere naglet ham til korset ved lovløse menneskers hender”, Ap.gj. 2:23.37.  Det står at denne sanne og nødvendige informasjonen ”stakk dem i hjertet og de sa: ”Hva skal vi gjøre, brødre”? De ville aldri spurt om en utvei og en løsning på sin tragiske åndelige tilstand i forhold til Gud, om disiplene hadde tilpasset, moderert, liberalisert, pyntet på eller på annen måte gjort budskapet tamt og ufarlig. Guds Ånd kunne nyttiggjøre seg den klare forkynnelsen og det ble vekkelse. Mange tusen ble omvendt. Slik fungerte og fungerer ennå unormal, overnaturlig, guddommelig og mirakuløs menighetsvekst. Dette er det eneste opplegg for menighetsvekst Gud kan velsigne, siden alle får møte Guds prinsipper og hans sannheter. Vi gjør et sprang i tid. Den første dynamiske kristne bevegelsen var blitt et tungrodd og lederstyrt kirkesamfunn. Strategiske og politiske vurderinger ble gradvis mer påtrengende, enn kallet om å etterfølge Jesu og disiplenes lære. Volum ble prioritert høyere enn kvalitet. Målet fikk rang over midler og metoder. Flertallet tilba solguden og jødefolket ble foraktet. Da ble det strategisk og kirkepolitisk smart å innføre soldagstilbedelse i kristenheten i stedet for å helligholde Bibelens Sabbat, for derved å favorisere soltilbederne og skape avstand til jødene. Andre endringer skapte stadig større skille til den opprinnelige kristendommen. Dette var begynnelsen til den etter hvert så populære menighetsvekst-metoden som i dag kalles ”søker-vennlig” eller ”søker-sensitiv” evangelisering. Ideen er at menighetens opplegg tilbyr folket det de liker. Etter hvert reiste Gud opp reformatorene, slik at prosessen tilbake til en forkynnelse av Ordet kunne innledes. Til enhver tid og i hver generasjon var det noen trofaste som ikke lot seg forføre, men de ble ikke særlig synlige i den tradisjonelle kirkehistorien. De benyttet ”Bibel-vennlig” og ”sannhets-sensitiv” forkynnelse i sin evangelisering. Det var et langvarig arbeidet å finne tilbake til Bibelens sanne lære og anstrengelsen er ennå ikke avsluttet. Noen kirkesamfunn gjorde sin del av reformasjonsarbeidet, deretter ga de opp slik at andre måtte plukke opp trådene og fortsatte der de slapp. Andre begynte godt, men ble infiltrert av fienden, og slo seg etter hvert sammen med dem som sto for ubibelsk lære. Vi foretar ennå et tidssprang, helt opp til en av de mest populære av alle menighetsveksteksperter, namlig Charles Finney, (1792-1875). Han blir av mange hyllet som den største av dem alle, og regnes som ”kirkevekstens far” av Fuller Institute of Church Growth, av Robert Schuller fra ”Crystal Cathedral, av Norman Vincent Peale, og selvfølgelig av Bill Hybels fra Willow Creek og av kirkevekstfantomet Rick Warren. Hvorfor hyller de alle Charles Finney? Fordi han ga dem løsningen og oppskriften på hurtig, effektiv, målrettet og dynamisk kirkevekst. Han blir også av noen kalt oppfinneren av den kristne pragmatismen. Her er noen av denne guruens paroler som de fleste senere kirkevekstprogrammer prøver å leve opp til: ”Kirkevekst er et rent horisontalt ikke vertikalt fenomen. Vi bryr oss ikke noe om hvilke metoder som benyttes, det er resultatet som teller. Det er ikke noe i den kristne religionen utenom det som er å finne i naturens orden. En vekkelse er ikke i seg selv et mirakel og er ikke på noen måte avhengig av noe mirakuløst. Det er kun et psykologisk og filosofisk resultat av å benytte den rette teknik”. En Trojansk hest?              Gjennom flere av de mest populære kirkevekstkonseptene tror vi at menighetene infiltreres av en falsk kristendom. Metoder formidler alltid teologi. Også det populære Naturlig Kirkevekst programmet hevder at opplegget fungerer selv om en menighet forkynner ubibelsk og falsk lære. Det er altså ikke Guds Ånds påvirkning som skal styre prosessen, det er metode og teknikk. Både Charles Finney, Robert Schuller, Rick Warren og Bill Hybels begynte sine megakirker ved å lage en spørreundersøkelse. Hovedspørsmålene var å finne ut hvorfor folk flest ikke gikk i kirken. Det flertallet indikerte at de ikke syntes om, ble ganske enkelt fjernet fra menighetens aktiviteter. I spørreundersøkelsen ble også alle spurt om hva de ønsket skulle være en del av en menighetens tilbud, for at den skulle bli attraktiv for dem. Det de fleste etterlyste, ble tatt med i menighetens program. Derfor kom også flere til menighetene og de vokste i medlemsantall. Enkelt er det ikke? Søker sensitive metoder fungerer som regel bra, siden mennesker får det de lyster etter. Vær oppmerksom på at vi ikke på noen måte trekker disse kirkeledernes motiver i tvil, det er metodene og den labre bibelkunnskapen vi påpeker.  På pinsefestens dag.        Til en stor folkemengde forkynte Peter: ”Han ble forrådt og dere slo ham i hjel i det dere naglet ham til korset ved lovløse menneskers hender”, Ap.gj. 2:23. Var dette en Søker Sensitiv framgangsmåte? Nei, forkynnelsen var Sannhets Sensitiv. ”Her gjorde Peter en kjempefeil”, vil nok mange kirkeveksteksperter si, ”han fordømte tilhørerne og det er en fullstendig utilgivelig fremgangsmåte. Slikt blir det i hvert fall ingen vekst av”. Sannheten er at Peter ikke fordømte noen men han ga en klar, riktig og bibelsk bedømmelse av deres holdninger og atferd, samtidig som han påpekte hva deres valg ledet til. Han prøvde ikke å bagatellisere deres alvorlige synd og feilvurdering, men han viste at han tok dem på alvor og ville dem vel. Han demonstrerte at han var motivert av ekte kjærlighet som vurderte framtidige konsekvenser av feilvalg. Han brydde seg om dem med så stor kjærlighet, at han så lenger enn bare til nuet. Det er meget godt demonstrert at de fleste kirkevekstopplegg møter mennesker der de er og fortsetter med nettopp og bare det. De frammøtte blir beroliget med de valg de har tatt og den tilstand de er i og vil vanskelig se behovet for oppgjør, vekst og endring. Da får heller ikke Guds Ånd noe å arbeide med når mennesker skal påvirkes og ledes videre. Det er vanskelig å foreta et valg hvis du ikke kjenner til hva de alternative valgene leder til. På pinsefestens dag kjente de ikke til nødvendigheten av å endre mentalitet, før Peter viste dem konsekvensene. Har de som berømmer den Søker Sensitive metoden rett når de hevder at synliggjort sannhet hindrer mennesker i å ønske mer informasjon? Nei, de tar feil! Herren verken manipulerer eller tvinger noen, derfor må det være tanker, behov og ønsker hos et menneske som blir Åndens utgangspunkt for neste trinn. En klar utfordring og en sann beskrivelse av virkeligheten, vil ofte skape slike tanker, behov og ønsker. De fleste Søker Sensitive metodene gjør mennesker lunkne, selvtilfredse og sløve. Da ser de ikke behovet for endring i eget liv. Hva var folkets respons da Peter benyttet den Sannhets Sensitive metoden og fortalte dem rett ut hva de hadde gjort? Begynte de å forsvare seg? Opplevde de forkynnelsen som et angrep? Avviste de disiplene? Tok de igjen ved å kritisere dem? Det står at det direkte budskapet; ”stakk dem i hjertet og de sa til Peter og de andre disiplene; Hva skal vi gjøre, brødre”?  Hvis Peters forkynnelse hadde fulgt den Søker Sensitive oppskriften, ville kanskje deres respons vært: ”Fint, da står nok alt bra til med oss, siden Peter vektlegger, roser, bekrefter og berømmer alt det som er fint og bra med våre holdninger og vår ideologi”.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 53 (16. årgang) 3 / 2008

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no